Media: Bruk journalister som kan hockey til å skrive om hockey.
Norge er igjen i et vm og skal møte de store nasjonene i gruppespillet. De skal også møte nasjoner mer like oss selv, men selv de er vanskeligere i et vm enn i treningskamper/oppkjøringskamper for nå teller det. Det gjelder å vinne, få poeng, og da er plutselig veien til mål verre enn når det ikke er fullt så viktig. Motstanderne er fullt fokusert, de “eter” pucker om de må, og de gir null gratis.
Norges gruppe består dette vm av Norge, Russland, Tsjekkia, Sverige, Sveits, Latvia, Østerrike og Italia.
Kjære journalist som vanligvis dekker fotball og sånne kjedelige greier, men som blir utskremt av redaksjonen til å dekke norges kamper: Nå skal jeg bryte dette ned litt for deg:
Russland, Tsjekkia og Sverige er lag vi mer eller mindre aldri har nubb mot i vm. Vi klarer å stjele til oss et poeng eller to en gang i mellom, men å slå disse lagene jevnlig når det teller gjør vi ikke. Dette vet alle vi som driver med hockey. Det er ikke noe “sensasjon” at vi taper med 4-5 mål mot disse lagene. Det handler mye mer om hva laget tross alt får til som en forberedelse til kampene mot de andre motstanderne i gruppa. Den dagen Norge vinner mot alle disse motstanderne i samme vm er samme dag som Dan Børge Akerø kommer på tv med flatt hår.
Sveits er et lag vi pleide spille jevnt mot, og tilogmed vinne jevnlig mot. Det kan vi med flaks gjøre nå også, men slik situasjonen er pr i dag så vil Sveits vinne de fleste av 10 oppgjør lagene imellom. Mye er sagt og skrevet om Sveits og hvordan de har lagt opp serien sin..det skal jeg ikke gå inn på her.. følgen er uansett at Sveits de senere år har kjempet i toppen mens Norge stadig vekk spiller for å unngå nedrykk på grunn av sin ishockeysatsning.
Latvia, Østerrike og Italia er de lagene Norge “må vinne mot”. Her kan du, journalist, få bruke de fete bokstavene om Norge taper, for mot disse lagene skal Norge ta poeng for å overleve i A-vm. Norge har vel både vunnet og tapt mot alle disse tre de senere år så ingenting er gitt her heller. Det er dette som blir de spennende kampene, joda, mot de fire tidligere nevnte er det selvsagt også spennende, men ingen med litt hockey i blodet forventer at Norge skal vinne de kampene. Det gjør/håper vi om disse tre kampene.
Hva er det Norge er opp imot?
Norge har vel sånn ca 50 ishaller å tilby barn og voksne. Vårt naboland Sverige har ca 360 ishaller. I fjor var tallet 157 haller i Tsjekkia og 316 i Russland. Når man så vet, for Norge sin del, at mengden av ishaller finnes på østlandet så vet man at man har en lang vei å gå.
Norges motstandere krydrer lagene sine med spillere fra NHL og KHL (altså Usa/Canada og Russisk hockey) mens Norge stort sett har spillere i Sverige og Norge. Dette gjør at Norge spiller mot lag og spillere som daglig lever et helt annet liv enn de fleste av de norske spillerne gjør.
Hvordan kan Norge bli en etablert A-nasjon som kjemper i topp?
Det er det store spørsmålet. Hva kan man gjøre? Svaret på hvordan vi kan få enda flere til å spille hockey, dvs få enda flere breddespillere som igjen skaper enda flere elitespillere med riktig satsing etc ute i klubbene er enkelt:
Vi må ha flere ishaller, isflater, løkkehockeybinger etc.
Dette har selvsagt blitt sagt av mange. Mange planer er også lagt, men har strandet pga økonomi. Det er nettopp her Norge feiler stort tenker jeg. Det har jo vært en tendens til at planer om ishall ofte ender i planer om en ny “DNB-Arena eller Jordal”.. Det er jo ikke nødvendig. Det mindre byer og steder trenger er en “treningshall”. 4 vegger og tak, 3-.4 garderober og tilskuerplass til noen hundre. Det holder i massevis. Det er et sted man kan gå på skøyter man trenger, ikke en t-skjortehall eller hall med restaurant osv. “kalde haller” er også billigere driftsmessig.
Det er faktisk heller ikke forbudt å gå på skøyter ute. Vi på Ringerike hadde jo ikke noe annet enn utebane frem til 1989 (natur-is til 83). Hva med å tenke liten bane ute i nærheten av ishaller? Det går jo an å trene på en utebane i tillegg til inne på vinterdager dette er mulig. Det som mangler i stor grad nå er jo løkker der barn og ungdom kan komme og gå akkurat når de vil, dele i 2 lag og spille.
Da jeg gikk på barneskolen hadde skolen is hele vinteren. Det var ikke sjelden at skøytene ble knytt på i første friminutt, for så å gå på kalosjer til og fra klasserommet i løpet av dagen. Det er en oppfordring til skoler, kommuner og nærmiljøer: Jobb med å få isflater ute.
Vi må også jobbe med treningskulturen
Uansett hvor mange ishaller vi har så kommer vi ikke unna å måtte ha treningskultur. Man må ville trene, man må ville bli god. Det nytter ikke å slå seg på brøstet og hevde at man følger opp om man kjører til ishallen 2 ganger i uka men lar være på fredagskvelden eller i helgen, for da skal man på hytta.
Jeg har selv sett trenere for yngre lag skusle bort 40% av istiden ved å stå og forklare intrikate øvelser. Det blir for dumt. Det må legges opp etter nivå. 2-3 oppvarmingsøvelser kan settes på papir og være “hjemmelekse”. Og helt ærlig; Trenger virkelig 12-14 åringer de vanskeligste øvelsene?
Vi må begynne å jobbe med treningskultur for alle. Slutte fokusere på utstyr og annet som er sekundært. Vi må skape en stor bredde. Det er da vi fanger opp talentene.
Da kan vi kanskje etter hvert bli “Sveits” i første omgang.
God søndag 🙂
Les: Når talentet er begrensende
#hockey #ishockey #2hockey #Get #1divisjon
Legg meg gjerne til på snap: Jimbo-33.
