8 lag, 10 lag eller 12 lag. Hva er best for norsk ishockey?

Hva er egentlig best? På kort og lang sikt?

Det er lite som skaper mer diskusjon enn hva slags seriesystem vi bør ha i Norge. Jeg tenkte det kanskje var interessant å se litt på dette siden vi nå i ganske lang tid har hatt 10-lags toppserie. Vi må jo bare innse det, uansett hvor glade vi er i norsk ishockey, vi er ikke verdens ledende hockeynasjon. Vi kjemper ikke om medaljer i VM, vi har kvartfinale som mål, samt det å forbli en A-nasjon.

Jeg vil gjerne poengtere at dette ikke skal handle om hvilke lag som er med, og fra hvor, men om hva slags system vi skal ha for å utvikle og bringe hockeyen videre.

Jeg la ut et spørsmål på Twitter om dette.. spurte om hva som er best for FK og ba om fordeler og ulemper med hhv 8, 10 og 12 lag. Spartas trener Sjur Robert Nilsen var raskt på plass og svarte (siden Twitter er offentlig regner jeg det som greit at jeg siterer):

“Ikke begynn med konklusjonen, dvs antall lag. Hva skal Fjordkraftligaen være? Mener vi det er viktig at den skal være profesjonell? Hva kreves da av klubbene? Organisasjon, administrasjon, spillere, marked, arrangement, arena etc.? Hva er best for sporten de nærmeste 5 årene?”

Dette svaret sørger jo for at man straks må utvide tankene og havner opp i en tankerekke som blir veldig lang. For dette med topplag/toppserie handler jo ikke bare om den spesifikke serien. Det handler da også om serien under og utviklingen av den. Det handler om hvor og hvordan man utvikler spillere, nok spillere, som igjen handler om hvor bred rekruttering sporten har for å ha nok spillere å utvikle.

Hva Fjordkraftligaen skal være er et enkelt spørsmål å svare på. Fjordkraftligaen skal være den øverste og beste serien i Norge, og i min mening skal overordnet mål her være at den skal være helprofesjonell. Alle spillerne som spiller i denne ligaen skal ha dette som jobb. Dette er det selvsagt ikke bare å vedta og si iverksett. Hvor mange av dagens klubber kunne klart det? Jeg er fortsatt usikker på om en slik serie burde ha 8, 10 eller 12. Det blir sikkert lett å se den dag man (kanskje) kommer dit og fastsetter diverse krav for å kunne spille der. Lag med halvdårlig økonomistyring kommer jo ikke inn i dette om ett av kravene er “tariff”lønn man kan ha som hovedinntekt.

Det er klart at alt må økes innenfor organisasjon, administrasjon, marked, etc. Produktet ishockey på toppen må driftes proft og ikke på dugnad. Det er lett å tenke seg en proffliga på toppen, og så en semi-proff liga under som et mål for fremtiden. Vi er jo ikke i nærheten av det i dag. Det er ikke veldig mange unge fra de “store klubbene” som ser 1-divisjon som en arena å utvikle seg i. Det er FK som gjelder. Hadde man kunnet delvis levd av hockey også i nivå 2 ville den selvsagt vært mer attraktiv.

Hva skal krav for deltakelse i FK være? Ishockeyen i Norge i dag er vel ikke i stand til å oppfylle alle krav. Det blir gitt dispensasjoner blant annet på tilskuerkapasitet. Man er jo i dag glad bare det blir bygd en ishall, og begynner ikke nødvendigvis å krangle frem ekstra 1000 tilskuerplasser. Kravet er i dag 2000 tilskuerplasser, hvorav 1000 er sitte. Men, skal kravet nødvendigvis henges på tilskuerplasser? Hva med pub, restaurant, fasiliteter etc. Skal man se på produktet som helhet må man vel også se på slike ting, ting som gjør at det å gå på kamp blir en greie? Jeg innrømmer glatt at jeg ikke vet alle krav som settes ifm FK-deltakelse.. så på tynn is akkurat her.

Vi snakker jo også stadig vekk om geografisk spredning av hockey. Vi har Narvik i nord nå, Tromsø spiller i 2 divisjon, hva om det dukker opp flere nordfra? Vestfra? Vi snakker jo også til stadighet om Bergen og Trondheim. Det gror frem et ishockeymiljø i Kristiansand. Haugesund også oppe og sniffer på topp3 i 1-div denne sesongen. Felles for alle disse lagene er reise. Og er det noe tilskuere/supportere/kasserer/styrer rundt omkring snakker mye om så er det reisekostnader. Det er dessverre slik at reise-økonomi i Norsk ishockey er et altfor stort tema. Derfor har jeg snakket mye om at i minimum toppligaen, men gjerne også liga under, burde reisekostnader ikke vært et tema. Spiller man i proff liga (og semi-proff liga) betales alt av reiser av ligaen. Da kan pengene brukes på spillere, trenere, utvikling etc og ikke på reise.

Det er lett å tenke seg ned til at proff toppliga handler om en storby-liga. Lag fra større byer med nye moderne anlegg der det er nok mennesker som går på kamp, og dermed øker betalingsinteressen fra sponsorer til klubber og liga.

Ikke helt sikker på om jeg liker den veien å gå.. men det er sikkert fordi jeg er fra der jeg er. Men, det er ikke vanskelig å innrømme at det er mye vanskeligere å rekruttere til sporten her kontra i Oslo feks. Skulle man feks sette krav til full ungdomsavdeling og lag i alle klasser for å få lov til å være med i øverste selskap..ja da utelukkes mange klubber rundt omkring som ikke har lang tradisjon i hockeyen.

 

Les også: Det hjelper ikke med istid hvis du ikke trener når du er der

(skrevet under VM for noen år siden)

 

Jeg begynte dette innlegget helt annerledes enn det ble. Tanken min var å se på de forskjellige modeller innenfor dagens ramme og se på hva slags ordning det da var best å ha, dvs hvor mange spillere som fikk sjansen ved de forskjellige modeller.

Forutsetningen tar høyde for de spillerne man har lov å bruke pr kamp. Et lag kan selvsagt ha 15 importer hvis de vil, men kun 6 er lov å benytte pr kamp. Så;

-hvert lag 2 målvakter, hvorav 1 må være norsk

-hvert lag 7 backer

-hvert lag 13 løpere

-hvert lag 6 importer på kvote

 

8 lag i Fjordkraft-Ligaen

28 spillere på hvert lag, 224 spillere i ligaen, av disse er max 48 importer på kvote pr kamp

16 målvakter, 56 backer, 104 løpere.

7×6 = 42 kamper i grunnspillet

Argument for: De 8 beste lagene spiller mot hverandre hele tiden. De beste spillerne møter de beste spillerne hele tiden. Spennende kamper hele sesongen. Spillerne må yte hele tiden og derfor heves nivået.

Argument mot: De samme 8 lagene havner i kvartfinale hvert år (hvis man ikke legger om sluttspill-systemet). Lite spenning før sluttspill. Hva er gulroten annet enn hjemmebanefordel? Uttalt er jo at seriemesterskapet ikke er viktig.  Hva får “mannen i gata” som er semi-interessert i hockey til å gå på kamp i november når han vet at laget i byen spiller kvartfinale i mars uansett hva de gjør i serien. Lite fornyelse, lite nye impulser, vanskelig å komme seg inn i topp. Liten plass for unge spillere i topp-ligaen. Trangt nåløye. Hvordan løser man egentlig lag ut og inn av en 8-lags-serie?

 

 

10 lag i Fjordkraft-Ligaen

28 spillere på hvert lag, 280 spillere i ligaen, av disse er max 60 importer på kvote pr kamp

20 målvakter, 70 backer, 130 løpere.

9×5 = 45 kamper i grunnspillet

Argument for: Større arena for flere spillere i toppserien. Flere spillere får spille mot de beste og kjenne på nivået. Mer plass til unge spillere på lag spesielt nedre halvdel. 2 lag får sjansen hvert år. 2 plasser ledig hvert år. Nye klubber, nye spilleren, nye impulser. Nye geografiske steder får topp-serie-erfaring. Boost i rekruttering på en helt annen måte enn å ha div-1 lag. Haller rustes opp for deltakelse.

Argument mot: De beste spillerne møter 2 lag med stort sett dårligere spillere enn ved 8-lagsserie. De beste lagene må spille 10 kamper mot antatt dårligere lag enn ved 8-lagsserie. Tv-rettighetspenger må deles på 10. Billett-inntekter lavere på hjemmebane for de store klubbene, i det minste etter kamp 1 mot opprykket lag er unnagjort. Lag plass 9, som feks akkurat ikke klarer kvartfinale, må spille nedrykkskval. Vanskelig å etablere seg.

 

 

12 lag i Fjordkraft-Ligaen

28 spillere på hvert lag, 336 spillere i ligaen, av disse er max 78 importer på kvote pr kamp

24 målvakter, 84 backer, 156 løpere.

11×4 = 44 kamper i grunnspillet

Argument for:  Større arena for flere spillere i toppserien. Flere spillere får spille mot de beste og kjenne på nivået. Mer plass til unge spillere på lag spesielt nedre halvdel. 2 plasser sikre hvert år. Nye klubber, nye spilleren, nye impulser. Nye geografiske steder får topp-serie-erfaring. Boost i rekruttering på en helt annen måte enn å ha div-1 lag. Haller rustes opp for deltakelse. Lettere å etablere seg pga sikre plasser 9 og 10 (med nytt system). Gir kontinuitet.

Argument mot:  De beste spillerne, de beste lagene må spille 16 kamper mot antatt dårligere lag. Tv-rettighetspenger må deles på 12. Billett-inntekter lavere på hjemmebane for de store klubbene, i det minste etter kamp 1 mot opprykket lag er unnagjort. Vi har ikke nok spillere med kvalitet for 12 lag

 

 

Hva er så konklusjonen? 

Jeg vet selvsagt ikke. Jeg tror og mener bare.

Jeg personlig liker tanken på en 12-lags Fjordkraft-Liga, men jeg tror ikke da man kan ha 3 serier i prestasjon. Jeg tror og mener man må satse på 2 prestasjonsserier der det stilles krav både til klubber og forbund for å få alt mer profesjonalisert.

Vi må bort ifra at det er reise-økonomi som er et ja/nei til satsing.

Målet må jo være at alle i toppserien (e) har hockey som jobb og kan leve av det.

Kanskje må det også stilles krav til bredde/ungdomsavdeling i klubber.

Legg meg gjerne til på snap: Jimbo-33.

 

#ishockey #2hockey #hockey

0 kommentarer

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg