Røyking på balkong forbudt…

Hva mer skal vi forby?

Sånn sett så tar jeg lang flygefart og driter i om røyking forbys men jeg har dog evnen til å se litt lenger enn nesetippen min -og da ser jeg langt for nesa mi er ganske stor- og rett og slett klare å undre meg litt på hvor langt skal vi dra dette her i Norge…

Gjelder røykeforbud på balkongen i 2 etasje på en kårbolig på en bondegård? Gjelder røykeforbudet også på øverste balkong…eller kan man se konturene av en røykeoverklasse og enda større prispress på toppleilighetene?

Men hva om vi ser litt forbi dette med røyking… Vil leiligheter bli solgt med krav om null bruk av gammeldags myggspiral på balkongen? Hva med grilling på balkongen? Bare pølser eller kan man dra ut hvitløksmarinerte svinestykker og eller lukter det for mye?

Hva med mat generelt egentlig.. Vil det ikke alltid være en eller annen som kan bli brydd av lukten og dermed bør spising på balkongen egentlig og forbys?

Noe som virkelig lukter er jo døde folk..dette vet jeg siden jeg en gang fant en dame som hadde sittet død i sofaen sin i 5 dager.. Burde ikke det å dø på balkongen sin også forbys?

Burde det sånn sett være lov å komme hjem fra en joggetur og sette seg på balkongen før man har dusjet?

Det finnes så mye som lukter…. som enkelte synes lukter digg og som andre nærmest spyr av.. Men er svaret å forby? Hvis svaret er ja så bør vi vel begynne å diskutere parfymebruk før du skal ta buss/tog.. Røykekarantene før du skal på bussen… Osv, osv, osv..

Nåvel… Det jeg vil forby.., at alle “naking-damene” står gærne veien…mannfolka kan stå med ryggen til..

#forbudsnorge

Jeg er vel ikke irritert..

Det går rykter om og skrives kommentarer på at jeg virker litt irritert på alt og alle…det er vel ikke riktig det vel.

For på tross av alle pappskallene som er ute og kjører bil som ikke ser ut til å huske et snev av kjøreopplæringen sin når det gjelder akselerasjonsfelt og retardasjonsfelt (altså bremse-opp-vekk-fra-hovedvegen-felt), blinklysbruk og ikke blinklysbruk, kjøring i såkalt 60-90 tempo og ikke minst rallykjøring inne i boligfelt som gjør at de burde tenne opp bål i hagen sin og brenne førerkortet og så ringe biltilsynet og be om å bli slettet fra listene for evig tid…og på tross av alle de halvfeite 50-åringene som hvert eneste år stapper vomma og deigræva si inn i en for liten sykkeldress og på død og pine skal sykle 2-3 i bredden sånn at du blir liggende bak de såpass lenge at du oppdager at det ser ut som de ikke har sete på sykkelen sin for det ligger så godt plassert oppi shortsen pga rævfett at det ser ut som 3 marionetter på hver sin pinne på hjul…og disse folka er jo da de samme som hver eneste vinter kommer subbende rundt i skiløyper i lavlandet stappa inn i en Bjørn Dæhli dress så sprekkeferdig at tar de en rask sving på parkeringsplassen uten å stramme hekken så spjærer dressen fra møkkfallovergangen til nakkegropa….og på tross av all verden toskeskaller som finner ut at å klippe plenen klokka halv ti på kvelden og så står opp igjen før andre omtrent har klart å få igjen gluggene pga klippinga kvelden før for så å trimme hekken før 9,5 hesters Evinruden til plastjolla som skal brukes om 3,5 måneder må testes i hagen som da etter mitt syn fortjener offentlig pisk og knoke før gressklipperen og hekkesaksa ofres til containerguden på søpledynga med trussel om at kjøpes noe sånt igjen så vil nøttehåra bli klippa med sløv sigd i en dryg affære på nærmeste ledige lekeplass….og på tross av de stadige påminnelser om udugelige lokalpolitikere og lokalbyråkrater samt de alltid tilstedeværende jallasnakkende tåkepratende vinglende stortingspolitikerne som ikke burde vært med i kommunevalgkampen i det hele tatt men heller sittet og øvd på før neste valg å kun snakke om hva eget parti skal gjøre og ikke si et kløyva ord om hva de andre ikke har eller burde ha gjort… På tross av alt dette og mere til…

Så er jeg blid som en sol jeg..

Ps.. Jeg er fortsatt like blid selvom en eller annen kokkosskalle i nabolaget nå klokka 20.22 en tirsdags kveld fant ut at “Nå skal jeg fyre igang motorsaga mi og virkelug kjøre på”….

De 10 boligfeltbud…

Enkelt og greit!

1 – Gressklipping skal skje mellom 10.00 og 19.00 på hverdager, mellom 11.00 og 19.00 på lørdager og i kirketiden på søndager.

2 – Kun “katastrofer” rettferdiggjør unødig bråk etter klokka 19.00 uansett dag. At gresset er blitt en halvcenti for høyt er ingen katastrofe.

3 – Utprøving av båtmotor på båt på henger kan kun skje mellom 13.00 og 13.04 på lørdager i mai.

4 – Alt hagearbeid med redskap som lager lyd følger gressklipper-regelen hva gjelder stilletid.

5 – Barn kan ikke sendes ut på trampoline for leking før klokka 10.30 på lørdager og søndager.

6 – Unødig skvalder fra gå-tur-med-bikkja folk som møtes i gata og starter spontan-syklubb holdes på et minimum før klokka 10.30 i helgene.

7 – Oppussing utvendig, altså bråk, kan ikke starte før 10.30 i helgene. Det samme gjelder all reparasjon av motoriserte gjenstander.

8 – Gneldrebikkjer må alltid holdes innendørs.

9 – Isbilen….grrrr…på plass før klokka 19.00 eller la være å komme.

10 – Det er fra og med nå lov til å bruke hodet og vise hensyn.

Tenk på da du selv hadde barn som la seg tidlig. Tenk på hvor irritert du ble over ubetenksomme naboer. Har du ikke barn…prøv å sett deg inn i situasjonen.. Og du som har barn, prøv å husk tilbake til da du ikke hadde barn og hvor deilig det var å sove litt ekstra i helgene.

#bolig #boligfelt #bråk #tenk #hensyn

Gressklipperhelvete…!!!

Raseriet ristet i meg…

Hjem fra jobb og til mer eller mindre ferdiglaget middag.. Deilig lasagne med masse hvitløksbrød. Maten ble inntatt sammen med flokken med mer eller mindre godt resultat for alle sammen. Etter avrydding ser jeg at jeg har en times tid på meg før det skal kjøres på trening så jeg trer med faste bestemte skritt ut i garasjen, fyller bensin på gressklipperen og dytter den ut på plen.

Klipperen starter på første drag i snoren og jeg begynner klippe. I mine egne tanker tusler jeg etter klipperen der den trekker seg selv fremover og gjør jobben sin i riktignok sitt noe urene trav som mest sannsynlig kommer av at motoren mer eller mindre er holdt sammen av jernbindertråd men jobben gjøres. Gresset klippes på korteste lengde slik at det forhåpentligvis blir lenge til neste gang. Så skjer det..

Klipperen stopper.. Ikke veldig vanlig kost at det skjer her så en liten rynke kommer nok til syne i panna mi. Jaja tenker jeg og tar tak og drar i snoren… Det skjer ikkenoe.. Jeg drar igjen…og igjen… Og igjen.. Nå begynne jeg å bli forbannet… Satans drittklipper… Jeg ser penger fly ut av kontoen igjen… Jeg prøver igjen… Shaaaaiiit… Det er ikke så mye som en liten antydning til lyd av motor… Jeg setter meg ned.. Må hvile litt.. Har vondt i siden og armen av all draingen i snoren.. Sjekker om det er bensin…jada.. Gjør nye forsøk, skjer ikke en dritt.. Setter meg igjen..

Der og da legger jeg hodet i hendene mine og kjenner skuffelsen over å høyst sannsynlig måtte ut med tusenvis av kroner på ny klipper… Etter 5 minutter med hoderysting og forbanning av klipperen tenker jeg at jeg får vel sette den i garasjen og la den kjøle seg ned..dette gjør jeg samtidig som jeg i ren håndspåleggerstil legger hånda på motoren for å kjenne hvor varm den er…og da…da ser jeg lyset..da får jeg en åpenbaring…

Jeg setter på igjen plugghetta som hadde falt av, drar i snoren og forsetter klippingen etter at klipperen igjen startet på første trekket.

Fine flotte gressklipperen min 🙂

#gressklipper #motor

Myten om Steinerskolen…

Dansing av den lille gangetabellen, synging av norsk-tyske gloser, hårpynt av kongler og strikketights trangere enn Prima Vera sine var… Mytene er mange om Steinerskolen, de menneskene som jobber der, de elevene som går der og måten skolen i sin helhet blir drevet på. (bildet er av 3 helt vanlige kongler og ikke kongler fra smykkeskrinet til kona…de konglene ville vært malt i flotte farger)

Jeg hadde også hodet fullt av antakelser da min kone startet å jobbe på Steinerskolen….og antakelsene ble vel ikke mindre da hun kort tid etter satt hjemme i stua og forsøkte gjennoppfriske gamle kunster på blokkfløyte og etter hvert satt på terrassen og skulle lære seg gitarspilling sammen med en venninne (klikk her for å lese) slik at hun kunne rocke frem vanskelige engelske gloser i c-dur. Det er forøvrig en helt klar fordel at det ikke er så store klasser på Steinerskolen for ikke bare får lærerne mer tid til hver enkelt elev men det blir jo og litt mer oversiktlig og stille på avslutningene for da 18 barn skal blåse på blokkfløyte samtidig kan det bli litt i overkant bra lyd (klikk her for å lese om det).

Etter som tiden har gått har jeg sett ganske så mange fordeler med å ha ungene på Steinerskolen. Fordelene med den mindre skolen mener jeg overskygger all “ulempen” med betaling og foreldreinnsats i form av dugnad og deltakelse…som jo de aller aller fleste foreldre burde gjøre uansett. Andre fordeler med Steinerskolen er jo at de har tradisjon for å la ungene oppleve naturen…da også med overnattingsturer i telt.. I år var det yngstesønnen sin tur til å dra på telttur med skolen og klassen og jeg som skogens mann måtte jo bare hente frem Monsen-genet i meg..

Forberedelsene til teltturen med Steinerskolen kan du lese om her : Å gruglede seg til tur!

Referatet fra teltturen med Steinerskolen kan du lese om her: Luskende huggorm, trampende mygg og flott norsk natur!

Nåvel… Mytene jeg hadde om Steinerskolen har sakte men sikkert blitt brutt ned av flinke lærere, hyggelige elever og veldig mange entusiastiske foreldre som ikke vil annet enn godt for sine barn. Når det er sagt så er det fortsatt slik at jeg nok ikke er og heller ikke kommer til å bli prototypen på en Steinerskolepappa…til det har jeg for mange tommeltotter og lite kreativ fantasi…men be meg om å rydde, vaske, løfte, bære etc..det kan jeg bidra med..det og litt humoristiske blikk på hva og hvordan Steinerskolen oppfattes der ute…som som i dette innlegget (Steinerskolelærergubbe). Litt morsomt med egen tilværelse må det være lov å ha det. Det er fortsatt ikke sånn at kona spretter ut om morgenen i sin heklede stringbkini og henter urter og grønnsaker til frokost…sånt har vi ikke..

Så, nå er nesten ett nytt skoleår igang der elever skal fortsette med dansing av diverse gangetabeller, snekre kjoler på sløyden, strikke gymtøy, spille på heklede banjoer osv osv…. Neida… ett nytt år er straks igang og enda ett år skal et visst antall elever få nyte av entusiasmen til lærerne der oppe i “fjellsiden” i Åsbygda.

Godt skoleår 🙂

#steinerskolen #skole #entusiasme #elever #lærere #foreldre

Hvordan skape entusiasme rundt et lag?

Det er mye snakk om hvordan man skal skape entusiasme rundt et lag for tiden her i Hønefoss. Mange mener mye, inkludert meg selv, om hvordan HBK (Hønefoss Ballklubb) i Obos-ligaen skal komme tilbake på beina sportslig og økonomisk. Bidragsytere, sponsorer, frivillige, publikummere og media har alle sine løsninger. Jeg mener og jeg har det selvsagt men istedenfor å bastant skrive at sånn og sånn skal det gjøres så tenkte jeg heller skrive om noe jeg selv var med på for ca 20 år siden.

Ringerike Ishockeyklubb hadde et a-lag som vaket rundt på midten av 3 divisjon uten den helt store strukturen. Tilskuerantallet på kamper var vel på en god dag ca 30 som da bestod av enkelte foreldre, kjærester og spesielt interesserte. Så kom en trener til klubben og satte ting i system. Påfølgende sesong vant vi alle kampene i 3 divisjon og tilskuerantallet økte sakte men sikkert utover i sesongen uten at de helt store massene veltet inn i Schjongshallen. Nåvel, serien ble vunnet og vi var klare for 2 divisjon påfølgende sesong.

Sommeren ble benyttet til barmarkstreninger og sponsorinnhenting. Lokalavisen og lokalmiljøet fikk øynene opp for at det var et ishockeylag i byen bestående av lokale gutter innblandet en og annen student som satset hardt mot seriestart.

Den første seriekampen hjemme i 2 divisjon samlet ca 200 på tribunen. For oss som spillere var dette en ny erfaring og vi syntes det var umåtelig morro med jubel og feedback under kampen. Det gikk ganske bra i kampene og selv om det var et høyere nivå enn før og det var utelukkende pga noen faktorer som måtte være på plass for å skape resultater, nemlig innsats, spillerglede og offervilje.

Ryktet og vissheten om hvor morsomt det var å se på dette laget spredde seg i byen og da toppkampen ved juletider skulle spilles så kom vi spillere ut på isen og så en for oss full ishall. Det viste seg i ettertid å ha vært ca 450 tilskuere på denne kampen. Det var et rush å spille for så mange entusiastiske mennesker..men cluet var jo at de var der fordi de visste at vi var entusiastiske spillere som ofret oss og ikke ga oss på tørre møkka. Ingen av oss var lønnet. Ingen av oss hadde noen goder. Vi betalte utstyr osv selv. Vi gjorde dette for ren skjær glede for sporten, og da kom publikum og oppslutningen.

Så HBK: Ledere, trenere, spillere.. Entusiasmen for klubben, laget og spillerne er det ikke penger som lager… Det må dere ordne selv. Innsats, glede og ofring må til.

Du vinner ikke kamper fordi det er overskudd i kassa. Du får overskudd i kassa fordi du vinner kamper!

#HBK #fotball #økonomi #innsats #ishockey

Steinerskolelærergubbe

Det kunne jo bloggen min ha hatt som navn. Det kunne rett og slett vært en livsstilsblogg om å være mannen til en lærer på Steinerskolen med alle de underfundigheter det fører med seg. Det er jo så mange “fruer” i bloggverdenen så hvorfor ikke tråkke til med en “gubbe”?

Med det i tankene så :

Hei hei bloggvenner og god morgen.

Det var så deilig å våkne i morges til en selvinnspilt musikksnutt på blokkfløyte fløyelsmykt kommende ut av konas telefon. Lisa gikk til skolen har vel aldri kommet mer til sin rett enn når man våkner i et østvendt solopplyst soverom, slenger lappeteppet grasiøst til siden, strekker på kroppen og ønsker en ny dag velkommen.

Så er det bare å vippe føttene ut av sengen og ned i to særs gode strikketøfler pent plassert på en fillerye laget av 2 tepper etter mormor. Sarongen svøpes elegant rundt kroppen før man spankulerer ut på kjøkkenet og setter på kaffe…for kaffe må man ha.

Frokosten består av 2 skiver hjemmebakt grovbrød så grovt at jeg pusser grunnmur med skalkene og må ringe kommunen hver gang jeg skal på ramma så de åpner slusene litt ekstra. Den siste skiva før skalken legges alltid inn på badet og brukes som skrubb for å holde huden skinnende flott. Som pålegg brukes selvsagt hjemmelaget jordbærsyltetly eller blåbærsyltetøy og alt dette vaskes nedover i halsen av et stort glass med granskudd-saft. Hele denne frokosten nytes selvsagt til morgenmusikk fra kone og barn der de øver på det som skal foregå på skolen den dagen. En 3 stemt versjon av Hang down your head Tom Dooley akkompagnert på 4-strengs gitar av fruen er akkurat det man trenger før man drar på jobb.

Det er godt man har en lærer som kone som leser over og ber meg rette på åpenbare gramatiske blundere og som i tillegg minner meg på viktige saker jeg har glemt.

En av mine plikter før jeg går hjemmefra er jo da å finne frem gymtøy til guttene og da må man jo ut på klessnora å finne strikketightsene og hekletoppene i knakeligbrakende flotte farger. Dette er jo da min jobb fordi kona trenger litt tid på å få festet rosemalte furukongler i håret i sikk-sakk-mønster samt kle på seg jalla-bukser og restesydd skjorte med motiv fra åkeren.

Hmmmm…..

Nah… Jeg tror ikke jeg duger til å ha en sånn “gubbe” livsstilsblogg.. Mye mer morro å kunne skrive om akkurat det som faller meg inn der og da… Det blur nok bare mer Geriatriks-style blogg 😉

Ps! For de som ikke skjønte det… Kødda!!!

Hvorfor lærer vi ikke?

Hvorfor hører vi ikke etter?

Foreldre, lærere, leger, politikere, byråkrater, alle…. Hvorfor må tragedier skje før man åpner ørene?

Leger: Leser dere ikke aviser? Ser dere ikke på nyheter? Jeg fatter det bare ikke at vi på tross av alle de historiene om feilbehandling og ikke-behandling de siste årene fortsatt opplever å lese og høre om pasienter som ikke blir tatt alvorlig eller bare blir avfeid av arrogante leger på feks legevakter.

Lærere: Du som ser en elev som ikke har det godt og ikke tar affære, skam deg. Du som ser med egne øyne at det mobbes i timen eller i skolegården og ikke tar affære, skam deg. Du som vet og ikke tar affære, skam deg. Har vi ikke lest og hørt nok historier nå om elever som forsøker si ifra men ikke når frem til deg?

Rektorer/Inspektører: “såpass må han/hun tåle”… Har du sagt noe sånt til en bekymret mor og far? Etter ti-år på ti-år med anti-mobbe kampanjer så opplever vi altså fortsatt å lese om foreldre som ikke når frem til rektorer/inspektører…som rett og slett blir avspist med “såpass må han/hun tåle”.. Har du dekket deg bak disse ordene? Fy søren…

Foreldre: Hvorfor lukker så mange foreldre øyne og ører når ens eget barn er involvert i mobbesaker? Hvorfor er man ikke mer åpen for at englebarnet faktisk kan være en mobber? Tør du ikke ta tak? Tør du ikke se ditt eget barn i øynene?

Politikere: Hvor lenge skal dere krangle om penger til feks psykiatrien? Skjønner dere ikke barn og ungdom dør i kø for hjelp fordi dere er så treige med ressurser? Det blir jo bare flere og flere barn som trenger hjelp i dette landet..og de har ikke tid til å vente på at dere skal krangle stort lenger…

Byråkrater: Prøv å hjelpe…ikke gjør ting vanskeligere for de som trenger hjelp av deres tjenester. Kanskje ville samfunnet fungere bedre og hvis man sluttet å være så veldig firkantet.. Det skulle ikke være nødvendig å komme drassende med TV2 Hjelper Deg for å få den hjelpen man trenger.

Samfunnsledere/trenere: Vis mot! Si ifra! Si ifra om du ser noen har det vondt. Si også ifra til foreldre om du ser at deres barn er roten til det vonde. En mobber/bølle skal aldri vinne. De må oppdras…kanskje tilogmed sammen med foreldrene sine..

Ja, jeg vet jeg generaliserte veldig nå. Jeg vet det finnes mange, fryktelig mange, flinke og engasjerte myndighetspersoner der ute… Men for hver eneste tragedie vi leser og informeres om så finnes en lang linje med mennesker som har lukket øynene og ørene for sannsynligvis årevis med bønn om hjelp.

Alle: Hva er det vi driver med? Hvorfor lar vi folk gå under rett ved siden av oss uten å rekke ut en hånd og forsøke hjelpe de opp?

Hvorfor må det tragedier og nestentragedier til før man “tar tak”…

Mot !!

#brydeg #anti #mobbing #mot

Når et kjæledyr forlater oss…

Lotta: april 1999 til august 2015

Dette er vel den mest kjente posituren “Pottis” som hun ble kalt mesteparten av sitt 16 årige liv viste frem i de aller fleste av sine nettopp 16 år hun hadde her med oss.

Pottis har gitt denne familien så uendelig mange gleder opp igjennom årene at det er vanskelig å huske de alle sammen. Men noen minner sitter hardere fast i hjernebarken enn andre.

Dagen hun kom hit til huset etter en mjauende kjøretur fra Bekkestua. Bærumsjenta var nok litt skeptisk til å bo i Hønefoss men da hun fikk eget rom med eget teppe og egen do så falt hun raskt på plass i husholdningen. Til konas store fortvilelse valgte hun meg som sovepute straks fang ble mer gjevt enn teppe…vel helt inntil kona ble gravid…da skulle hun ligge på fanget hennes.

Etter sønnen vår ble født så fungerte Pottis som vaktkatt slik at om han grein så kom hun løpende ut der vi var og trippet og var urolig helt inntil vi sjekket. Senere, da sønnen ble større, hadde hun utallige forsøk på å få plass på fanget hans… Det samme gjentok seg da sønn nr 2 kom til verden og vokste til. Pottis voktet også kaniner som ble hentet inn i huset. Hun var snill som dagen var lang.

Pottis var og antakeligvis nord-europas raskeste sitteplass-tyv.. Hadde du varmet opp ei sofapute og reiste deg opp så var hun der.. Pottis elsket og da “farmor” Eva kom på besøk. Farmor hadde nemlig ingen skrupler med overforing av fisk og deretter overdose med kos..

Pottis skjønte også norsk.. Sa du ordet “Fisk” så spant hun rundt og løp til matskålen. Hun var uendelig glad i mat denne pusen og jeg har vel ikke tall på alle gangene hun satt på egen stol og spiste frokost med oss. Kokt skinke i strimler var en meget ettertraktet vare for Pottis.

Dessverre så ble Pottis nå syk på sine siste dager. Den ellers så matglade storspisende katt orket ikke eller fikk ikke til å spise. Vi har forsøkt alle de matsorter hun ellers har spist med stor iver og glede. Hun har på tross av det vært oppegående og fin inntil nylig. Hun har levd som vanlig men rett og slett bare blitt tynn veldig hurtig. Da var det bare en ting å gjøre…

Det er ikke mye som får en snart 45 år gammel mann på nær 0,1 tonn til å rett og slett hulke…men dette gjorde det.. Det å dra til dyrlegen med et så trofast kjæledyr, ta beslutningen og så være med på innsovning og siste sprøyte er en tung ting å være med på. Det å pakke henne inn i det teppet hun kom til huset i 1999 og hadde på rommet sitt gjør at tårene sitter løst. Det å kjøre på hytta for å gi henne et siste hvilested føltes godt men selvfølgelig trist. Min mor og jeg gjorde akkurat samme turen i 1992….og det var like tungt da som nå.

Nå hviler Lotta “Pottis” sammen med gamlekatten Nille som i sin tid ble 14 år gammel.

Pottis.. Morsomste, snodigste, mest trofaste, mest mat-masete, mest kosete, mest sære, mest sovende, mest hundete og mest kjærlige pusen i hele verden 🙂

Leggetid-terror…!

Endelig er dagen over. Du er trøtt som ei strømpe, øyelokka henger nesten ned på kinnene, det verker i hode og nakke og du rett og slett grøsser hver gang det kommer en lyd høyere enn filt som gnisser mot et loddent teppe. Det eneste du tenker på er å få “jobben gjort” sånn at det kan komme hverfall et par timer med stillhet… Du gleder deg til himmelriket med beina på bordet i to herlige kveldstimer foran kopekassa.. Du gleder deg til å kunne spise og drikke et måltid uten å bli forstyrret minst 12 ganger.. Du gleder deg til å kunne sette på tv’n og ikke se på Mikkes klubbhus.. Du gleder deg til å være voksen en stakket stund..

Og hvorfor føler du dette? Jo…

Din øyesten av en liten unge er trassig, sur og grinete. Det har vært en kamp siden henting i barnehagen. Grinete unge som ikke vil hjem og løper og gjemmer seg, grinete unge som ikke vil inn i bilen, grinete unge som sovner i bilen, grinete unge som ikke vil ut av bilen, grinete unge som ikke vil inn, grinete unge som ikke vil ha middag, grinete unge som ikke vil skifte, grinete unge som ikke vil leke hverken inne eller ute, grinete unge som ikke vil inn igjen, grinete unge som ikke vil bade, grinete unge som ikke vil spise og grinete unge som ikke vil legge seg…. Men endelig får du roet ungen… Endelig siger øynene igjen.. Endelig pustes det normalt… Endelig ser det ut til å bli kveld…

Og så…

DING DING DING DING DING….

Øya spretter opp…

Et smil sprer seg i det trassige lille ansiktet…

ISBILEN !!!!

Du kjenner et dypt hat og harme bre seg innvendig..

Hvis jeg noengang kommer i regjering…

Sak 1: Isbilforbud i nabolag etter klokka 18.30

#legging #barn #leggeterror #isbil