Det går jo ikke an å kjøpe bacon til “tusen” kroner pakka
Jada, jeg innrømmer det; Jeg er en av de som harryhandler. Med jevne mellomrom setter fruentimmeret og undertegnede seg i automobilen og setter kursen for Sverige og Strømstad/Nordby. Jeg innrømmer og at vi kjører dieselbil (med piggdekk på vinteren) så er det også unnagjort. Turen Hønefoss – Strømstad tar 2 timer pluss, litt avhengig av trafikk.
Første stopp er normalt Systembolaget i Strømstad. Vi bruker toll-app og handler akkurat det vi har lov til eller bittelitt over og så fortoller vi faktisk det. Du kan bare le av det, men vi har faktisk blitt stoppet 2 ganger og bare kunnet vise til appen og kvittering for betaling og dermed “god tur videre”. Det er noe feil med de norske prisene når vi kan handle 2 dunker vin og spare så mye på det i forhold til norske priser at all øl innenfor kvoten blir “gratis” mht samlet sum der sammenlignet med hjemme.
Neste og siste stopp er Nordbysenteret og matbutikk. Vogn løser jeg ut med bakenden på kiosknøkkelen i hockeyhallen istedenfor penger…som man jo aldri har lenger. Sånn handlevogn-mynt-greie som er kjekt å ha ligger på “det lure stedet” hjemme.
Vogna stappes full av brus, husholdningsost, kyllingfileter, burgere, biff, kjøttdeig, bacon, grytekjøtt, etc etc. Vi handler gjerne for en 2-3 tusen. Vi må gjøre det slik for å holde husholdningsbudsjettet nede, men forsøker vi handle tilsvarende i Norge får du hjerteinfarkt i kassa.
Det er spesielt en vare jeg savner å kunne handle nå som grensen er stengt. Bacon. Den herlige rullen med bacon til en sum man ikke synes er for gal. Jeg deler den opp i mange pakker a 8-10 skiver og fryser ned. Helg etter helg kan jeg så servere egg, bacon og bønner til frokost uten å føle at bankkontoen tømmes raskere enn ryggen etter 2 dager på grisefylla.
Det har jeg ikke laget siden Norge stengte. Før i går. Jeg flesket til (pun intended) og kjøpte en pakke bacon på butikken (må innrømme at jeg gråt noen modige tårer da jeg så prisen) dagen før og gledet meg til godfrokost. 6 tynne slintrete skiver var det i pakka. Det ble spiselig bacon av det til slutt, men makan til skuffelse i forhold til det man er vant til skal du lete lenge etter. Tror faktisk jeg var like skuffet som jeg var da han nordamerikaneren dukka opp i hallen og skreik og oppførte seg til de grader “hockey-ete” at vi trodde at her kommer redningen til Ringerike Ishockeyklubb, men da mannen tok på seg utstyr og hoppa ut på isen var han mer vaklevoren enn Bambi og Bestemor Duck samlet.
Norge: Vi trenger bacon-aid fra Sverige.