Det er ikke så ofte jeg blir sittende å se på vanlig tv på kveldstid, men innimellom skjer det jo. Her om dagen var en slik dag. Jeg ble riktignok sittende en stund å flippe kanaler for det er liksom bare så mange ganger man orker se den samme episoden av Friends, Grensevakten, Two and a half men, Storage Hunters etc etc..
For engang skyld, og det er faktisk lenge siden, så var jeg klor hakkendes gæren og involverte kanalvandringen helt ned på tallene 1, 2 og 3 som er krinken sine numre. Etter ca 7 ganger gjennom hele tallrekka fra 1 til 23 stoppa jeg så på et program på Nrk1 som het “Hva feiler det deg?” som ble ledet av lookalik’n til bloggeren Pappahjerte.
Barn har all verdens barnetvkanaler. Ungdommen har Paradise Hotel og Ex on the beach. Voksne har sport og matlagingsprogrammer. Hypokonderne har dette programmet. Ikke misforstå, de som er med på programmet har vært reelt syke de, men det å finne frem til hva som feiler de (som 2 lag skal gjøre) er en fråtsing i diagnoser og mulige sykdommer som er rene julekvelden for enhver person med hang til å få all sykdom det går an å google seg frem til.
Jeg ble faktisk sittende å se litt på dette programmet, for i motsetning til andre type “lege-programmer” så får man ikke i dette programmet sykdommer og tilstander vist på skjermen på samme måte som i andre sykdomsprogrammer. Lagene var flinke de. Kor-laget (som sang masse) kunne bruke internett mens lege-laget selvsagt måtte finne ut av alt uten hjelpemidler.
Det var midt i dette programmet jeg kom på et innlegg jeg skrev om dagen da vår familie alle sammen var samlet i stua og holdt på med vårt og fruen og jeg tok et skjebnesvangert valg om å se på “Pinlige sykdommer på tv!. Innlegget kommer under her:
Et brunøye midt i fleisen..!!
Tirsdager er det Gallagherske hjems ikkenoedag. Ingen skal på trening, ingen skal generelt egentlig noe sted. Tirsdager er kort og god dagen da vi fire roer oss skikkelig ned og slapper av. Vi lager og spiser middag samlet, det vaskes klær og gjøres husarbeid selvfølgelig, men det er kort og godt en latsabbedag. Dessverre har tv-selskapene også funnet ut at tirsdager er en møkkadag å sende noe skikkelig på tv, så man må rett og slett konkludere med å si at tirsdager er ikkenoedagen på tv også.
Tirsdagene er ikke som før da det var Finsk fjernsynsteater klokka 20.50 på Nrk. Da vi kunne benke oss foran tv’n med saft og popcorn og se finske menn og kvinner sitte i saunan og daske seg med bjørkekvister og mumlebrumle uforståelige ting, mens vi satt med øra på stilker og forsøkte å få med oss om det ble sagt “Ei Saa Peitaa”…som jo var det eneste vi kunne på finsk utenom yksi kaksi. De finske damene hadde så mye hår under armene at de kunne knyte det sammen foran brystet og skape et naturlig puppeoppheng, og skrittet var så behåret at tilogmed Brødrene Dal hadde rota seg bort inni der.
Nåvel…
Tirsdag kveld var tiden kommet for å legge vekk alt arbeid. Legge vekk tanker på vask, rydd, regninger og annet rask og kun plante rompa i en ganske så god og bløt sofa med et glass rødt stående innenfor rekkevidde. En rask titt på tv-menyen avslørte at om vi ikke kunne samles om rusk, rask og tull fra OL så var det absolutt ikkenoe interessant på tv…..vel, rent bortsett fra Pinlige Sykdommer på Nrk3. Så avgjørelsen ble tatt, selvom gutta var i stua, spillende minecraft eller noe i den duren, så skulle lisenskronene for en gangs skyld komme til nytte. Nå skal vi se på lærerik tv. Dette kan vi vel se på sa Fruen.
Introen på Pinlige Sykdommer starter, det er musikk og endel bilder av caser de tidligere har gjort og sett. Ungene våre følger ikke med i det hele tatt, de spiller Minecraft. Vi ser byller på størrelse med tennisballer sittende på unevnelige steder. Det er snorkere med lyd så høy at Kielferga virker som en gummibåt med leketut. Det er mennesker med verkende sår som har tusla rundt med det i ti-år. Det er vorter både her og der og med behåring…heksa i Hans & Grete virker plutselig snasen. Det er folk med tenner som ser ut som de er kastet inn i munnen fra god avstand. Ungene våre får ikke med seg noe av dette. Men så starter programmet:
Case 1…
En mann kommer inn og forteller at han har hatt diare i 10 år, at han innimellom driter på seg, at han innimellom må stoppe bilen og hive seg inn i skogen og sleppe seg løs, at han har gått rundt med dette problemet i 10 år. DETTE får ungene med seg…glatt…
-jeg aner uråd….ser meg rundt… hvor er fjernkontrollen….
-legg deg på benken der borte sider den kvinnelige doktoren….så skal jeg ta en titt..
-jeg ser meg febrilsk rundt…begynner å svette…løfter på puter…Hvor er fjernkontrollen..
-men jeg er ikke rask nok…
-der…på tv… nærbilde….skikkelig zoomet… brunøyet… slettes ikke vakkert…
-ungene bare “Paaaaaaaaaaaappaaaaaaaaa…….æææææææææsj……”
-fruen bare “Jiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiim……..byyyytt kaaaanaaaaal….”
-jeg bare “hvor i svarte er den forbanna fjernkontrollen daaa….. ahh… der…!!!”
…………og nå, sport…
Like ille som de skrekkelige nærbildene man ofte har fått på startsiden sol.no. Kviser, hudormer,soppbefengte negler og alskens ufyseligheter sterkt forstørret. Jeg har ikke fobi, men det er jo like før man får det. Det er nok en mening med at synet vårt ikke er superskarpt! Men når de tar sylskarpe bilder og zoomer i vei…djeeez. En stund var jeg møkklei alle rumpene der også, pluss en del puppekløfter. Det er jo bare dr*testellet og melkestellet til mennesker. Jeg klikker da virkelig ikke på en link pga ei damerumpe. Det er ikke bare menn og lesbiske som er på nett…. 😀
må jo innrømme at mange av de forsiderompene er flotte greier..men har enda ikke A) klikket på en link, eller B) kjøpt en tights på grunn av de.