Det er vel sånn cirka 5 og en halv måned til seriestart, så her er det bare å kjøre på
Dette blir da andre gang Ringerike Panthers skal prøve seg i den øverste norske divisjonen. Laget vant årets 1-divisjon ved å vinne 22 av 25 spilte kamper, 21 ble vunnet i ordinær tid og 1 på sudden. Det ble 2 tap i ordinær tid og 1 tap på sudden. Ringerike ledet da divisjonen både på poeng + på prosent (antall poeng oppnådd på kamper spilt sett mot hva de kunne oppnådd, uttrykt i prosent).
Ringerikes forrige opptreden i toppen, i Get som det da het, som var sesongen 2018-2019 endte med siste plass serie, kvalifisering og nedrykk til 1-divisjon. Ringerike overrasket mange det året fordi laget aldri ble et legge-seg-og-kontre-lag. Ringerike forsøkte spille og gjøre alt etter sin egen game-plan. Det litt spesielle med 18-19 sesongen var at det kun var 9 lag i Get. Lørenskog fikk ikke lisens, og Narvik ble tilbudt plass så sent at det var ikke økonomisk forsvarlig for de å ta plassen, en 100% rett beslutning slik saken var den gang.
Ringerike vant 7 kamper, 2 ordinært, 2 på sudden og 3 på straffer. I kvalifiseringen var det bare 3 lag, Grüner, Narvik og Ringerike. Først et 1-3 tap hjemme mot Narvik, så et 4-1 tap borte mot Grüner.. en kamp der Ringerike har “tusen” skudd på mål men fortsatt taper. Narvik vinner så 6-3 mot Grüner før Ringerike vinner 3-6 borte mot Narvik. Før de 2 siste kampene har da Narvik 6p, Grüner 3p og Ringerike 3p. Forutsetningen før siste kamp var enkel: Ta 3 poeng så er plassen sikret. 21 mars møtes så Ringerike og Grüner i Schjongshallen der det ender med sudden-seier til Grüner, og sisteplass i kval er Ringerike sin. Narvik slår så Grüner 3-10 i Oslo i en betydningsløs siste kval-match.
Jeg hadde selvsagt mine meninger om hvorfor Ringerike ikke vant den kvalifiseringen, eller i det minste ble nummer 2. Hovedpoenget mitt den gang, som jeg fortsatt står på er nok det at de 11-12 beste spillerne ble brukt altfor mye, og kanskje spesielt etter jul da man kanskje burde innsett at “det blir kval”, og da heller spilt med 4 femmere rullerende hele veien inn mot kval.
Nåvel, det er historie nå.. den er vi ferdig med.
Ringerike som klubb og lag er jo da klare for kommende sesong i Norges øverste divisjon. Noe helt annet er det antakeligvis med hvilke spillere. Det er jo alltid slik at noen spillere forlater klubb og andre spillere kommer til. Det er jo ganske normalt at man som nyopprykket (egentlig alltid) forsterker i det minste litt for å kunne stå bedre rustet enn man var i den lavere divisjonen man kom fra.
Heldigvis har Boork/Braxenholm og klubb vært ganske flinke med å tenke kontinuitet samt det å ha en tropp som utfyller hverandre. Det å ha egoister inn i et kollektiv funker bare ikke. Ringerike hadde et lån fra Sverige inne. Han fikk en 2-minutter. I det tiden for utvisningen gikk ut var motstandere på vei inn i Ringerike sin sone igjen i en 3 mot 2.. da gikk ikke utvist spiller inn på banen, han så an situasjonen. Det endte i mål, og først da gikk spiller på is.. da i troen på at han ikke fikk minus vil jeg tro. En ting er å være god og gjøre de rundt deg gode, noe annet er å være egoist og kun tenke egne stats.
Jeg går ut i fra at Boork og Braxenholm er godt inn i denne materien allerede, men det tar nok en stund før vi får noe tropp å diskutere.
Troppen, slik jeg ser det, bør jo bestå av :
3 målvakter
7-8 backer
12-13 løpere
Som nyopprykket lag er man 100% avhengig av en førstemålvakt som leverer massivt hver eneste kamp. Andremålvakt må også være høyt opp på nivå og kunne levere når han får sjansen. En tredjemålvakt burde også være i stand til å spille matcher på nivået, men vil høyst sannsynlig bare være “stand-in” ved evt sykdom/skade.
Det er ikke så ofte, selv om det kanskje er ønskelig, at man rullerer rundt med 4 hele femmere. På backsiden blir det ofte til preferanser mht offensive og defensive kvaliteter og derfor brukes gjerne bare 6 stk i hovedsak pr kamp, men back 7 er der for å la en av de andre hvile.
Det samme har vi på løpersiden. Noen løpere er i laget for å produsere, noen er i laget for å holde nullen og produsere litt, mens noen er rett og slett arbeidsfolk som skal gjøre livet surt for motstanderne og samtidig gi eget lags produserende rekker litt tid til å puste.
Powerplay-spillere og undertalls-spillere er viktige. Laget skal settes sammen. Det er ikke noe poeng i å bruke de beste offensive spillerne for mye i undertall feks, de blir slitne, klarer ikke produsere, og man risikerer skader, store og små, på grunn av pucktreff. For det å dekke skudd må du om du er spiller som produserer eller “bare” er arbeider.
Våren og sommeren går fort.
Vi gleder oss til toppseriespill i Schjongshallen igjen.