Vi er inne i en periode der de 8 beste lagene gjør opp om norgesmesterskapet, og de nest beste lagene gjør opp om hvem som skal spille i EHL og i 1-divisjon.

Men denne tiden kommer også alltid diskusjonene rundt lag som folk mener bør være i toppen og ikke.

For meg er dette klinkene klart: Sport trumfer geografi. 

Ja, det er ønskelig med 10 arenaer ala DnB, Jordal og Varner, men det har vi ikke enda. Dermed har vi ikke noe grunnlag for denne geografi-inndelingen av norsk ishockey.

Ja, jeg vil og ha Bergen der oppe. Ja, jeg vil også ha Nidaros der oppe. Narvik om de klarer det. Etter hvert Tromsø, null stress, men de må alle kvalifisere seg sportslig, bygge klubb og administrasjon som holder og klare seg på den måten også.

Vi har heller ingen aksept foreløpig for at noen klubber skal bare innse og vedta at “vi klarer oss med 1-div spill og utvikling av spillere”. Vi er en konkurransenasjon. Vi elsker “askeladden” prinsippet i idretten.

Men, skal vi utvikle norsk ishockey så må vi også kunne kreve en utvikling hos de klubber som ønsker være et EHL-lag, på sikt. Med økte krav på økonomi, administrasjon, fasiliteter og størrelse haller så vil man med tid få en naturlig inndeling av våre øvre divisjoner.

Det kan jo feks ikke være tvil om at Drammen bør ha en ishall. Når den bygges bør man være smarte nok til å tenke at “med våre 100 tusen pluss folk i kommunen så kan det hende det skjer noe over tid her.. så vi bygger med minstekrav EHL-spill når vi først bygger. At Sparta og Stjernen ønsker seg “storstuer” skjønner jeg godt, det er tradisjoner i Østfold-hockeyen.

Etter hva jeg forstår jobbes det også godt i Kristiansand. Kongsvinger og Manglerud Star er også oppe i 1-div igjen.

Uansett er det slik at det ikke finnes, pr i dag, nok ishockeylag i Norge med en hall som gjerne har alle de krav innfridd som man ønsker for en toppliga.

Det er heller ikke nok klubber i Norge som er i nærheten av å ha alle spillerne på lønningslista i den grad at de kan leve av det.

25 spillere + 2 trenere = 27 stk x 450 tusen = 12 150 tusen x 1,6 (sos.kost) = ca 20 mill i lønnskostnader. Så kommer reiser, mat, utstyr etc.. Jeg kan ikke alle tall, men regner jo med man lett kommer på 30 mill i budsjett på elite alene.

Så kommer resten av klubben sine kostnader.

Jeg kan ikke klubbenes regnskap, men tipper at disse tallene er det ikke mange som matcher. Skal man da begynne ekskludere de lag som ikke har økonomi som klarer dette, eller har det slik? Eller skal vi leve med, enn så lenge, at vi har det som i dag…men jobber med saken?

Så spørs det om vi noen gang kommer dit at man må vise til en sterk økonomi etc for å i det hele tatt få lov å spille om opprykk til den øverste liga.

-er det feks nok penger til at Gjøvik kan blande seg inn i toppen sammen med Storhamar/Lillehammer?

-er det nok penger til at Comet får til det samme sammen med Sparta og Stjernen?

-er det nok penger til at Vålerenga, Grüner, Manglerud Star kan være i toppen?

Hva skjer den dagen Narvik og Tromsø, evt Kristiansand plutselig har arenaer og økonomi til den satsingen man ønsker i Norge. Kommer Østfold da til å kunne enes om 1 lag i toppen? Kommer Hedmark til å kunne enes om 1 lag i toppen?

 

Nå som da også opp- og nedrykksreglene er forandret så vil man få ett nytt lag i EHL hvert år. Etter min mening må man akseptere det laget uansett inntil videre. De som er best på sport trumfer de som er best på geografi.