Hva slags land er det vi har blitt?

Med gårsdagens nyheter om at hver fjerde person i Nordre Aker takker nei til vaksine akkurat nå fordi de skal på hytta nå i påskeferien, og da ikke har tid til å møte opp, er det kanskje greit å fundere litt på hva slags samfunn Norge har blitt. Dagens nyhet om at Bærum avlyser også på grunn av massiv klaging fra innbyggere om at det er ugreit å bryte opp påskeferien bare understreker alt man tenker om hvor egoistiske nordmenn har blitt.

Vi har på en måte gått i fra et land med ærlige barske tøffinger som tok alt på strak arm, som solet seg de få dagene man kunne det på sommeren, som håndterte en meter snø uten å klage på vinteren, til et land der flere og flere lar seg krenke av nær sagt alt samt klager bare noe fraviker en millimeter fra normalen.

På høst og vinter tyter det av overskrifter som FARE, KAOS, og lignende hver gang det skal komme snø. «FARE for 10cm snø».. Hva i alle dager? Er det fordi kjøreferdigheter har blitt komplett ræva i snitt her til lands at det tys til sånne overskrifter?

Det samme skjer jo med flom på våren. «Fare for flom».. Altså, dette skjer hver vår. Noen ganger er det mye vann, noen ganger er det lite. De som bor der dette skjer vet om dette..

Det er blitt slik. FARE for alt. Snø, regn, sol, varme, kulde… Nå kommer det farevarsel om at det blir skikkelig kaldt.. og så meldes det 12 minus..

Pandemien og vaksine bringer frem det verste i folk. På tross av døde, syke og mange med ettervirkninger sitter folk og hamrer løs på tastaturet og nærmest latterliggjør folk som har blitt personlig berørt. Når mennesker skriver at de selv har vært syke eller kjenner noen som er syke, og/eller har senvirkninger så avfeies de med latterlige prosenttall og sammenligning med influensa. Er det en ting man vet nå; Dette er på ingen måte i nærheten av å være influensa.

Det virker som om det å ta hensyn har gått av moten.

Det virker som om høflighet, ærlighet, vennlighet osv også har forsvunnet ut døra for mange.

Jeg skrev en gang et innlegg som het “Er vi rare vi som er nøye på oppdragelsen?”.

Det begynte slik:

Kona og jeg føler oss til tider helt “uttafor”…

Helt siden vi fikk barn har vi vært nøye og påpasselige med å lære barna våre den helt vanlige folkeskikken og oppdragelsen. Dette enkle med å si “ja takk”, “nei takk”, “takk for maten” for å nevne noe har gått lett og enkelt, og vi har i hvert fall følelsen av at våre barn blir oppfattet som høflige og respektfulle utenfor hjemmet også.

Det hender at vi faktisk blir sittende i stuen på kveldstid og snakke om det er vi som er på totalt ville veier eller om det er noe som har gått “litt” galt i basisoppdragelsen ute i samfunnet. Det virker som at det å vise hensyn, vise respekt, være høflig etc av mange blir totalt tilsidesatt for egen vinning av såvel store som små. Jeg sier ikke at alle er sånn, men jeg sier at det er altfor mange som går rundt og tråkker på andre mennesker uten tanke på om de sårer de.

Voksne som utnytter andre voksnes godhet, voksne som unnlater å hjelpe, voksne som er bedritne rollemodeller for egne og andres barn. Hvor er den sunne sjelen som vil ha et bedre samfunn? Jeg leste reportasje her om dagen om en som var i en ulykke og opplevde at folk ikke stoppet for å hjelpe.. Den artikkelen minnet meg på opplevelsen vi hadde på motorveien utenfor Oslo for noen år siden (Vi var første bil etter ulykke) <– klikkbar. Dette er nå 3 år siden og jeg har lest gang på gang om folk som ikke stopper,. Hvorfor? Jeg er ikke i tvil om at vi ville gjøre det samme om og om igjen. Det er å bry seg, vise medmenneskelighet…vel, i tillegg til å gjøre sin plikt.

Lærere, trenere, sfo-frivillige forteller om barn som er så spydige og hånlige at de nesten ikke tror det er mulig. De eier ikke respekt for de eldre, de gjør som de vil og de evner knapt å si unnskyld for ting de gjør og blir tatt på fersken i å gjøre. Hvorfor blir noen barn sånn? Hvis alle oppdrar (som de fleste ynder å si), hvorfor blir noen så inn i granskauen uhøflige og andre ikke?

Noen som har noen gode svar på hvorfor?

 

På samme måte som man bygger klubb i idretten så handler samfunnet om det samme i stor skal for meg. Hvis vi alle lærer barna det grunnleggende så får vi et bedre samfunn etter hvert. Hvis vi alle tør si ifra når vi ser urett så hjelper alle hverandre. Vi kan ikke drive på som nå.

jaja… god søndag

 

Legger ved noen linker til andre innlegg

Oppdra ungen din selv

Fy faen foreldre… First Price unger..!

Har ungdom/unge voksne det egentlig så jævlig?

Hva vet du egentlig om den som er syk?

 

0 kommentarer

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg