Verre enn tannverk, hemoride og lilletåa i bordbeinet tilsammen: Setningsanalyse!

Selve grunnlaget for tidlige rynker, ryggmargsgrøss og mange ræva karakterer på skolen for selv den mest skoleglade ungdom.

Det er ikke få unge lovende mennesker som har møtt veggen i norsktimene på grunn av lærers uttalelse om at “nå skal vi lære setningsanalyse”. For egen del så lurte jeg stadig vekk på hvorfor i all verden jeg skulle måtte lære meg dette. Ville jeg noen gang få bruk for kunnskapen min rundt hvordan en setning er bygget opp?

Ville jeg noen gang havne i en situasjon der en politimann løper rundt og roper “er det noen som kan setningsanalyse her.. vi får ikke reddet den lille gutten opp av brønnen om vi ikke finner det indirekte objektet og preposisjonsleddet i en setning for å få startet kranen”. 

Videre så var det jo alltid slik at i timene på skolen så læret man å analysere setninger som “Familien kjøpte kjøleskap”, og der og da briljerte man jo med at kjøpte var verbalet, familien var subjektet og kjøleskapet var det direkte objektet. Turen gikk hjem med vissheten om at man nærmest var kongen av setningsanalyse. Noe så lekende lett.

Men, da man kom på skolen dagen etter og skulle ha norskprøve så falt verden i grus. På tross av kongefølelsen fra dagen før, så gikk øya i kryss og blyanten kjentes 4 kg tung. For setningene som kom på prøven var ikke noe i nærheten av “familien kjøpe kjøleskap” nei.. Analyser denne setningen stod det, og så kom: “Han ga sin datter nytt kjøleskap til jul fordi det gamle hadde gått istykker og hun trengte selvfølgelig et nytt kjøleskap”.

Det var da man begynte rive seg i håret…

Hva er subjektet, verbalet, indirekte og direkte objekt, preposisjonsledd og all verdens andre snodigheter innenfor norsk setningsoppbygging i denne setningen? Hvorfor lærte vi ikke dette i går? Aaaargh… Når lærer så begynte å spørre om transitive verb og andre ting man aldri hadde hørt om “for å se om man gjorde en innsats hjemme” så skjønte man ganske fort at noe forfatter eller lignende skulle man aldri bli.

Når alt dette er sagt.. (og unger, dette får dere ikke lov å lese)

Jeg har ALDRI ALDRI ALDRI hatt bruk for kunnskaper i setningsanalyse siden jeg gikk ut av skolen. Ikke en eneste gang. Nå kan vel egentlig norsklæreren min fra ungdomsskolen komme på banen her og si at “Jim, du hadde faktisk ingen kunnskaper om setningsanalyse heller”. Hvilke yrker er det egentlig som har det? (bortsett fra om du skal bli norsklærer seff).  Hvorfor i all verden plager man ungdom i generasjon på generasjon med dette? Litt sånn som hvorfor man i alle dager skal lære nynorsk?  Nå får man jo skrive på dialekten sin og nå så hva er poenget?

Takk 🙂

 

Les om min barneskolekarriere: Jeg ble vurdert!

Min mening om schylling/kylling i det norske språk: Skjære unge mennesker i dagens Norge

Jeg gir “mannen” med stor M et ansikt i en rekke selvutleverende innlegg: Jeg gir mannen et ansikt

 

Siste innlegg