Det er valgdag i morgen. Dvs, da de millionvis av lesere leser dette er det vel valgdag i dag.
Støre, Lysbakken, Solberg, Listhaug, Melby, Vedum, Moxnes og Bastholm; Det var noe dere glemte da dere diskuterte skolepolitikk;
Egnethet
Dette enkle ordet glemte dere helt bort. Dere diskuterte studiepoeng, ressurser, karakterkrav, etc, etc.. men ikke en eneste gang snakket dere om egnethet i stilling som lærer.
Dere virker helt å ha snakket dere fast i norsk/engelsk/matte-krav, men snakker ikke noe om at vi må sørge for at de som skal bli lærere må inneha evnen til å ta vare på elevene samt lære bort.
Det hjelper altså ikke å stappe skolen full av mennesker med cv’r fulle av masters, batchelors og annet rask man så fint kan karre til seg ved å studere, og være flink til å studere, men når det så kommer til å faktisk være lærer så ser man ut som en norsk fotballspiller på trikse-turnering på stranda i Brasil.
Det er nemlig ikke en lett jobb det å være lærer. Du skal være menneske, medmenneskelig, menneskekjenner, god til å formidle, god til å se alle i rommet og god til å lære bort. Det skal ikke spille noen rolle om barn har en eller annen form for diagnose eller ikke, du skal som lærer kunne håndtere dette (selvsagt med litt hjelp fra andre faginstanser) samtidig som du håndterer klassen som helhet.
Du har i mine øyne 2 typer lærere. Den ene typen er flink til å lære bort. Den andre typen er flink til å lære. Jeg vil jo mye heller at barn skal ha tusenvis av lærere som er flinke til å lære bort, på tross av å ikke ha alle de studiepoengene de påkreves nå i nyere tid, enn å ha en lærer som har alle studiepoengene men ikke kan lære bort ting i særlig stor grad. Den siste typen er, igjen i mine øyne, hovedårsaken til at barn mister lære- og skolegleden totalt allerede i ung alder.
Skjønner man ikke læreren, og læreren ikke fanger opp dette, ja da er løpet kjørt for veldig mange barn.
Studiepoengene er rett og slett ikke verdt en dritt om du ikke har evnen til å lære bort.
Lærere som skal undervise i matte, norsk og engelsk i ungdomsskolen må ha minst 60 studiepoeng i hvert fag for å få lov til dette. Til og med lærere som har jobbet og undervist i disse fagene i mange mange år, som mer eller mindre er som eksperter å regne i fagene, må ha dette.
De må tilbake på skolebenken for å møte kravene fra regjeringen. Og det koster penger. Og tid. De fleste av disse har gjort en glimrende jobb i mange år, og nå blir den jobben altså ikke verdsatt lenger. At de har lært bort det de skal, betyr ingenting. At de har vært gode lærere på alle andre områder teller heller ikke. Det eneste som betyr noe er studiepoengene. Hvor mye verdt føler de seg når de nå har fått denne beskjeden?
Spør deg selv;
Hvordan tror du andre yrkesgrupper enn lærere hadde håndtert det kjøret lærerne får ved hvert valg?
