IQ er no dritt – men humor blir det

Brevet fra en mor til sin nylig utflyttede sønn.

Kjære gutten min. Nå skriver jeg skikkelig sakte fordi jeg vet du ikke klarer lese så fort.

Nå bor vi ikke der vi bodde når du flytta hjemmefra. Far din har lest i avisa at de fleste ulykkene skjer hjemme, så derfor har vi flyttet. Jeg kan ikke fortelle deg den nye adressen vår for de som bodde her før oss tok med seg husnummeret for å slippe å bytte adresse.

Huset er skikkelig fint. Det er til og med vaskemaskin her, men jeg er ikke sikker på at den fungerer slik den skal. Forrige dagen la jeg klær i maskinen og dro i snora og jeg har ikke sett dem siden. Det er også to lokk på maskinen men vi har ikke bruk for dem for maskinen står på badet. Det ene lokket bruker vi i stedet som skjærefjøl. Det andre var det et svært hull i så det har vi brukt til å ramme inn bildet av bestefaren din.

Været er bra nå. Det regnet bare to ganger i forrige uke. Den ene gangen regnet det i fire dager men den andre gangen regnet det bare  i tre dager.

Onkelen din, han Jonas, sa at frakta på jakka du ville vi skulle sende til deg ville bli meget kostbar. Han mente det kom av de tunge knappene. Derfor har jeg klippet bort knappa og stukket dem i innerlommen.

Søsteren din har akkurat fått en onge. Jeg vet  ikke om det er gutt eller jente enda, så jeg kan ikke fortelle deg om du har blitt onkel eller tante.

Faren din låste inn nøkla i bilen i går, så broren din og jeg ble sittende i bilen i nesten to timer til Falken kom og brøt opp døra slik at vi kom oss ut.

Han onkel Harry datt oppi ei tønne med hembrent i forrige uke. De prøvde å få han opp igjen, men han bare gliste og ville ikke opp. De prøvde og prøvde, men til slutt så druknet han. Han ble kremert og brenner visst enda.

To av kameratene dine, han Kennet og han Ronny, druknet også i forrige uke. De satt bakpå planet på en Pick-up som kjørte uti elva. Begge druknet fordi de ikke fikk opp baklemmen på planet.

Ellers har det ikke hent noe særlig i det siste. Jeg får håpe at jeg har skrevet sakte nok nå da, så du klarte lese, og så får du ha det bra gutten min.

Kjempestor klem og hilsninger fra mamma.

PS Jeg skulle ha sent med noen penger, men jeg kom ikke på det før etter at jeg hadde limt igjen konvolutten og satt på frimerke.

(takk til den person som fant på denne teksten. Den var på en type dialekt, jeg har bare bokmålisert den)

 

0 kommentarer

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg