Det går altså rundt så mye sure uhøflige folk. Hva er egentlig gleden i det?

Har man det egentlig bedre med seg selv ved å være gneldrete, grinete, sur og generelt uhøflig mot alt og alle rundt seg?

Hvorfor ikke heller prøve å være høflig og hyggelig? Det kunne jo hende man likte det såpass godt at man fikk det bedre med seg selv og.

Annonsørinnhold

Vårens kuleste sneakers til henne

Man kan jo begynne med noe så enkelt som:

-slippe frem folk i trafikken

-bruke blinklys i god tid for å hjelpe andre trafikanter

-gå over gata i greit tempo, ikke subbe over

-møt mennesker med et smil…selv om du ikke kjenner de

-si “hei”, “ja takk” og “nei takk” som det aller minste i møte med andre mennesker

-når en butikkansatt sier «ha en fin dag», «god kveld» eller «god helg», si det tilbake da vel.

-kutte ut telefonsnakk når man står i kø i kassa

-ikke legg beslag på mer enn ett sete på bussen

-vær oppmuntrende istedenfor negativ kritisk

-prøv å gjøre andres dag bedre… så blir garantert din bedre og

Det viser seg å være svært overraskende for mange, det å bli vist høflighet, men kanskje smitter det litt av på andre hvis bare mange nok viser høflighet og respekt for andre mennesker. Jeg ser jo at mange ikke er vant til at jeg møter deres smil med et smil, deres høflighet med min høflighet samt mitt “tusen takk” for deres utførte jobb for å gjøre min dag bedre etc.

Men igjen; Hvor vanskelig er det egentlig å si takk og smile?

Det er min personlige mening at mange rett og slett har glemt bort at oppdragelse også betyr innførsel i simpel folkeskikk. Det å oppføre seg ordentlig mot andre mennesker kan kanskje virke håpløst til tider, men jeg tenker at om bare mange nok drar med seg folkeskikken fra begynnelsen av så kan vi få et hyggeligere samfunn.

Prøv å være høflig, blid og hyggelig… Det kan hende du liker det.

Dette innlegget er selvsagt lov å dele om man ønsker 🙂