Det må man vel bare innse om man evaluerer pandemi-tiden så langt

Om vi skal være brutalt ærlige når vi ser på og evaluerer perioden 12 mars til 30 juli 2020 så er det en del ting vi ikke akkurat skal minnes med glede.

Dog; Vi skal selvfølgelig først og fremst ta inn over oss at de aller fleste var veldig flinke da regjeringen en tidlig mars-dag måtte informere oss om at “nå stenger vi”.

Dessverre var det fryktelig mange mennesker som ikke hørte på regjeringen som umiddelbart oppfordret til å ikke valfarte til butikkene for å hamstre. Egoismen rådet isteden og butikkene ble tomme for varer på et blunk. Paradokset var jo at Norge var jo ikke tomme for mat, man fikk bare ikke kjørt ut nok, fort nok. Det samme gjaldt for medisiner osv. Det tok bare noen få dager før alle matbutikker etc var på stell igjen.

Det neste problemet Norge støtte på var påsken og etter hvert et forbud mot å dra på hytta. Regjeringen oppfordret først til minimal eller ikke bruk av feriebolig. Men; Her rådet hytte-egoismen i media og blant det norske hytte- og fjellfolket, og det virket som de tenkte:  “Heisann, den karantenen/dugnaden statsministeren snakket om, den gjelder ikke oss. Vi drar til fjells og får valuta for årskortet i bakken… 3 ekstra uker før påske og så påskeferie”.

Ordførerne i Hol, Ål, Gol, Hemsedal, Nesbyen og Flå reiv seg i håret over karantene-arrogansen og ba folk slutte å pakke bilen og reise til fjells. De gikk faktisk så langt som å be folk dra hjem igjen. Det hjalp ikke, så regjeringen måtte rett og slett forby bruk av hytter i annen kommune enn den du selv bodde i.

Kjente og ukjente kjendiser ønsket forbudet dit peppern gror og hadde mer eller mindre absolutt null interesse eller forståelse av at hyttegrender som Hemsedal ikke har lege-dekning om et virusutbrudd plutselig skjedde der i påsken.

Les: Hvem skulle trodd at vi klemme-skye ble forbilder?

Kommentarfeltene ble en møteplass for alle som visste mye mer om viruset enn folkehelseinstituttet og diverse eksperter tilsammen.

“Vi” fortsatte å mase om hytta. “Vi” jogget og trente der det var masse andre folk. “Vi” samlet oss i folkemengder. “Vi” brøt oss inn idrettsparker og fotballbinger. “Vi” gikk på kafe og ga blaffen i avstandsregler. Det gikk altså så langt at man måtte komme med ekstra forbud og restriksjoner.. samt komme med følgende budskap:

Du er faktisk ikke den eneste som har lyst å gå tilbake til det normale livet. Du er ikke den eneste som har lyst å gå på jobb, kafe, trening, pub, etc. Du er ikke den eneste som har lyst å dra på ferie, på hytta, i bakken, etc. Du er ikke den eneste som har lyst å dra på svømming, i badstu, i lekeland, etc.

Men det kan DU ikke nå. Nå må vi få stoppet dette, og det gjør vi best med å være asosiale og hjemme en stund til.

(dette gjelder forsåvidt fortsatt…selv om man ikke skulle tro akkurat det)

Etter hvert begynte det å se ut til at folk flest skjønte hva dette handlet om, selv om surmulingen var stor i mange kretser. Men, i reality-kjendis-kretser var ikke dette med korona-smittevern så viktig og Norge fikk stifte bekjentskap med blant annet en skikkelig brøkregner; Mario den lure. Han tok på seg talspersonsrollen etter å ha blitt “fersket” om og om igjen i full fest der de ikke engang overholdt 1 millimetersavstand..

Les: Hva f*** tror du alle vi andre har gjort?

Etter påske har det vel egentlig vært ganske stille mht klaging.

Barnehager og skoler startet opp igjen og hverdagen ble ganske lik som før på tross av regler om vask og avstand.

Men;

Så kom tiden da uteliv sakte men sikkert kunne starte opp igjen, også der med restriksjoner. Det skulle vise seg, og vises stadig at, når alkohol går inn går vettet ut. Folk pakker seg sammen og står som sild i tønne. 1-meters-regel tar man flygefart og driter i med høye kneløft. Det virker mange ganger som det er null kontroll. Folk bryr seg ikke.

Dagen da Sverige åpnet valfartet folk og stilte seg i kø utenfor systembolaget klokka 08 om morgenen.

I det nanosekund det var mulig å dra til syden var det full fart dit også… på tross av signaler om smittefaren.

Det var liksom greit en stund å være med på dugnaden… men nok var nok.. nå ville nordmenn ha billig mat, øl og vin samt bli brune. Nå hadde vi ventet lenge nok.

Sommerferien var jo et kapittel for seg. Nordmenn på norgesferie er kravstore. Vi parkerer der vi vil. Tømmer dasser og driter akkurat der vi vil. Snusposer ligger strødd i den norske fjellheimen. Vi klager på alt og alle som ikke innfrir den samme feriefølelsen man opplagt ville hatt om man satt på Dunka-dunka-bar på Mallorca.

Norsk turistnæring fikk en opptur denne sommeren. Dessverre tror jeg nedturen blir tilsvarende stor neste sommer om verden ligner litt mer på seg selv.

Vi har krysset Norge på kryss og tvers med symaskiner på fire hjul med angst for ikke å nå neste bensin.. unnskyld, ladestasjon. Vi har stått i kø absolutt over alt. Det har vært kø på veien, på stien, på butikken, på kiosken, overalt. Vi har valfartet til steder man ikke engang fant da man laget “steder man ikke trodde nokon kunne bu”.

Vi har besøkt steder med veikroer der løvbiff med bernaise og pommes har vært ansett som high-class og klaget på standarden på alt fra toalettet til at servitøren ikke kom med hvit duk og vannkjemmet midtskill når middagen skulle inntas.

Sånn i ettertid av denne ferien kan man jo ikke være annet enn litt stolt over at det ikke har kommet et krav om rulletrapper og sherpaer for å komme seg opp på de høyeste toppene uten å slite ut 5-tusenkroners skoene samt skåne veskebikkja for å bli altfor sliten.

og nå… nå går smittetallene opp igjen…

Da er det bare å google “steder å dra i høstferien” folkens.

Jeg går ut ifra at det fortsatt kan trilles tyttebær i bob-renna på Lillehammer feks.