Vi har alle møtt de, men sånn skal det ikke være
Tenk deg å være en del av en vennegjeng. Dere går på skole sammen, dere er sammen på fritiden, dere gjør det meste sammen hele tiden, inklusiv studere/øve til prøver. Dere er derfor ganske fornøyd med jobben dere har gjort i forkant da dere setter dere ned for å ta en av de viktigste prøvene for året i et lav-time-fag.
I etterkant av prøven har vennegjengen fått alle karakterer fra 3 til 5. Ved sammenligning kan elevene se at de har svart mer eller mindre identisk på prøven, bare egne ord som er forskjellen.
Hvorfor skjer dette?
Dette skal ikke gå an. Elevene skjønner ikke noe av bedømmingen og får heller ingen gode svar på hvorfor.
Dette er trynefaktor.
Les også: Lærer som diskriminerer gutter
Det er ikke noe god følelse å havne i lærers trynefaktor-unåde. Det spiller ingen rolle hva du gjør eller sier. Lærer har bestemt seg.
Dette er dessverre ikke noe nytt. Jeg husker jeg opplevde det selv en gang stadig vekk på videregående. Jeg hadde en lærer som nok mente han var en bigshot. Han var vel også det sånn sett fordi han i tillegg til å være lærer også hadde administrative plikter ved skolen. Det spilte ingen rolle om jeg øvde til prøven, var forberedt, brukte oppsklagsverk og virkelig gjorde meg flid med prøven og brukte god tid, eller om jeg bare svarte kort og ikke gjorde noe av det jeg nevnte tidligere her. Jeg fikk 3 uansett. Da jeg virkelig ga opp å gjøre en innsats i denne lærerens fag var dengang jeg virkelig prøvde, leverte prøven, gikk tilbake til pult og hentet sekk for å gå ut av klasserommet og ved passering kateter på vei ut kunne se min prøve ligge der med en rød 3 med ring rundt øverst i høyre hjørne.
Les også: God lærer du? Nei, du har ikke studiepoeng nok til det du!
Det er rett og slett for mye av trynefaktor i norsk skole. Man ser dette jo langt inn i høyere utdanning også. Det verste synes jeg er at det finnes så mange trynefaktor-lærere i den videregående skolen som faktisk kan være med på å ødelegge fremtiden til ungdommen. Jeg siterer fra eget innlegg:
***Dette er den samme gutten som med stor vilje og pågangsmot begynte på videregående et halv år tidligere. Dette pga én enkelt lærer og hennes oppførsel. Han ser drømmen om ambulanselinjen forvsinne, for med så dårlige karakterer i helse er det umulig å komme inn, den linja har kun 16 plasser og høyt snitt. Hadde han fortjent de dårlige karakterene hadde det vært fullt forståelig, men hvorfor reagerer ingen på at en faglig sterk elev med 5 og 6 i de fleste fag gjør det så til de grader dårlig i helsefag?
Denne samme dagen tar vi med oppgaver han har fått dårlige tilbakemeldinger på til en lærer i de samme fagene, men på en annen skole. Vedkommende blir direkte sjokkert og skjønner ikke hvilke vurderingskriterier som er brukt for å i det hele tatt få så dårlige karakterer. Hun foreslår etter hvert i samtalen å bytte skole, og gutten nøler ikke med å si ja. Og når en 16 år gammel gutt velger å bytte skole midt i året synes vi det sier sitt.
To dager etter var han på plass på ny skole. Han ble møtt av en fantastisk kontaktlærer som virkelig så han og den han er, og som virkelig ønsket å hjelpe, samtidig som hun var helt tydelig på at han måtte jobbe hardt og ta igjen alle prøver de hadde hatt frem til februar. Og gutten stod på. Han hadde opptil tre prøver hver uke for å ta igjen alt, og han fikk stort sett 5 på alle prøver, inkludert helsefagene***
Dette er fra innlegget “Lærer som diskriminerer gutter” (link over her). Jeg synes faktisk det er en skam at slike lærere som omtalt i det innlegget skal få lov til å være lærere i skolen. De passer ikke inn. Joda, de har sikkert poengene nok, men de kan ikke behandle mennesker. Lærere som klages inn blir i altfor stor grad beskyttet, dessverre.
Et eksempel på det:
Da vi hadde barn i barneskolen opplevde vi at vår sønn og noen av hans klassekamerater ble fysisk behandlet/straffet/tatt av en av lærerne ved denne barneskolen. Han holdt hardt i de uten grunn, han trampet på tærne deres gående nedover mellom pulteradene etc. Vi klaget selvsagt dette inn til rektor og forventet et eller annet tiltak. Det som skjedde var innkallelse til møte på skolen. Der møtte rektor, denne læreren, Fau-leder + jeg. Rektor snakket litt først, deretter snakket denne lærer om saken slik han så den og bedyret sin uskyld og at han aldri hadde gjort noe sånt. Det ble han arrestert på av Fau-leder umiddelbart siden denne lærer faktisk hadde vært hjemme hos Fau-leder og bedt et av barna i huset om unnskyldning for fysisk bruk. Jeg sa mitt i etterkant av dette, og deretter ble møtet avsluttet.
2 uker etterpå fikk jeg, etter å ha måttet krangle meg til det (fordi skolen/kommunen mente jeg ikke var part i saken) resultatet av møtet og saken: Innklaget lærer fikk fortsette undervise, men mine barn og klasser skulle få slippe å ha han i flere timer……. I etterkant av dette fikk vi høre at samme lærer har måtte slutte på flere lokale skoler på grunn av fysisk bruk.
Hva er løsningen?
Trynefaktor må bort. Fremtiden til ungdommer kan ikke tillates å bli bestemt av sure lærerer som av en eller annen grunn finner ut at de ikke liker en elev.
Kanskje bør det innføres sidemannskontroll på prøver. Anonyme sådanne.
Kanskje bør lærer ikke vite hvilkens prøve h*n retter. Dette kan enkelt gjøres ved at alle elever utdeles en tall-kode de skal bruke som navn på prøven, og det er kun administrasjon + elev som vet dette tallet.
Noe må de gjøre så elever slipper unna trynefaktor-bedømming.