Nok en gang har altså ishockeyen blitt rammet. Det er nesten komisk at det i år igjen ble krampespilt fotball til midt i desember, med masse folk på tribunen, og så mer eller mindre dagen etter fotballen var ferdig er det skikkelig alvor og idretten må stenges/begrenses.
Ikke misforstå, jeg er ikke uenig i tiltak for å begrense smitte, jeg synes bare tidspunktet er fryktelig snodig.
Vi fikk altså ett sett nye tiltak på en dato… Noen dager senere var fotballen ferdig… og da måtte vi få nye tiltak. De forrige tiltakene hadde vel strengt tatt ikke hatt mulighet til å begynne virke før man sa at de ikke virker og vi må ta i mye mer…
Nåvel..
Fjordkraftligaen og Bambusaligaen får altså spille videre, dog kun med 50 tilskuere. I en hall som tar 2-300 synes jeg det forsåvidt er innafor mht avstander osv.. men i haller som tar mange flere er jo det bare for dumt. Man kunne godt ha hatt egne regler for disse to ligaene som ga mulighet for mange flere med godt smittevern ivaretatt.
Men ishockeyen som rammes er så mye mer enn elite
Det er skøyteskoler der mange barn får sine første opplevelser på is. Litt vaklende i starten..øynene mer bort på mamma og pappa ved vantet enn på isen og de rundt seg. Den aller beste vennen ute på isen er en pingvin… en god og stødig pingvin. En venn man gjerne slipper tak i i det øyeblikk det blir lek og man glemmer at man har skøyter på bena.
Det er hockeyskoler der de som fanges av interessen for ishockey får sine første opplevelser med kølle og puck i “ordnede former”. Det er fortsatt mye hauk og due samt fokus på at man skal kunne gjøre hva som helst med skøyter på bena. Det å gå på skøyter og ha med puck er noe man skal leke seg til å kunne.
Det er alderslag innenfor barneidrettsbestemmelser der man har begynt å komme seg inn mot det å trene ishockey, dog lagt opp som lek og morro i de yngste klassene. Man har stafetter og slalomløyper, alt med tanke på at alt man gjør ute på isen mht skøytegåing skal gå automatisk. De aldersbestemte lagene spiller turneringer og etter hvert seriekamper, noe som er med på å krydre det å være med på et hockeylag. Det spilles tutehockey for å sikre at alle som trener og er med skal få spille like mye.
Det er aldersbestemte lag fra 13 år og oppover som virkelig trener hockey. Det er barmark før trening samt evt fys etter istreningen. Man begynner lære å bli en hockeyspiller, samt det å være en del av et lag. Man lærer at man vinner ikke kamper alene…noe man kanskje opplevde i de yngste klassene fordi man var tidligere utviklet enn de andre skøytemessig.
Det er seniorlag i alle mulige divisjoner der ute. Alt fra spillere som lever og ånder for ishockeyen til spillere som har det som en hobby man er med på når hverdagen tillater det. Felles for alle er at man elsker denne sporten for det den er.. fysisk, tøff og ærlig.
Det er veteranlag og mosjonslag. Eks-spillere og supporter-spillere. Det finnes et utall av spillere som egentlig aldri nevnes noe sted. Annet enn kanskje av en sønn eller datter som står og skal takke de som er ansvarlige for at de har blitt suksessfulle. Disse spillerne er verdifulle for alle klubber. De vet hva hockey er, de vet hva som må gjøre, og de stiller stort sett alltid opp for sin klubb. Dette er spillere som tar til takke med de dårligste treningstidene i hallen i Norge nettopp fordi de vet at det må være slik.
Felles for alle er at nå har idretten vår blitt stengt ned igjen. Joda, elite får spille enn så lenge, men for de aller fleste er ikke elite-ishockey det som teller. Det som teller er å komme på trening. Sitte i garderoben å snakke, fleipe, tulle og beint frem juge på seg fine mål forrige trening eller på en trening i fjor, Sitte i garderoben å snakk som NHL-matcher natta før, Zucca-straffer etc.. Det er et miljø man savner når det tas vekk. Har man et elitelag i klubben går selvsagt praten om deres prestasjoner.. hvem, hva, hvorfor osv.. og selvsagt “det der kunne selv jeg klart”…
Nå er det ikke slik. Joda, man kan trene.. men man får ikke skifte eller dusje i garderoben. Det tar vekk mye av gleden. Man skal helst ikke være mer enn 20… som jo da betyr 2 målvakter og 9 på hvert lag.. Du har ikke satt deg mye inn i hockey som “idrettsminister” når du klarer sette 20 som tall gjeldende også for hockey.
Jeg har dessverre liten tro på en full åpning igjen i januar. Det kan hende det slippes litt opp, men jeg tipper at dette er nok en sesong med amputert antall kamper og gjennomføring.
De voksne divisjonsspillerne takler nok dette bra. De spiller stort sett alltid uansett. Veteraner og mosjonister likeså. Men, jeg er redd for hva som skjer med de yngste.. med tilveksten og frafallet?
Hvor mange slike stenginger tar det før en liten pjokk (hva er tilsvarende ord på en jente, for det gelder de og) har svingt interessen fra ishockey til en eller annen utendørsidrett som ikke stenger ned hver vinter?
Om ikke jobben med rekruttering var hard nok fra før…
… og så kommer våren og fotballen skal igjen i gang
Ps!
Jeg skrev denne “Hvorfor får vi ikke større bredde i ishockeyen?” for et par år siden. Jeg tror den trygt kan børstes støv av igjen nå. For jo lenger vi er stengt ned, jo mer aktuell blir denne igjen.
Vi har vel allerede sett resultat av de nedsteningene som har vært. Det er frafall både i fotballen og ishoæockeyen som vi er knyttet til i bredde. Vi har mista lag og jeg er oppriktig bekymret for om klubben består qlik at poden vår kan fortsette med hockey Så enda en sesong med nedstening kan ta brodden av interessen for den idretten som faktisk er wn vinteridrett. Krysser fingre for en kald vinter med mulighet for is ute, overalt, som i fjor.
Ja, vi får håpe at det legges is “over alt” fra kommuners hold denne vinteren.. og pushe på der vi kan for at de skal gjøre det