Er det ikke interessant at det er de som “har” som skal fortelle alle andre løsninger?

Dette er faktisk noe som har kvernet rundt i hodet i ganske mange år. Denne motsatsen mellom de som har problemer med ett eller annet og de som kommer og liksom skal være, eller presentere, løsningen.

Det finnes endel gjengangere i dette spekteret av store og små problemer vi har rundt omkring i landet. Men det havner ofte ned på en 4-5-6 hovedtemaer, veldig mye av dette er jo bundet sammen selv om diverse “guruer” gjerne forsøker løse dette hver for seg.

 

Økonomi og familie

Sommeren er snart over oss med full kraft. Det er riktignok ikke sommerferie enda, men det nærmer seg. Vi skriver snart juni på kalenderen og ikke lenge etter det er det skoleferie, sommerferie, 8 uker fri fra skolen for barn og ungdom. En tid fylt med forventing om opplevelser annet enn det man opplever i hverdagen. Dette på tross av den tiden vi er inne i med reiserestriksjoner osv.

Dessverre vet vi jo at det ikke blir slik for veldig mange. For på tross av at Norge som land vasser i penger så finnes det fortsatt mange i dette landet som ikke har god råd. Det finnes veldig mange som ser på en ferietur i fellesferien som utopi på grunn av de råe prisene man må ut med om man er en barnefamilie. Det er vanskelig nok å få tidskabalen, 8 uker skolefri og 3 uker jobb-ferie, til å gå opp på sommeren om man ikke skal svi av 20-40 tusen på en kort ukestur midt i fellesferien i tillegg.

“ja, men du kan jo bare” kommer det da. Forslagene om alternative opplevelser hagler i media og i sosiale medier. En artikkel lest beskrev det godt. Disse hjelpsomme som kommer med “du kan jo bare” viser liten eller ingen forståelse for at sykler, telt, utstyr, klær, etc man trenger til for eksempel den foreslått opplevelsen i norsk natur også koster penger.

Jeg ser det gang på gang at de mer bemidlede i Norge viser mer eller mindre null forståelse for hva slags problemer enkelte sliter med når det gjelder økonomi. Det er ikke “bare” å gjøre noe som helst når konto er tom, det er derfor de med velfylte kontoer bør bremse med rådene sine.

“ja, men du kan jo bare låne” kommer det da. Nei, det er egentlig ikke bare å låne. En egenopplevd opplevelse sitter i minnet. Etter lang tid med stritting imot gikk vi til slutt til det skritt å låne skiutstyr til et av våre barn til en skidag. Vi hadde ikke utstyr og ville ikke bruke penger på det heller siden verken barn eller voksne har interessen. Til slutt følte vi oss nærmest presset til å skaffe og gikk da med på å låne. Hva skjedde så? Utstyret gikk i stykker selvsagt og vi måtte bruke penger på noe vi ikke egentlig ville bruke penger på.

Tenk om disse “du kan jo bare” menneskene for en gang skyld prøvde å sette seg inn i det å ha lite penger. Sette seg inn i det faktum at det å bygge en bufferkonto for mange er umulig fordi man går i null og minus hver eneste måned. Man kommer aldri ovenpå.

 

Kropp, helse og form

De hjelpsomme som ikke forstår.

Dette med å være hjelpsom er nå en ting, det å være irriterende er noe annet. Det å ikke godta et svar når man får det, men isteden sette i gang med å foreslå alternative løsninger, selvfølgelig da basert på egen helse og økonomi, er rett og slett håpløst.

“ja, men du kan jo bare”..

Hvor mange mennesker som er usynlig syke har ikke fått den i fleisen da de må meddele at de ikke orker være med på en eller annen aktivitet?

De hjelpsomme mener det sikkert godt, men dessverre er det slik at mange ikke gir seg. “ja, men du kan jo bare”…

Jeg lurer på hvor mange av de usynlig syke som har hatt lyst til å brøle tilbake:

“NEI, JEG KAN IKKE DET FOR FAEN, DA BLIR JEG LIGGENDE I 3 DAGER”.

Akkurat det skulle jeg likt å se.

I tillegg hadde jeg gått bort og gitt en klem til den som brølte.

“ja, men du kan jo bare”…

Tenk deg godt om neste gang du føler for å si den setningen.