Hva er egentlig best? På kort og lang sikt?
Det er lite som skaper mer diskusjon enn hva slags seriesystem vi bør ha i Norge. Det skjer mer eller mindre hver eneste gang et av de mindre lagene har tapt stort slik som Comet i går..
Uttalelser som “det er så kjedelig å se lag tape to-sifra” og lignende kommer kjapt.. (på rask husk så tror jeg det har skjedd 3-5 ganger pr sesong de siste sesongene, så det er ikke slik at man ser dette hver uke i hver hall slik det engang var).
Jeg plukker derfor opp noe av en tekst jeg har skrevet tidligere, plusser på og trekker fra, og gir min mening på dette… samt visualiserer hva 8, 10 eller 12 lag feks kan bety mht antall norske spillere i øverste liga.
EHL skal være den øverste og beste serien i Norge, og i min mening skal overordnet mål her være at den skal være helprofesjonell. Alle spillerne som spiller i denne ligaen skal ha dette som jobb. Dette er det selvsagt ikke bare å vedta og si “iverksett” slik mange ser ut til å tro noen ganger.
Jeg er usikker på om en slik serie burde ha 8, 10 eller 12. Det blir sikkert lett å se den dag man (kanskje) kommer dit å fastsette diverse krav for å kunne spille i EHL.
Hva skal krav for deltakelse i EHL være?
Ishockeyen i Norge i dag er vel ikke i stand til å oppfylle alle krav. Det blir gitt dispensasjoner blant annet på tilskuerkapasitet. Man er jo i dag glad bare det blir bygd en ishall, og begynner ikke nødvendigvis å krangle frem ekstra 1000 tilskuerplasser. Kravet er i dag 2000 tilskuerplasser, hvorav 1000 er sitte.
Men, skal kravet nødvendigvis henges på tilskuerplasser? Hva med pub, restaurant, fasiliteter etc. Skal man se på produktet som helhet må man vel også se på slike ting, ting som gjør at det å gå på kamp blir en greie?
Vi snakker jo også stadig vekk om geografisk spredning av hockey. Vi har Narvik i nord, Tromsø spiller i 2 divisjon, hva om det dukker opp flere nordfra? Vi snakker jo også til stadighet om Bergen og Trondheim. Det gror frem et ishockeymiljø i Kristiansand.
Mitt spørsmål til de som er supportere av eliten av klubber i Norge er derfor: Hva ville dere sagt om Forbund innførte 8-lags serie, men det kunne kun være plass til ett lag fra Østfold, ett lag fra Oslo, ett lag fra Hedmark? (Dette selvfølgelig basert på at alle tilfredsstilte de krav som settes)
Det er lett å tenke seg ned til at proff toppliga handler om en storby-liga. Lag fra større byer med nye moderne anlegg der det er nok mennesker som går på kamp, og dermed øker betalingsinteressen fra sponsorer til klubber og liga.
Jeg begynte dette innlegget helt annerledes enn det ble. Tanken min var å se på de forskjellige modeller innenfor dagens ramme og se på hva slags ordning det da var best å ha, dvs hvor mange spillere som fikk sjansen ved de forskjellige modeller.
8 lag i EHL gir:
22 spillere på hvert lag, 176 spillere i ligaen, 48 importer, dvs 128 norske
16 målvakter, 56 backer, 104 løpere.
7×6 = 42 kamper i grunnspillet
Argument for: De 8 beste lagene spiller mot hverandre hele tiden. De beste spillerne møter de beste spillerne hele tiden. Spennende kamper hele sesongen. Spillerne må yte hele tiden og derfor heves nivået.
Argument mot: De samme 8 lagene havner i kvartfinale hvert år (hvis man ikke legger om sluttspill-systemet). Lite spenning før sluttspill. Hva er gulroten annet enn hjemmebanefordel? Uttalt er jo at seriemesterskapet ikke er viktig. Hva får “mannen i gata” som er semi-interessert i hockey til å gå på kamp i november når han vet at laget i byen spiller kvartfinale i mars uansett hva de gjør i serien. Lite fornyelse, lite nye impulser, vanskelig å komme seg inn i topp. Liten plass for unge spillere i topp-ligaen. Trangt nåløye. Hvordan løser man egentlig lag ut og inn av en 8-lags-serie?
10 lag i EHL gir:
22 spillere på hvert lag, 220 spillere i ligaen, 60 importer, dvs 160 norske
20 målvakter, 70 backer, 130 løpere.
9×5 = 45 kamper i grunnspillet
Argument for: Større arena for flere spillere i toppserien. Flere spillere får spille mot de beste og kjenne på nivået. Mer plass til unge spillere på lag spesielt nedre halvdel. 2 lag får sjansen hvert år. 2 plasser ledig hvert år. Nye klubber, nye spilleren, nye impulser. Nye geografiske steder får topp-serie-erfaring. Boost i rekruttering på en helt annen måte enn å ha div-1 lag. Haller rustes opp for deltakelse.
Argument mot: De beste spillerne møter 2 lag med stort sett dårligere spillere enn ved 8-lagsserie. De beste lagene må spille 10 kamper mot antatt dårligere lag enn ved 8-lagsserie. Tv-rettighetspenger må deles på 10. Billett-inntekter lavere på hjemmebane for de store klubbene, i det minste etter kamp 1 mot opprykket lag er unnagjort. Lag plass 9, som feks akkurat ikke klarer kvartfinale, må spille nedrykkskval. Vanskelig å etablere seg.
12 lag i EHL gir:
22 spillere på hvert lag, 264 spillere i ligaen, 72 importer, dvs 192 norske
24 målvakter, 84 backer, 156 løpere.
11×4 = 44 kamper i grunnspillet
Argument for: Større arena for flere spillere i toppserien. Flere spillere får spille mot de beste og kjenne på nivået. Mer plass til unge spillere på lag spesielt nedre halvdel. 2 plasser sikre hvert år. Nye klubber, nye spilleren, nye impulser. Nye geografiske steder får topp-serie-erfaring. Boost i rekruttering på en helt annen måte enn å ha div-1 lag. Haller rustes opp for deltakelse. Lettere å etablere seg pga sikre plasser 9 og 10 (med nytt system). Gir kontinuitet.
Argument mot: De beste spillerne, de beste lagene må spille 16 kamper mot antatt dårligere lag. Tv-rettighetspenger må deles på 12. Billett-inntekter lavere på hjemmebane for de store klubbene, i det minste etter kamp 1 mot opprykket lag er unnagjort.
