Giskesaken bare eskalerer. Nå står varslerne frem og forteller hva han gjorde samt at advokater tilogmed internt i AP mener Giske muligens brøt loven da han #metoo trakasserte unge politikerspirer i eget parti. Giske er pr akkurat nå sykemeldt.
I kjent stil kommer jo nå andre, Tajik, på banen og er forferdet selvfølgelig, akkurat som om de ikke har visst dette lenge. Nå ser vi i ekte Arbeiderpartistil først uforbeholden støtte, og når man ser det ikke funker, kast offeret til ulvene.
Faktum er at Giske har driti på draget. Han er tatt med buksene nede viklet rundt anklene og jeg spår et renn av varslinger mot han nå i fra nåværende og tidligere Auf’ere.
Det som nå er interessant er:
A) Hvor mange toppledere og politikere, nåværende og tidligere, skjelver nå i buksene og bare venter på å bli varslet om at de er «anmeldt»?
B) Kommer selskaper/partier nå selv til å sette igang en massiv utrensking av folk «alle har visst om» for å slippe dårlig PR og heller prøve være på offensiven og «ta ansvar»?
C) Hvor mange jenter/damer sitter egentlig nå ute i Norges land og teller på knappene om de skal varsle?
Og..
D) Når kommer første #metoo varsel mot en kvinnelig leder/politiker?
Og så var #metoo for alvor på dagsordenen som det heter så flott på politikerspråket.
Trond Giske har #metoo varsler på seg og legger seg som seg hør og bør, og en politiker verdig, flatere enn flatest. Det er nesten så jeg bare venter på at Giske skal «ta ansvar og gå» en av dagene nå. Det brygger jo opp til det nå som Støre og andre i toppen av #Arbeiderpartiet går ut i media og har full tillit til Giske.
Det er jo slik det gjøres i fotballklubber og næringslivet. Leder vises full tillit offentlig først og så ere på hue og ræva ut etterpå for egen maskin eller med hjelp.
Jeg tror ikke #Giske kommer til å være eneste politiker som nå havner i hardt vær. Jeg har 100% null tro på at ikke en og annen leder i politikken har hatt med seg ei ung politikerspire på hotellrommet på landsmøter og foretatt grundig opplæring i livets realiteter.
Jeg kan ikke annet enn å glise litt når besserwissere og selvhøytidelige folk, som Giske, nå må stå frem med sine «synder».
Det som er litt dritt med metoo-kampanjen er jo at diverse redaksjoner nå tømmes for faglige flinke folk og vi må se nyhets- og sportssendinger ledet av riff-raffet av medarbeidere.
Men; Det får vi jaggu meg leve med.
Det jeg derimot ikke synes vi skal leve med er at vi nå tydeligvis går mot å bli et land der vi krenkes av alt mulig. Humor, spill, TV, musikk, Det går jo nærmest ikke en eneste dag uten at noen krenkes på det groveste av noe andre ikke synes er noe i det hele tatt.
Hvorfor står du da foran speilet og sier sånt til deg selv?
Kjære unge mennesker i dagens Norge: Vær så snill å ikke les mer av disse såkalte toppbloggernes “råd og tips” vedrørende kropp, mat og livsstil. De lever i et boble som er så håpløs hva gjelder reelt liv at det er vondt å se på. De spyr ut penger på den ene behandlingen etter den andre som liksom skal gjøre deg lykkelig. Det blir du ikke.
Jeg vet f*** meg ikke om noe lagidrett som medfører mer sutring enn landslagshåndball for kvinner.
Joda, det blir en del støy av herrelandslaget i fotball og…men sutrenivået når ikke håndballdamene opp til 2 stripa på Adidas-sokken engang.
Først er det sutring i forkant av mesterskap. Den ene etter den andre av damene sutrer over å ikke bli tatt ut, ene og alene virker det som bare på bakgrunn av at de har jo vært med før. Det spiller liksom ingen rolle hva de gjør nå eller hva landslagssjefen mener. Når det så roer seg littegranne så starter sutringen blant de som er tatt ut fordi den og den av damene som var med i fjor ikke er tatt ut dette året.
Så er det sutring i mesterskapet fordi det ikke arrangeres akkurat som handballdamene og landslagssjefen med haremet sitt ønsker og mener er optimalt. Det sutres over mat, hotell, buss, bane, ja det meste. Det sutres over reisetid til og fra kamp, det sutres over hviletid, det sutres tilogmed over taktikken til motstanderlaget.
Etter mesterskapet starter så spesielt sutringen innad i landslaget over A) Hvordan det gikk hvis de ikke vant, og B) hvordan opplegget i mesterskapet ødela for alle de brilliante planene norges tropp hadde lagt. Eneste som noensinne har vært verre å høre på i etterkant av noe er Per-Mathias Høgmo..
Så kommer media på banen og hjelper damene igang med enda mer sutring. Der sytes og klages det over lite spilletid, at den og den ikke var med, målvaktsvalg, taktikkvalg, totalopplegg etc. Bare sutring fra ende til annen. Jeg tror ikke jeg enda har lest en overskrift som sier noe i nærheten av “Vi vant sølv i VM” eller lignende. Media på sin side sutrer vel sikkert fordi de ha gull-overskriftene klare allerede i oktober og må finne på noe nytt.
At avisene skal være fulle av sutring og bortforklaringer i dagesvis etter et VM-sølv er rett og slett håpløst. Jada, målet er selvsagt å vinne, men når det ikke gikk så aksepter at denne gang var noen andre bedre og slutt med sutringen.
Juletiden er igjen her, og med juletiden kommer også tiden for ettertanke og et generelt blikk på egen tilværelse.
Slik er det vel for mange antar jeg?
Men er det slik at jeg skal være lei meg i julen på vegne av alle som ikke har det bra? Det virker slik om man tar inn alt av det som presenteres i media hvert eneste år før jul. Selv i rike flotte Norge er det jo ikke vanskelig å finne skjebner som ikke har det bra. Selv i trygge Norge er det ikke vanskelig å finne tragiske tilfeller som gjør at noen og enhver kanskje vil sette ribba i halsen om man velger/ikke klarer å håndtere inntrykk.
Jeg må ærlig innrømme at terror i Europa kontra i midt-østen fortsatt treffer meg på en helt annen måte på tross av at jeg lovet meg selv noe annet. Jeg må også innrømme at jeg etter hvert bare rynker litt på nesa av alle skytingene i USA, helt galt selvsagt, men hva kan vi gjøre med det all den tid de har valgt en komplett idiot til president der borte som ikke vil se på lovgivningen engang. Jeg innrømmer også at jeg nærmest er glad for at man endelig har tatt rotta på den norske helligheten hva gjelder doping og balansekunst helt på grensa av hva som er lovlig bruk av medikamenter. Jeg må også helt ærlig innrømme at det godter meg at den ene etter andre ryker med i #metoo kampanjen når det er fortjent, samtidig som det “gleder meg” at den skinnhellige troen på ærlige ordentlige nordmenn i alle ledd i arbeidslivet endelig får på pukkelen.
Det er så mye man egentlig skal være lei seg for at skulle man være solidarisk så hadde man ikke tid til annet.
Men; Er det riktig å gjøre dette i julen?
Er ikke julen en tid da man skal kose seg med familien sin?
Jeg tenker jo det. Det er da jeg prøver roe ned og være med min familie. Blir noen andres liv noe bedre av at jeg sitter hjemme og er lei meg på vegne av andres triste skjebner? Medfølelse, ja selvsagt, men å nærmest kutte ut julen, hjelper det noen?
Jeg er faktisk litt lei av alle som snakker julekosen ned, det være seg politikere, miljøværnere, besserwissere eller treningsguruer. For de aller fleste nordmenn så er julen en tid da vi unner oss litt ekstra, tilogmed vi som egentlig ikke har noe spesielt ekstra i hverdagen. Skal ikke det være lov fordi det finnes mennesker som ikke har det like bra? Eller skal vi gjøre det beste ut av det og så håpe at andre sakte men sikkert også får det bedre?
Julen for meg er rolige dager. Fri fra jobb. Pinnekjøtt, kalkun, ribbe.. Juleøl og et glass rødt. Juletre og julepyntet stue. Late morgener og sene kvelder. Glede i ansiktet på kone og barn. Leker som tyter på gulvet noen dager. Katter som leker med julepapir. Barnåler på gulvet. Clementiner og nøtter i skåler. Snoking på kjøkkenet etter litt bacon fra kalkunen, svor fra ribba eller et teststykke pinnekjøtt. Koking og mosing av kållabien. Grøt med mandel. Poteter og verdens beste brune saus laget fra bunnen av (helt sant, ikke fra pose). Barn som koser seg med sitt og dukker opp en gang imellom etter forsyninger.
Så; tilbake til overskriften….
Nei.. Jeg skal ikke være lei meg i julen. Det vil jeg ikke.
Er de det? Er de ikke det? Behandler samfunnet alle likt på dette området?
Den store snakkisen i disse dager er jo Davy Wathne som er ferdig i Tv2. Han har blitt oppfattet som trakasserende av kvinner i Tv2 systemet på bakgrunn av det han selv kaller "garderobeprat". Selvfølgelig tar han seg selv i forsvar og snakker om at det var jo sånn da han var ung osv. Jeg tenker jo at han kanskje burde visst bedre og roet ned garderobepraten når andre enn menn var tilstede.
I Davy's sak snakkes det blant annet om da 4 herrer sitter i sminkestolen og snakker "gris" med sminkedamer tilstede. Disse damene har nå i ettertid stått frem og følt seg trakassert og språklig forulempet. Det er helt greit, jeg skjønner egentlig ikke hvorfor de ikke tegnet en stor L i panna på Davy med leppestift første gang det skjedde og sånn sett hadde fått stoppet det. Men, det er en ting jeg undrer litt på; Ville de samme sminkedamene følt det samme om det var 4 kvinner som satt i stolen og snakket "gris"?
Det finnes en historie som sier: Hvis en mann står naken i sin stue og en kvinne ser han utenfra så er han en blotter. Hvis en kvinne står naken i sin stue og en mann ser henne utenfra så er han en kikker.
Dette er selvsagt litt flåsete, men betydningen skal tas på alvor.
Er det for eksempel forskjell på hva som skjer om en mann blir ansatt som eneste mann i en kvinnegruppe på 10 personer kontra en kvinne som blir ansatt som eneste kvinne i en mannsgruppe på 10 personer.
Jeg husker en mannlig bekjent som ble ansatt i et typisk kvinneyrke som eneste mann og hvordan han beskrev sjargongen og oppførselen til damene som "rå". Det måtte han bare tåle.
Vil reaksjonen på "du har så fin rompe" være forskjellig basert på hvilket kjønn av kollega som sier det?
La meg si det helt krystallklart så det ikke er noen misforståelser : All slags form for trakassering skal bort. Det hører ikke hjemme noe sted.
Men, når det er sagt; Jeg håper det ikke blir som med rasisme-kortet som av mange dras opp av lomma ved hver minste anledning. Vi må klare å skille snørr fra barter. Det kan ikke bli sånn at folk blir redde for å forsøke seg på en flørt på grunn av redsel for å bli anklaget for trakassering i ettertid.
Det er ikke til å komme fra at det i oppkjøringen til julaften blir fortært rimelig mye feit og god mat. Er du som meg så tar du selvsagt lang flygefart og rett og slett driter i alle helserådene til Cornelis Elander og andre gledesdrepere i julen, men innimellom så hender det at selv julematglade folk som meg, og fruen, får “litt nok” og derfor bestemmer oss for å fleske til med vår meget gode kjøttsuppe laget helt fra bunnen av. Det kommer helt sikkert til å skje i år også, så om du ønsker så er det bar å finne frem penn og papir og notere flittig…litt sånn som i geografien på skolen..hirr..hirr…hirr…
Først må selvfølgelig kjøttsuppehatten på.Alle måltider blir ekstra gode om man gjør det skikkelig, det er derfor viktig med formtilpasset kokkelue av siste mote og hot couture.
Fyll så en kjele med vann, en løk, noen blader fra kvisthaugen ute, en gulrot pluss to kjøttstykker. Kjøttstykkene denne gang var bra og mørt, altså en mørbrad, samt en beta fra en okse med høy rygg. Dette kan stå og putre på ovnen i en 2-3 timer.
Så må poteter skrelles… Det er ingen regler for hvordan du gjør dette, bare få av skallet med minst mulig kutt i fingrene.
Og kappes opp i relativt små terninger..ingen krav til 90 graders vinkler etc..
Så må gulrøtter skrelles.. (det går greit å ikke skrelle og…det bare ser litt bedre ut….)
og kappes opp i greie små rundinger.. Jeg prøver meg da ikke på en sånn kappa-kappa-kappa-kokkekapping..da hadde fingertuppa liggi i den bollen-…
Det samme gjøres med purreløk…
En ørliten dæsj med sellerirot.. knotegrønnsak…hvis det er en grønnsak da..
Så tas kjøttet ut av kjelen og skjæres opp i små biter. La det hvile en stund før du gjør dette.
Det mest tricky med hele suppen er jo å først lage små kjøttboller av medisterdeig og farse, så koke de, for så å la de kjølne og så kappe de i to.,
Da ender man til slutt opp med dette.
og heldigvis ikke dette…for dette er rester fra i går.
Opp i kjelen med alt..vel ikke pizzastykkene da, og la det koke vel og lenge. Server gjerne med rundstykker, hjemmebakte selvsagt, og friskt vann i glasset. Kjøttet kan du godt vente til 5 min før middag med å hive oppi igjen..det er kokt og skal bare varmes opp igjen.
Jeg håper dette var til inspirasjon. For meg som knapt kunne koke opp vann til pølser samt mente ekstra ost på grandisen var gourmet så har matveien vært lang og kronglete.
Jeg tenker om meg selv at jeg er en ganske fornuftig og til tider praktisk (ikke handy, det skryter jeg ikke på meg) fyr, og derfor undrer jeg meg på hvorfor jeg stadig havner opp i situasjoner som får meg til å stå og dunke meg selv hardt i panna med et Doohh-Simpson uttrykk i ansiktet.
Jeg kommer ut av huset på morgenen og ser lett at det har snødd. Det er jo ganske vanskelig å ikke legge merke til det sånn sett. Det tar ikke mange skrittene med vassing i 10-12cm snø før jeg skjønner to ting. En: Bilen min er nedsnødd, og To: Jeg kommer til å fryse for jeg har ikke noe kost å fjerne snøen med.
Jeg kan jo starte bilen og la rutene bli snøfrie ved smelting men det innebærer å gjøre et kunststykke ikke mange behersker og som frembringer et spørsmål du også kan stille deg selv:
Har du prøvd å åpne bildøra på en nedsnødd bil uten å få halve setet fylt av snø?
Nåvel.
Denne gangen ble jeg såpass grinete av å børste snø med armer og hender, og nærmest fryse på meg neglesprett, koldbrann, brokk og lumbago samtidig som jeg ble våt i rassen av å ikke klare bli kvitt all snøen som havnet i setet da jeg åpnet døren for å starte bilen, at jeg der og da bestemte meg for å skaffe meg en liten kost. Dette ville jeg nemlig ikke oppleve en gang til.
Som sagt så gjort.
Jeg kommer ut av huset om morgenen og ser at det har snødd, igjen. Det tar ikke mange minuttene med vassing i 10-12 cm snø før jeg skjønner to ting, En: Bilen min er nedsnødd, og To: Jeg er en kjempetosk.
Hvorfor sier du?
Vel, jeg har riktignok en kost…
Inne i bilen..
Så da kommer spørsmålet igjen da..
Har du prøvd åpne bildøra på en nedsnødd bil uten å få halve setet fylt med snø?
Tusener på tusener dedikerte fans av Ringerike Geriatriks har sendt sms, mms, e-post, røyksignaker og vanlig post og spurt.. Hva skjer med Geriatriks? Er oldboysgruppa lagt ned? Har mannen med ljåen henta halve laget? Hvor blir det av slædding på isen, finter man ikke skjønner selv, flipp-flopp-pasninger, innlegg på bakre, uautoriserte tryn samt vanndrikking i verdensklasse?
Jeg kan med dette avkrefte alle slike undringer. Geriatriks lever i beste velgående. Ringerike Geriatriks har kun litt pause fra oldboysserien. Vi har slettes ikke glemt alle de flotte motstandere våre i oldboysserien, kanskje med Ullensaker "dickface" Flyers i spissen. Vi kommer tilbake etter hvert for å berike oldboysserien med alle våre utsøkte kvaliteter.
Ringerike Geriatriks har rett og slett tatt grep og hjulpet moderklubben sin slik at det finnes et breddetilbud for voksne. At vi som er med på dette fra Geriatriks samlet er eldre enn hele bortelaget tilsammen får så være.
Jaja; Tilbake til nåtiden..
Vi spiller altså 4 divisjon. Vi spiller mot Glenn Jensen og han dærre fra Erik og Kriss på Jar2. Vi spiller mot Spetz.. Vi spiller mot Forward som har noen svensker på laget som igjen har Paradise Hotel Charlotta Hedlund på tribunen. Vi spiller mot veldig mye yngre spillere enn oss, men pyttsann.
Det er ikke bare-bare å gå fra null-takling til full-kontakt. Fra ikke lov å løfte kølla fra isen på skudd, til lade i taket. Fra ColorLine-svinger til start og stopp hele tiden. Det er ikke til å underslå at vomma skriker i panikk, knærne ber om nåde hver morgen, låra er nummere enn yngvar og ryggen stivere enn morrabrødet når man våkner.
Nåvel, vi har det morro.
Hvem av Geriatriks-gutta er det som satser kjeks-kroppen på dette opplegget spør du deg selv nå kanskje.. vel? Det er..
Trond W Olsen (ca 35 år?): Steeldogsmålvakt som stepper inn som målvakt eller utespiller ettersom det trengs. Svakhet for Lillehammer og det gufne kanelbrennevinet.
Kenneth Egeli (ca 35 år?) Målvakt med fortid i Ringerike, Vålerenga og Ringerike igjen. Jobber med bil og bygger biler på fritiden.
Sondre Skar (42 år): Tversoverpasningens far, bestefar og oldefar. Spilt back og absolutt bare back i en mannsalder. Personlig beste = 3 mål på en sesong. Pynter seg med blåveis hver sesong.
Johan Eskelund (34 år): Fyller 35 snart men vært oldboys i hue i lang tid. Spesialitet er harde og høye håndleddskudd samt relativt heftig skjegg.
Runar Bækkevold (44 år): Verdens sprekeste oldboysspiller…bare synd, for oss da, at han er i Bangladesh for tiden på humanitært oppdrag. Personlig beste = Skøyt målvakt i svime fra blå.
Jim Gallagher (47 år): Forfatteren av dette makkverket. Ringerikes lengstspillende spiller. Klarte å lure seg vekk fra back-plass men er nå tilbake uten at kjennemerket slagskuddet enda er benyttet.
Per Ø Johansen (43 år): Ringerikes mest kjeksede kropp. Betaler aldri mer enn halv årsavgift, er stort sett det kroppen holder. Har slitt ut nettet i høyre kryss i flere haller opp igjennom årene.
Ulrich Falkeid (47 år)Innebandymannen som ble hockeyspiller. Prater enhver trener, motstander og medspiller i senk. Arbeidsjern av de sjeldne, både privat og på skøyter.
Henning Hansen (39 år):Televimsen. Spiller med stort hjerte og massivt forbruk av sportstape på høyre håndledd pga en skade i 93.. Svetter mer hårvoks på en kamp enn Jan Tomas gjør på ei helg.
I tillegg til denne ekstremt gode samlingen av kvalitetsspillere har 4 div også rasket med seg Espen og Kjetil Gulbrandsen, Jarle Ellefsen samt Steffen Solbakken fra Steeldogs.
Jeg holdt meg langt unna pyntingen og lot fruen (med bittelitt hjelp fra ungene) stå for dekorasjon og ferdigstillelse. Huset var ca 70 cm bredt, ca 1 meter høyt og ca 25 cm på det bredeste. Det ble brukt knust drops i vindu for å lage glass, sukker for liming, melis, marshmallows og non-stop til pynt. Belysning er led-lys.
Dette var jo da det ferdige produkt. Vi tok selvsagt mange bilder underveis. Det er en juletradisjon på linje med å snike seg unna julegudstjenesten, brenne grøten, banne over at svoren ikke blir sprø fort nok, stresse med julegaver, lete etter juletrefoten og spise seg altfor mett i hele desember. Vi skal lage pepperkakehus, og ikke et sånt pinglelite hus du kan kjøpe på butikken, nix, vi konstruerer og lager selv.
Det ble en rekordtidlig start i fjor. Her kommer bildedryss fra dag 1:
Her er altså skissen vi jobbet ut i fra.
Så måtte det planlegges litt
Julebrus for store og små
Vi lager sammen (hvert fall en stund)
Har man kreative barn så lages selvsagt også hus m/pipe, bil, hundehus og en baby som rir på hunden….
Knuste drops legges i vindu for å lage glass
Ingen kommentar….
Her skulle huset stå
Platene til 1 etasje. Pinnekjøtt i vann i baljen.
Nærbilde pinnekjøttet.
Dag 1 av pepperkakehusbyggingen gikk som den pleide. Ungene var med littegrann men det endte selvfølgelig som vanlig, 2 voksne som kjevler, steiker og bygger.
Flere vegger måtte lages
Kun sukker som duger som “lim”
Montere..
Montere…
Montere…. Legg merke til hjertepepperkakene som brukes til høydeutjevning
1 etasje råbygg montert. Legg merke til hull i etasjeskiller.. Det er her lys føres ned.
Nye vegger stekt
Ny etasje montert og kjølt ned og så løftet på plass.
Montert og lys plassert inni. Etasje 2 av planlagt 4 er på plass.
Så skulle “råbygget” gjøres ferdig
Her er råbygget, upyntet men med lys inni
Bordet blir gjort klart
Vegger støpes på løpende bånd
Tak monteres
Deler limes sammen
Tak over inngang.
Det bygges på 🙂
Råbygget ferdig montert. Nå gjenstår pynting. Det kan du skrolle til toppen igjen for å se.
