En gang i tiden var kjøleskapet vårt nytt, flott og helt inntakt. Etter noen år med bruk skjedde det som ofte skjer, noe går i stykker.
Vi har derfor i mange år hatt et kjøleskap uten håndtak
Det har vi da måttet åpne blant annet på denne måten:
Vi har nå blitt vant til dette sånn etter hvert vi. Vi er ikke vanskeligere enn det her i huset.
Men;
Så skjedde det at min mor ville bytte ut sitt relativt nye store fine kjøleskap med et helt nytt litt mindre. Da fikk vi spørsmål om ikke mitt ungkarskjøleskap fra 1994 som står på vaskerommet var modent for skraphaugen. Etter et nanosekunds betenkningstid var svaret selvsagt ja.
Inn med det nye
Noe som jo gjorde at vi ikke trenger åpne døra slik lenger
Men faktisk kunne gjøre slik:
En helt ny følelse igjen for oss alle.
2-3 timer etter når vi alle har åpnet det nye kjøleskapet på begge måter, med fingrene og med håndtaket, kommer så uttalelsen:
Du pappa.. Dette var skikkelig uvant. Vi skal ikke bare knekke av håndtaket da så det blir sånn vi er vant til..!
