Det er en umulighet slik det politiske landskap i Norge er.
Er det en ting jeg er rett og slett ganske lei av å høre så er det all utbasunering av utsagn om at man ikke gidder å stemme fordi politikerne ikke holder det de lover uansett.
Det kan de jo rett og slett ikke slik det politiske liv i Norge er i dag.
Det er jo nemlig slik at et politisk parti ikke får igjennom alle sine saker med mindre de har flertall på Stortinget.
-alle politiske partier har jo sitt program
-alle politiske partier ønsker gjennomslag for mest mulig av sitt program
-det er jo derfor alle politiske partier sier «stem på oss» slik at de får gjennomslag for mest mulig mht kjøttvekta
La oss nå si at vi får regjeringsskifte til høsten. AP og SV får nok stemmer tilsammen til å danne regjering. Hvis AP da har 90% av stemmene og SV 10%..ja da blir det mye mer gjennomslag for AP’s politikk..kontra om fordeling feks er 70-30. (dette er litt enkelt forklart, det er mye mer herting/forhandling)
I den regjeringen som har vært og der FRP var med så gikk jo FRP til valg på blant annet vekk med bompenger og bygging av mye mer veg. Alle vet jo at bompenger ble ikke borte, men vi fikk mye mer veg. Ergo så ble det hertet og forhandlet og FRP måtte sånn sett da velge.. Hva er viktigst? Mer vei eller mindre bompenger.
For en «vanlig» velger handler stortingsvalg stort sett om å finne partiet/saken som står en selv nærmest og så stemme på det partiet. Etter valget er det da å håpe at partiet fikk nok stemmer til å få gjennomslag for hvert fall noe av partiprogrammet de gikk til valg på.
Poenget er å se forbi alle valgløfte-floskler. Skolemat til alle, gratis sfo, etc etc.. dette er stemmesankere og er de aller første punkter man avskriver etter valget som «etter å ha regnet på det, har vi funnet ut at det ble for dyrt».
Finn din sak, stem på det partiet.. men for all del, vit før valget at det partiet du stemmer på får ikke gjennomslag på alle sine saker før de har flertall alene.
Det betyr ikke at de ikke holder det de lover..det betyr at de prøver, men i regjeringsforhandlinger må de alle gi og ta.
