Står vi ikke isteden i fare for å fremme rasisme og fremmefrykt pga uopplyste fremtidige generasjoner?

Burde vi ikke heller beholde, opplyse og lære bort hvordan vi ikke skal ha det?

Det skjer noe i verden om dagen. Noe som i mine øyne ikke er helt bra.

I solidaritet med alle som har opplevd og opplever rasisme rives og fjernes veldig mange spor av fortidens levesett og tanker. Tanker vi selvfølgelig ikke aksepterer i dag.

Statuer fjernes

Filmer og serier fjernes

Bøker fjernes

Sanger og annen kultur fjernes

Flere lands kulturarv fjernes, slettes, sensureres

Alt i solidaritet med de som opplever rasisme.

Spørsmålet er om dette er den rette måten å bekjempe rasisme på? Er tanken at de som fødes og vokser opp i ettertiden av dette, denne fortids-oppryddingen ikke skal vite om denne fortiden? En fortid de fleste av oss selvfølgelig ikke synes noe særlig om.

I mitt hode er ikke dette rett metode. Jeg mener man må opplyse. Beviset på på en fortid må finnes slik at man kan lære alle som vokser opp at “dette er feil”, “slik skal vi ikke ha det”. Sanger med ord man ikke aksepterer i dag må fortsatt eksistere, men forklares feks når det gjelder barnesanger at “dette er ikke passende”. Historien er jo der om du vil eller ikke. Er det ikke bedre å forsøke lære av den enn å forsøke gjemme den bort?

Det går rett og slett ikke an å tie dette ihjel. Bør ikke alle lære at “det var slik det var dengang”.

Du er nemlig ikke født rasist, du må lære det. Hvem lærer barn rasisme av? jo eldre/foreldre som snakker nedsettende om mennesker med annen farge og utseende.

Det første vi må begynne med er jo å opplyse alle uvitende ignorante menesker der ute er jo at det finnes ikke flere raser. Vi er alle “the human race”, vi har alle bare forskjellige mengder av pigmenter i huden. Videre må alle lære at den lille klumpen man tar med seg hjem fra fødestuen ikke er en rasist. Det er et lite barn som kommer til å suge inn alt man som forelder sier innenfor øre-rekkevidde, og vil man at dette barnet skal vokse opp uten negative tanker om mennesker med annen hudfarge, vel da må må man jobbe litt med seg selv også.

Det er mange som benytter seg av “strutsemetoden” når de står overfor problemer. Det virker aldri. Det virker ikke å gjemme bort regninger, de tar deg alltid igjen. Det virker ikke å skru opp lyden på musikken i bilen for å slippe høre lyden du bare vet kommer til å koste penger å fikse, den er der alikevel. Det går hvert fall ikke med rasisme. Det går ikke an å tro at dette blir borte av seg selv. Jeg tror heller ikke rasisme i Norge blir borte eller mindre fordi man fjerner sanger, bøker eller tv-serier som skilderer en verdensfortid som var annerledes.

Vi må lære, og vi må lære av våre feil.

Fremfor alt.. vi må tørre si ifra når vi ser hverdagsrasime.

Når så det er sagt:

Kan det være slik at veldig mange bør lære hva som fortjener rasismestempel og hva som er en ren og grei samfunnsdebatt? Kan det være slik at også anti-rasister trenger en liten opplæring i hva som faktisk er rasisme, og lærer seg til å stoppe det og ikke stoppe alle ytringer? Skal det være lov å snakke om og diskutere nyhetenes hverdagssituasjoner uten å være redd for å bli stemplet som rasist?

Det har det vært for mye av.

Dog;

Det ER forskjell på å slenge dritt og være rasist, og det å debattere, diskutere og snakke om saker med respekt.

#rasisme #integrering #politikk #politikere