60% av en million er mye mer enn 60% av 300 tusen.
Det er krise på vei. Økonomisk krise. Norge krever penger på bordet.
Det er ikke noe lystig lesing dette med næringsliv og arbeidsliv. Stadig flere og flere permitterer på grunn av selve corona-viruset og frykten for spredningen av dette, men også selvsagt på grunn av konsekvensene av den dugnaden Regjeringen har bedt det norske folk være med på. En dugnad som er tvingende nødvendig for å redde livet til ganske mange mennesker i Norge. Mange bransjer er jo bare bedt om å stenge ned en stund, andre er på 10% av normal omsetning.
Men, det kan ikke bare kreves en vei her.
Jeg ble oppriktig glad da opposisjonen ikke ville støtte den første krisepakken regjeringen kom med. Den var altfor dårlig for både arbeidsgiver men spesielt for arbeidstakere.
Faktum var at arbeidstakere ville med Regjeringens forslag gå ned 40% i lønn på 4 dagers varsel. Det er ikke holdbart når AS Norge er steinrike på oljepenger. I tillegg er det helt hinsides dårlig butikk å la masse mennesker og bedrifter gå i dass for så å måtte plukke opp en regning som blir kjempestor i etterkant på grunn av konkurser og arbeidsledighet.
Jeg håper og tror hele Stortinget blir med på å bruke mer penger å for å sikre det norske folk. Det er derfor vi har penger på bok. Det er nettopp derfor vi har oljefondet. Det er flaks vi har det og ikke nå sitter og skal hente penger fra vindkraftfondet til MDG og SV..
Det er også viktig å få med seg det at det som sagt er lettere å overleve på 60% av en milion enn 60% av 300 tusen.
Det er i tider som dette at det samlede norske Stortinget skal huske hvem som har valgt de inn der. Nå er ikke tiden for å snakke ned hverandres politikk. Nå må det rett og slett bare enes om at arbeidstakere skal beholde mesteparten av inntekten sin slik at ikke Norge stopper.
Det er mange slags folkeopprør i disse dager.
Kanskje vi skal starte ett til?
Folkeopprøret for bruk av oljepenger for å redde landet.
Jeg skal innrømme at jeg jo liker at Norge er en del av verdenssamfunnet og hjelper med bistandspenger rundt omkring…men nå tenker jeg faktisk at kanskje er det greit å rette nesa innover for de mest gavmilde politikerne og sørge for at vi har det vi skal ha her i landet.
Til slutt:
Jeg leste en artikkel om hva man skulle gjøre om man blir permittert. Om hvordan man selv skulle kontakte NAV osv. Er det virkelig sånn det fungerer? Man må fikse selv? Burde man ikke nå også se litt på prosedyrene rundt dette? Hvordan i helvete skal det gå om 100 tusen mennesker plutselig skal sitte og ringe/kontakte Nav? Burde ikke man ha en ordning der bedriften betaler lønn og får igjen pengene av Nav uten altfor mye byråkrati? Det er jo bedriftene som ve lønnen til hver enkelt og kjapt kan omstille seg. (det er vel slik det fungerer ved omsorgs- og sykepenger).
Dette er en unntakstilstand.. Da er det greit å lempe litt på firkantet regelverk.
Borgerlønn:
Det handler faktisk om det. De som blir permitterte på grunn av statens pålagte dugnad blir lønnet av staten slik at ikke Norge stopper.
