Hvor mange ganger har du lest et kommentarfelt og sett den setningen?
Mobbing er dessverre et stadig tilbakevendende problem, det er bare arenaene og måtene det mobbes på som forandrer seg.
Hvis det, ifølge oss foreldre, ikke finnes barn som mobber, hvem er det da som gjør det? Vi må få opp øya alle sammen og faktisk innrømme, eller være åpen for å innrømme, at gullungen kanskje ikke er det alltid. Men, som sagt i så mange kommentarer og foraer: Barna lærer dette av oss voksne.
Tenk om du stod fast på jobb. Det er noe IT greier du ikke får til og du viser det til kollegaer og ringer til IT avdelingen og alt du får til svar er “buuuuu….buuuuuuu…. får du ikke til det engang”. Dette er selvsagt en uhørt reaksjon på en arbeidsplass, men når man som forelder da senere på dagen tusler inn på en arena for å se barnet og barnets kompiser spille kamp så er det plutselig legitimt å skrike og brøle mot motstanders spillere og til dommertrioen. Det er liksom legitimt å snakke så stygt til unge dommere at de står og nesten tar til tårene. Det er liksomt legitimt at barna våre sitter i garderoben og er forskrekket over hva de har blitt kalt av motstandernes foreldre.
Mobbingen tar rett og slett ikke slutt. Ikke uten grunn… Vi gjør jo egentlig ikkenoe..
Om igjen og om igjen. Skjebner, død, lidelser. Det avdekkes det ene jævlige tilfellet etter det andre. Tilfeller der stor- og lokalsamfunn har sett på uten å løfte en finger. Tilfeller der barn så tydelig viser at de ikke har det bra, men samfunnet reagerer ikke før det er for sent. Når det så er for sent.. da kommer politikerne. Da skal det settes inn tiltak. Alltid etterpå. Det er tydeligvis aldri ressurser å hente i forkant, det må gå galt først. Det er typisk norsk politikk det å alltid skal inn å rydde opp i ettertid. Det er typisk norsk politikk å alltid skulle sette inn tiltak for sent. Hvor mange barn skal egentlig måtte bøte med livet eller få hele oppveksten ødelagt fordi voksne ikke vil i “krigen”.
Les: Voksne uten ryggrad etter vilje!
Det er simpelthen ikke gangbart at det er viktigere å diskutere plattheter når det finnes liv som ødelegges rett rundt hjørnet. Hva i all verden betyr sjokoladepålegg i den store og hele sammenhengen?
Samfunnet vårt syder jo av mobbing og nedrakking på andres ideer og tanker. Og der er stortingspolitikerne helt i toppen. Jeg sier ikke at de mobber…men de gjør sitt ytterste for å rakke ned på og latterliggjøre hverandres politikk. Dette lærer vi jo av alle sammen, meg selv inkludert, og harselerer og tuller i vilden sky akkurat slik som stortingspolitikere. Nå er det jo slik at vi kan jo ikke bli et bomullsamfunn der alle er pakket beskyttet inn og svever bortover på en sky…men barn lærer av hva vi voksne sier… og sitter vi rundt middagsbordet og gjør narr av folk…hva skal da stoppe barn fra å gjøre det samme?
Les: Når voksne mobber med viten og vilje!
Vi trenger ikke bevege oss langt bort fra politikken før vi støter på neste opplæringsanstalt i dårlig oppførsel og mobbing. Realityshowene… Paradise Hotel, Farmen, Robinson… alle show der man går inn for å sverte de andre, snakke bak ryggen, lure de, etc.. De fleste av oss voksne håndterer jo dette, men skjønner barn det? Skjønner unge ungdommer at det spilles et spill eller går de ut i verden dagen etter å tenker at dette er helt gangbart og at det er nettopp sånn verden er. Blabla-blabla jada, barn skal ikke se på dette, men det ligger på nett..de søker seg frem. TV-selskapene søker selvsagt etter kontroversdeltakere. Det er det det blir tv av.
Les: Rollemodeller på idrettsarenaer!
Vi er dessverre ikke noe veldig mye bedre i idretten enn i resten av samfunnet. Det slenges mye med leppa i idretten, ute på banen, i garderoben, etc.. Akkurat det får vi kanskje ikke stoppet….men det er hva du sier som teller. Det er så klart viktig å sette fokus på dette og…men mer viktig enn det er for trenere og lagledere, foreldre og foresatte å rett og slett følge med på om ungene er inkluderende for alle eller om de driver å fryser ut enkelte individer basert på det ene eller andre kriteriet.
Les: Vi leker ikke med Cubus-unger!
Det starter hjemme. Ingenting kan få meg til å forandre mening på det. Hvis vi som foreldre snakker høflig til hverandre og om hverandre så lærer barn helt fra de er små at det er ikke greit å fryse ut enkeltindivider. Det er simpelthen ikke greit å ødelegge oppveksten til andre mennesker bare fordi de ikke har råd til den og den jakka…den og den buksa.. At de ser slik og slik ut… Hvem sin jobb er det å sørge for at barn ikke er i stand til å tenke sånn…jo det er oss foreldre/voksne.
Les: Skamløse bursdagsforeldre!
Jeg tenker fortsatt på den gangen min yngste skulle i bursdag til en i klassen i 1 klasse på barneskolen. Jeg visste ikke hvem det var da han sa det og så spurte jeg “å, er det han mørke?”… Da så han bare rart på meg….. “Hæ? Mørk?”… Det hadde han ikke lagt merke til… De bare lekte de.. Det var en oppvåkning for meg i hvordan jeg skulle ha hodet med meg når jeg snakket med barn, ja alle sammen.
Les: Jada, vi skal snakke med barna, men glem ikke foreldrene!
Når det gjelder mobbing osv folkens… Dette er ikke noe “de andre” skal fikse… Det er ikke noe noen av oss kan tillate oss å ikke ta stilling til. Neste gang kan det være deg, barnet ditt eller barnebarnet ditt.. Vi må involvere oss alle sammen og tørre si i fra.
Takk!
Fy faen foreldre: First Price unger…?
#mobbing #stopp #involver #mot
I utgangspunktet så gjør ikke mine barn sånt;) MEN når det er sagt så har det hver noen få episoder, og da kan man trygt si at fra mamman’s side så har da helvete vært løs…og jeg tror at det nettopp er derfor mine barn ikke har vært av de værste, dem VET at dem ikke har fritt spillerom, dem VET at hvis jeg sier eller gjør sånn og mamma får vite det så er jeg kjørt! Dette har blitt prentet inn siden dem gikk i barnehagen, det er overhode ikke greit å være stemmer eller dumme mot andre, det er ikke greit å baksnakke andre…Siste episoden hadde vi i sommer, datteren min kom med noen meget uheldige meldinger til ei annen på snap! Heldigvis tok foreldrene til denne jenta kontakt med meg og fortalte hva som hadde skjedd. Og ja, min datter fikk høre det med en gang. Da forklarte hun at hun bare hadde sagt det hun mener og at man alltid skal si det man mener 😂 Joa, greit nok det, MEN så lenge meningen din kan såre noen så er det IKKE GREIT!!! Vi hadde en rimelig laaang diskusjon den dagen, men hun forstod til slutt! Da det sank inn så tok hun en tlf til den andre jenta, forklart og unnskyldte seg…Har trua på at vi foreldre har det største ansvaret på hvordan barna våre oppfører seg. Dem kommer alle i uheldige situasjoner, det er måten dem lærer på, derfor er det viktig at vi som foreldre da tar det på største alvor når det skjer sånn at barna/ungdommen lærer at det ikke er greit, selv om det er snakk om en engangs hendelse:)
Enig 🙂 og veldig bra håndtert fra din side. Det er nettopp slik man lærer 🙂