Det er lenge siden jeg har hatt spesielt mye imot tiggere nå, ene og alene fordi jeg ikke har sett så mange av de der jeg ferdes, men i dag var det stopp på det.
Jeg var en snartur innom en av byens matbutikker i ettermiddag. Jeg hadde rett og slett glemt et par ting på den imaginære handlelisten. Man må jo ha pølsebrød og stekt løk når det skal kunsumeres wiener til middag. Frekk og freidig med ledig gange strenet jeg bort til pølsebrødhylla, seff etter å ha spritet henda på vei inn, skjenet skrått innom hylla der stekt løk står og var på vei ut raskere enn østlendinger klarer si ibsens ripsbusker og andre buskvekster på bergensk.
Da legger jeg merke til en dame som kommer inn. Hun er kledd i rene pene klær, skjørt, skjorte og “skaut”, spriter ikke hendene, går bort og henter noe i disken og kommer bort til kassakøen. Hun gestikulerer til meg og jeg, snill som jeg er, lar henne gå foran, det var det jeg trodde hun skulle.
Les også: Tiggerbløff
Så viser hun ganske tydelig med fingrene at hun vil jeg skal betale for maten hennes. Det får hun et ganske klart nei på.
Da flytter hun seg til andre kassen, prikker en dame på armen og gjentar bevegelsene hun gjorde til meg.
Hun får et nei der også…
Tiggeren gir seg ikke, prikker samme damen på armen og gjentar det hele.
Damen som handler informerer han i kassen om at hun ikke vil betale for tiggerens varer
Men da han i kassen er nesten ferdig med varene til damen først i køen slenger tiggeren sine to varer på og peker på varene og damen.
Hun får et nei igjen.
Da plukker hun ned en pakke tyggis og legger på sine varer… før hun 5 sekunder etterpå fjerner tyggisen igjen.
Kassa-duden piper hennes 2 varer og forteller hva det koster.
Da drar hun opp en frisk og fin hundrelapp fra lommen, betaler og går ut av butikken.
Vel…
Tiggere utenfor butikk eller på fortau her og der er nå en ting…
Når de begynner gå på folk som står i kassa-kø…
Det er noe helt annet..
