Burde vi kanskje gå tilbake til det gode gamle klasserommet for barn i 1-4 klasse?
Det har blitt med tiden blitt etablert en mal for hvordan skolebygg skal se ut i dagens Norge. Det spiller nesten ingen rolle om du går inn på en videregående skole eller en barneskole, opplegget er det samme. Åpne rom, mye glass, dører her og der, et stort samlerom i en type midtgang, masse åpen plass, amifi, etc. Alt er veldig nymotens og flott, ikke misforstå, det er ikke noe jeg heller vil enn at skolebyggene skal være moderne og up to date…men kanskje har man gått litt for langt for de minste barna?
Burde man rett og slett ha rene gode gammeldagse klasserom (selvfølgelig modernisert) for de minste der konsentrasjonen ikke blir utfordret av glassvegger, åpne dører, skjermer? Burde man ha en skolehverdag for de minste som ikke så enkelt brytes opp av folk som går forbi? Muligheter til å miste konsentrasjonen? Muligheter til selv å åpne dører og “stikke av” inn i skolens indre?
Jeg sier på ingen måte at alt var rosenrødt “i gamle dager” heller.. Det kan du feks se om du leser denne: Jeg ble vurdert.. som er vurderingsboken min fra barneskolealder på Eikli Skole. Det var nok av ting å bli forstyrret av dengang også, men sjelden så man lærere etc måtte ut å lete etter elever som “ikke gadd mer” og bare gikk ut døra.
Jeg ser helt klart at de største elevene på barneskolen helt sikkert klarer håndtere dette med den nye lesten av skolebygg. Dette med å ha det mer åpent og være klar for læring mer tilpasset det de møter i studier senere i oppveksten er helt sikkert innafor på alle mulige måter, men jeg er ikke sikker på at barn fra 6-10 år trenger å gå på skolen på samme måten.
De minste barna har “jobbe-økter” på samme måte som de eldre. Er det noe poeng? Burde ikke fundamentet for all senere læring være prioritet nummer 1 for de minste. Det innebærer jo også det å lære seg å sitte stille, høre på lærere, oppføre seg ordentlig i et klasserom, etc etc.. dvs videreføring av folkeskikk og oppdragelse de burde/skulle ha fått hjemmefra fra de var små.
Oppdra ungen din selv, læreren og treneren har ikke tid
Jo mindre de minste barna har mulighet til å miste konsentrasjonen, jo bedre er det. Burde man ikke da kanskje se litt på utformingen igjen av klasserommene til de minste? Kanskje sørge for at ungene ikke selv bare kan trykke på en knapp for å åpne dører?
Jeg vet at skolegangen nå er annerledes enn da jeg var liten. Men en ting er lik, en ting skal alle barn gjøre, slik som vi også gjorde, nemlig lære å lese, skrive og regne. Er det lettere nå, med de nye skolene, eller var det lettere før?
Klasserom med svære skjermer barna ser film på i matpausa. Har du lett for å falle ut av konsentrasjon, ja da er det lett å sitte og se på den skjermen og vente på matfriminutt isteden for å følge med på lærer.
Det er selvsagt flott at dagens unge slipper å se lærere somle og fomle med head-over’n hver eneste gang den skulle brukes.. fokus inn og ut.. løfte og senke.. legge på papiret bak/frem og opp/ned. Det er også flott at dagens unge slipper se en lærer komme trillende med en tv med VHS-spiller under, for så å se at samme lærer ikke på tørre møkka klarte få bildet opp på tv’n før halve dobbeltimen hadde gått.
Fremskritt er bra.
Men kanskje har det gått litt fort frem for de minste barna som skal lære basiskunnskap?
Jaja.. her er en liten historie om at ikke alt er rosenrødt på videregående heller: Lærer som diskriminerer gutter!
Gutten, den unge mannen, i det innlegget kom seg videre til skolen han ville og gjennomførte med glans… og har nå fått lærlingeplass… på tross av den kvinnelige læreren som faktisk motarbeidet guttene som valgte den læreveien.