Etter å ha hørt nok en glitrende Hockeyprat-podcast blir jeg sittende å tenke litt på dette med nye krav til toppliga osv.. som de snakket endel om i podcasten.
Den tanken som slår meg mest uansett hvordan jeg vrir og vender på det er : Vil vi med enda strengere krav til deltakelse i toppen avskaffe mulighet for underdog-klubbers mulighet oppover i systemet?
Vil vi at mindre klubber skal kunne blande seg i toppen?
Skal mindre klubber i det hele tatt ha muligheten?
Skal geografi ha noe å si?
Man snakker jo om at man ønsker feks Narvik med i toppen for å bre hockeyen utover i landet. Jeg er ikke uenig i det, og ser gjerne Narvik – Ringerike i Nordkraft Arena. Spørsmålet er om det er noe poeng i å kreve en hall i Narvik med sitteplass til 3000? Innbyggertallet i Narvik er ca 21500.. det ville altså bety at 14% av Narviks befolkning må på kamp for å fylle hallen. (det bor ca 200 tusen i Trondheim og 400 tusen i Bergen til sammenligning)
Ikke misforstå; Jeg liker tanken på, og ønsker faktisk, at vi i Norge skal ha en profesjonell toppliga og en mest mulig profesjonell liga under. Med alle de fasiliteter som man snakker varmt om.
Men, er vi i nærheten av det i et 5 års perspektiv? 10 år? 15?
Hvor mange av dagens klubber klarer feks et lønnsbudsjett (lønninger + avgifter) på 30 millioner pluss alle andre kostnader forbundet med en sesong?
Hva er totalbudsjettet i dag til Stavanger? Sparta? Stjernen? Ringerike/Grüner/Manglerud? (elite)
Hvor mange av dagens lag i FKL oppfyller kravene til fasiliteter?
Det store spørsmålet er jo;
Vil skjerpede krav stimulere satsing, eller vil man føle en “avmakt” overfor de krav som stilles og bare forbli en breddeklubb?
Jeg tror uansett at norsk ishockey nå har noen år foran seg med oppbygging av det å gå på kamp igjen.. da etter at covid etter hvert slipper taket.
Ps.. de siste 5 ferdigspilte sesonger er det kun 3-4 lag som snitter mer enn 2000 tilskuere…
Legg meg gjerne til på snap: Jimbo-33.
#ishockey #2hockey #hockey