Kjønnsrollekampen pågår for fullt i ytringer og kronikker

Vi er kommet til 11 mars. Det er 3 små dager siden kvinnedagen og fortsatt pågår en “kronikk-debatt” som tar for seg kvinne- og mannsroller. Det startet med en kronikk der menn stor sett stemples som udugelige fordi vi ikke er emosjonelt tilstede, ikke er i stand til å finne klitten samt ikke tar nok ansvar i hverdagen. Kronikken ble skrevet av Christina Fraas, trykket på NRK Ytring og heter Fripass for udugelige menn

Bare et par dager etter dette kommer svaret på samme plattform, altså NRK Ytring fra 25 år gamle Aksel Haugen som har som overskrift En ubrukelig manns ubrukelige svar der han starter med “Det er bare å beklage at vi menn ikke lever opp til standarden”. Den ubrukelige Aksel tar for seg dette med kommunikasjon mellom kjønnene og stiller derfor også det betimelige spørsmålet om det kan være at menns åpenbare mangler skyldes manglende kommunikasjon fra mer enn en side?

I mellomtiden mellom disse to ytringer har KK publisert en kronikk skrevet av Kjersti Westeng som heter Fripass for kvinner som sier hva de vil om menn. Hun fortsetter med “Kvinner som retter pekefingeren mot menn og kaller dem ubrukelige, blir kontraproduktivt i kampen mot stereotypiske kjønnsroller. Westeng skriver om at hun i 5 år mer eller mindre har levd av å utforske forskjellene mellom kvinner og menn. Videre lister hun opp flere eksempler på menn som er alt annet enn ubrukelige.

Jeg synes alle 3 har noen poeng.

Når det er sagt så står jeg steilt på ett urokkelig faktum. Kvinner og menn er forskjellige. Vi kommer ikke unna det. Vi fungerer forskjellig i hode og kropp. Vi er forskjellige i hode og kropp. En viss forskjell må vi bare akseptere. Jeg har ikke på noen måte lyst til å leve i et samfunn der menn og kvinner er plukk like i absolutt alt.

Det finnes endel “sayings” rundt dette med kvinner og menn. Ett av de er jo den berømmelig setningen som sier at “en kvinne møtte en mann og brukte 5 år på å forandre han til den perfekte make, men da ville hun ikke ha han lenger”.

Vel.. det udiskutable faktum er:

For å bli god til noe må man øve..

Det gjelder alt her i livet.

Jobb, husarbeid, sex, samliv, hva som helst…

Jeg gjør husarbeid. Jeg vasker, bretter og rydder klær. Jeg støvsuger og vasker gulv. Jeg rydder generelt (kanskje for mye slik at ting blir borte). Jeg lager mat etc. Jeg rydder inn og ut av oppvask etc. Jeg går ut med søppel. Jeg kjører og henter barn. Jeg stiller opp på alle måter jeg kan.

Kanskje jeg gjør mer enn andre menn.. jeg vet ikke.

Men det er ting jeg kommer til kort på der kona er en mester…

Jeg er ikke på tørre møkka istand til å se at det må tørkes støv. At vi mangler te-lys og annen pynt er hinsides oppfattelsesevne. Det å følge med på kles-størrelser til barna samt huske hvilken årstid vi er i og hvilke klær som må anskaffes til de forskjellige.. nah.. Det at det skal fotograferes på skolen og det derfor er viktig med klær som matcher.. vel, det syntes ikke jeg i sin tid og derfor begynte kona legge frem klær på slike dager.

Det finnes utallige slike eksempler der kvinner er overlegne menn, som det finnes eksempler der menn er overlegne kvinner.

Er vi egentlig interessert i at kvinner og menn skal bli så veldig like? Ta ansvar etc, ja selvfølgelig, men like.. nei..

Christina Fraas skrev i sin kronikk at alt ble så mye bedre da hun fikk seg jentekjæreste. Spesielt ansvar og samtaler i hverdagen ble bedre. Det er jo ikke rart, 2 kvinner vil jo ha en samtale om noe med 2 kvinners øyne på det det snakkes om. Blander du inn en mann får du også med deg en manns perspektiv på det samme.

Det perspektivet er ikke nødvendigvis det samme.

Det verste med hele denne pakka er jo de eksempler der en familie står frem og forteller at “den gode gamle arbeidsfordelingen” er det som passer best for dem, og de reaksjoner som da kommer fra kvinner som skal fortelle hvor skapet skal stå og hvor underkuet kvinnen i forholdet er.

Spørsmålet blir jo til slutt dette.. Fortjener menn, og er det greit at menn, klassifiseres som ubrukelige fordi de ikke står helt opp til “den moderne kvinnens” krav mht ansvar, samtale og klitt-finning?

…og som ubrukelige Aksel skrev: Ville en mann kommet unna med samme mening?