Når man våger å stikke nesa litt frem og kritisere de som annekterer den norske skogen på vinteren, de som velger å bruke stavene som slagvåpen mot folk og dyr, nemlig enkelte deler av langrennsfolket, ja da må man regne med litt greier på kjøpet.
Ja, for det er nemlig sant det at enkelte, spesielt lett aldrende menn, har slått med stavene etter større og mindre dyr. De har tråkket på barneski, sparket unna ski, snakket stygt og hånet barn. De har nærmest krevd at barn skal holde seg borte fra skiløypene inntil de har lært å gå på ski. (som for øvrig er like dumt som å ikke få lov å bade før man har lært å svømme).
Det opprinnelige innlegget i Ringblad og her på blogg -> klikk HER har tatt skikkelig av i kommentarfelt inne på Ringblad… med de sedvanlige ikke-tråkk-i-sporet argumentene.. på tross av at innlegget egentlig handler om de jævlene som behandler barn, unge og dyr helt forkastelig i sin iver etter å avansere noen plasser på neste års Birken.
Man kødder nemlig ikke med mosjonist-langrennsløpere, mosjonist-syklister eller med de som har fått gule vester og er vakter på sykkelløp.
Det ikke fullt så forventede med alt dette her var at innboksen min har blitt fylt opp av -la oss kalle det- nærmest tragiske historier fra langrenns-entusiaster som har fått turene sine ødelagt av forskjellige hendelser.
Jeg tenkte jeg kunne gjengi de ti mest tragiske historiene… selvsagt helt anonymisert.
-jeg var på plass tidlig på morgenen for å nyte nypreparerte spor. Kun etter ca 700 meter med flotte spor var det en som tydeligvis hadde falt i løypa. Sporene var helt ødelagt, så det var bare å snu å dra tilbake til bilen. (mann 45)
-2 kilometer inn i 10 kilometer-sløyfen hadde det falt ned masse snø fra 2 trær ut i løypa. Løypemaskinen var ikke noe sted å se så det var bare å snu og gå tilbake samme vei som jeg kom. (mann 51)
-jeg kom ikke ut fra parkeringen en gang. Da jeg skulle begynne på løypa hadde masse folk tråkka på tvers av løypa bortover mot et hyttefelt. Det var bare å spenne av seg skiene og kjøre hjem igjen. (mann 37)
-et sted inne i 15-kilometeren, jeg tror etter 6 kilometer, krysser skiløypa en skogsbilvei. Der hadde de brøytet så skisporene var borte siste 2 meterne før kryssing av veien. Da var det bare å snu da. (mann 64)
-det var en strålende dag. Jeg prøve de nye klassisk-skiene mine i krystallskarpe spor. Etter ca en kilometer var hele den opplevelsen ødelagt siden en eller annen hadde skøytet i samme traseen. (mann 58)
-vi skulle gå lysløypa 2 ganger. Første 5 kilometers runde gikk kjempefint, men på andre runden tok vi igjen et ungt par med 2 barn som gjorde at vi måtte stoppe og vente på at barna -som hadde falt) skulle reise seg opp opp igjen. Totalt ødeleggende for hele trimturen. Drar ikke dit igjen for å si det sånn. (mann 74)
-på en ellers flott tur kom vi til et sted i løypa der sporene var fulle av ekskrementer. Det var masse tråkk og sporene var nesten utslettet i 10-20 meter. Vi fant ut etterpå sammen med følget vårt at dette var tråkk og etterlatenskaper etter elg. Jeg vet at det er naturen, men det må da gå an å ha folk ute for å rydde opp slikt før vi mosjonister kommer på søndagstur. Det blir lenge til vi prøver de løypene igjen. (mann 68)
-verdens rikeste land.. pøhh… hadde det vært noe tak i denne regjeringen så hadde de gjerdet inn alle skiløypene slik at ikke all verdens dyr driver å tråkker ned skisporene som man bruker millioner av kroner på å lage. Det er jo helt umulig å gå på ski for å blir svett og trene når skisporene til stadighet er ødelagt av for eksempel rådyr. Hele søndagstreningen ble ødelagt etter 10 minutter pga dyretråkk.(mann 45)
-jeg kom i full fart nedover en bakke. Jeg visste jeg måtte holde farten oppe hvis jeg skulle få fartshjelp inn i den påfølgende oppoverbakken. Det fikk jeg jo ikke. Jeg måtte selvsagt bremse ned på grunn av noen klønete unger som hadde falt, samt en mor som drev å ploget nedover og dermed ødela sporet også. Jeg kom meg omsider forbi disse amatørene som ikke hører hjemme ute i løypa, men måtte jo da bruke masse krefter oppover neste bakke… der jeg nok en gang havnet bak en familie som gikk fiskebein så sakte at jeg ikke klarte tie stille om hvor denne familien hørte hjemme. (mann 55)
-på et ellers flott løypenett var det et område som hadde 1 kilometer med hva jeg vil kalle humpete spor. Jeg mistenker at dette er steder der hester og andre dyr går mye på sommeren og dermed bulker til bakken slik at preppingen på vinteren ikke blir optimal. Disse stiene burde være off-limits når vi passerer oktober slik at bakken får satt seg ordentlig før snø og kulde kommer. Den ene kilometeren ødela hele turen for min del. Sånn skal det ikke være. (mann 44)
