Geriatriks , om alt og alle, og hockey

Det kunne jo bloggen min ha hatt som navn. Det kunne rett og slett vært en livsstilsblogg om å være mannen til en lærer på Steinerskolen med alle de underfundigheter det fører med seg. Det er jo så mange “fruer” i bloggverdenen så hvorfor ikke tråkke til med en “gubbe”?

Med det i tankene så :

Hei hei bloggvenner og god morgen.

Det var så deilig å våkne i morges til en selvinnspilt musikksnutt på blokkfløyte fløyelsmykt kommende ut av konas telefon. Lisa gikk til skolen har vel aldri kommet mer til sin rett enn når man våkner i et østvendt solopplyst soverom, slenger lappeteppet grasiøst til siden, strekker på kroppen og ønsker en ny dag velkommen.

Så er det bare å vippe føttene ut av sengen og ned i to særs gode strikketøfler pent plassert på en fillerye laget av 2 tepper etter mormor. Sarongen svøpes elegant rundt kroppen før man spankulerer ut på kjøkkenet og setter på kaffe…for kaffe må man ha.

Frokosten består av 2 skiver hjemmebakt grovbrød så grovt at jeg pusser grunnmur med skalkene og må ringe kommunen hver gang jeg skal på ramma så de åpner slusene litt ekstra. Den siste skiva før skalken legges alltid inn på badet og brukes som skrubb for å holde huden skinnende flott. Som pålegg brukes selvsagt hjemmelaget jordbærsyltetly eller blåbærsyltetøy og alt dette vaskes nedover i halsen av et stort glass med granskudd-saft. Hele denne frokosten nytes selvsagt til morgenmusikk fra kone og barn der de øver på det som skal foregå på skolen den dagen. En 3 stemt versjon av Hang down your head Tom Dooley akkompagnert på 4-strengs gitar av fruen er akkurat det man trenger før man drar på jobb.

Det er godt man har en lærer som kone som leser over og ber meg rette på åpenbare gramatiske blundere og som i tillegg minner meg på viktige saker jeg har glemt.

En av mine plikter før jeg går hjemmefra er jo da å finne frem gymtøy til guttene og da må man jo ut på klessnora å finne strikketightsene og hekletoppene i knakeligbrakende flotte farger. Dette er jo da min jobb fordi kona trenger litt tid på å få festet rosemalte furukongler i håret i sikk-sakk-mønster samt kle på seg jalla-bukser og restesydd skjorte med motiv fra åkeren.

Hmmmm…..

Nah… Jeg tror ikke jeg duger til å ha en sånn “gubbe” livsstilsblogg.. Mye mer morro å kunne skrive om akkurat det som faller meg inn der og da… Det blur nok bare mer Geriatriks-style blogg 😉

Ps! For de som ikke skjønte det… Kødda!!!

Hvorfor hører vi ikke etter?

Foreldre, lærere, leger, politikere, byråkrater, alle…. Hvorfor må tragedier skje før man åpner ørene?

Leger: Leser dere ikke aviser? Ser dere ikke på nyheter? Jeg fatter det bare ikke at vi på tross av alle de historiene om feilbehandling og ikke-behandling de siste årene fortsatt opplever å lese og høre om pasienter som ikke blir tatt alvorlig eller bare blir avfeid av arrogante leger på feks legevakter.

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

Lærere: Du som ser en elev som ikke har det godt og ikke tar affære, skam deg. Du som ser med egne øyne at det mobbes i timen eller i skolegården og ikke tar affære, skam deg. Du som vet og ikke tar affære, skam deg. Har vi ikke lest og hørt nok historier nå om elever som forsøker si ifra men ikke når frem til deg?

Rektorer/Inspektører: “såpass må han/hun tåle”… Har du sagt noe sånt til en bekymret mor og far? Etter ti-år på ti-år med anti-mobbe kampanjer så opplever vi altså fortsatt å lese om foreldre som ikke når frem til rektorer/inspektører…som rett og slett blir avspist med “såpass må han/hun tåle”.. Har du dekket deg bak disse ordene? Fy søren…

Foreldre: Hvorfor lukker så mange foreldre øyne og ører når ens eget barn er involvert i mobbesaker? Hvorfor er man ikke mer åpen for at englebarnet faktisk kan være en mobber? Tør du ikke ta tak? Tør du ikke se ditt eget barn i øynene?

Politikere: Hvor lenge skal dere krangle om penger til feks psykiatrien? Skjønner dere ikke barn og ungdom dør i kø for hjelp fordi dere er så treige med ressurser? Det blir jo bare flere og flere barn som trenger hjelp i dette landet..og de har ikke tid til å vente på at dere skal krangle stort lenger…

Byråkrater: Prøv å hjelpe…ikke gjør ting vanskeligere for de som trenger hjelp av deres tjenester. Kanskje ville samfunnet fungere bedre og hvis man sluttet å være så veldig firkantet.. Det skulle ikke være nødvendig å komme drassende med TV2 Hjelper Deg for å få den hjelpen man trenger.

Samfunnsledere/trenere: Vis mot! Si ifra! Si ifra om du ser noen har det vondt. Si også ifra til foreldre om du ser at deres barn er roten til det vonde. En mobber/bølle skal aldri vinne. De må oppdras…kanskje tilogmed sammen med foreldrene sine..

Ja, jeg vet jeg generaliserte veldig nå. Jeg vet det finnes mange, fryktelig mange, flinke og engasjerte myndighetspersoner der ute… Men for hver eneste tragedie vi leser og informeres om så finnes en lang linje med mennesker som har lukket øynene og ørene for sannsynligvis årevis med bønn om hjelp.

Alle: Hva er det vi driver med? Hvorfor lar vi folk gå under rett ved siden av oss uten å rekke ut en hånd og forsøke hjelpe de opp?

Hvorfor må det tragedier og nestentragedier til før man “tar tak”…

Mot !!

#brydeg #anti #mobbing #mot

Lotta: april 1999 til august 2015

Dette er vel den mest kjente posituren “Pottis” som hun ble kalt mesteparten av sitt 16 årige liv viste frem i de aller fleste av sine nettopp 16 år hun hadde her med oss.

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

Pottis har gitt denne familien så uendelig mange gleder opp igjennom årene at det er vanskelig å huske de alle sammen. Men noen minner sitter hardere fast i hjernebarken enn andre.

Dagen hun kom hit til huset etter en mjauende kjøretur fra Bekkestua. Bærumsjenta var nok litt skeptisk til å bo i Hønefoss men da hun fikk eget rom med eget teppe og egen do så falt hun raskt på plass i husholdningen. Til konas store fortvilelse valgte hun meg som sovepute straks fang ble mer gjevt enn teppe…vel helt inntil kona ble gravid…da skulle hun ligge på fanget hennes.

Etter sønnen vår ble født så fungerte Pottis som vaktkatt slik at om han grein så kom hun løpende ut der vi var og trippet og var urolig helt inntil vi sjekket. Senere, da sønnen ble større, hadde hun utallige forsøk på å få plass på fanget hans… Det samme gjentok seg da sønn nr 2 kom til verden og vokste til. Pottis voktet også kaniner som ble hentet inn i huset. Hun var snill som dagen var lang.

Pottis var og antakeligvis nord-europas raskeste sitteplass-tyv.. Hadde du varmet opp ei sofapute og reiste deg opp så var hun der.. Pottis elsket og da “farmor” Eva kom på besøk. Farmor hadde nemlig ingen skrupler med overforing av fisk og deretter overdose med kos..

Pottis skjønte også norsk.. Sa du ordet “Fisk” så spant hun rundt og løp til matskålen. Hun var uendelig glad i mat denne pusen og jeg har vel ikke tall på alle gangene hun satt på egen stol og spiste frokost med oss. Kokt skinke i strimler var en meget ettertraktet vare for Pottis.

Dessverre så ble Pottis nå syk på sine siste dager. Den ellers så matglade storspisende katt orket ikke eller fikk ikke til å spise. Vi har forsøkt alle de matsorter hun ellers har spist med stor iver og glede. Hun har på tross av det vært oppegående og fin inntil nylig. Hun har levd som vanlig men rett og slett bare blitt tynn veldig hurtig. Da var det bare en ting å gjøre…

Det er ikke mye som får en snart 45 år gammel mann på nær 0,1 tonn til å rett og slett hulke…men dette gjorde det.. Det å dra til dyrlegen med et så trofast kjæledyr, ta beslutningen og så være med på innsovning og siste sprøyte er en tung ting å være med på. Det å pakke henne inn i det teppet hun kom til huset i 1999 og hadde på rommet sitt gjør at tårene sitter løst. Det å kjøre på hytta for å gi henne et siste hvilested føltes godt men selvfølgelig trist. Min mor og jeg gjorde akkurat samme turen i 1992….og det var like tungt da som nå.

Nå hviler Lotta “Pottis” sammen med gamlekatten Nille som i sin tid ble 14 år gammel.

Pottis.. Morsomste, snodigste, mest trofaste, mest mat-masete, mest kosete, mest sære, mest sovende, mest hundete og mest kjærlige pusen i hele verden 🙂

Endelig er dagen over. Du er trøtt som ei strømpe, øyelokka henger nesten ned på kinnene, det verker i hode og nakke og du rett og slett grøsser hver gang det kommer en lyd høyere enn filt som gnisser mot et loddent teppe. Det eneste du tenker på er å få “jobben gjort” sånn at det kan komme hverfall et par timer med stillhet… Du gleder deg til himmelriket med beina på bordet i to herlige kveldstimer foran kopekassa.. Du gleder deg til å kunne spise og drikke et måltid uten å bli forstyrret minst 12 ganger.. Du gleder deg til å kunne sette på tv’n og ikke se på Mikkes klubbhus.. Du gleder deg til å være voksen en stakket stund..

Og hvorfor føler du dette? Jo…

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

Din øyesten av en liten unge er trassig, sur og grinete. Det har vært en kamp siden henting i barnehagen. Grinete unge som ikke vil hjem og løper og gjemmer seg, grinete unge som ikke vil inn i bilen, grinete unge som sovner i bilen, grinete unge som ikke vil ut av bilen, grinete unge som ikke vil inn, grinete unge som ikke vil ha middag, grinete unge som ikke vil skifte, grinete unge som ikke vil leke hverken inne eller ute, grinete unge som ikke vil inn igjen, grinete unge som ikke vil bade, grinete unge som ikke vil spise og grinete unge som ikke vil legge seg…. Men endelig får du roet ungen… Endelig siger øynene igjen.. Endelig pustes det normalt… Endelig ser det ut til å bli kveld…

Og så…

DING DING DING DING DING….

Øya spretter opp…

Et smil sprer seg i det trassige lille ansiktet…

ISBILEN !!!!

Du kjenner et dypt hat og harme bre seg innvendig..

Hvis jeg noengang kommer i regjering…

Sak 1: Isbilforbud i nabolag etter klokka 18.30

#legging #barn #leggeterror #isbil

Seddelautomater på butikken…. Forbanna møkk…!!

Arbeidsdagen er over.. Den er faktisk like over som EM-sjansene til det norske landslaget i fotball allerede nå etter en spilt kamp.. På vei hjem i min super ss rally gt fastback hardtop sprint Toyota Corolla med nedsenket eksosanlegg så tikker tekstmeldingen inn… “Kan du stikke innom butikken på veien”.. Jeg stoppa selvsagt bilen for å lese den dah…så det er sagt.. Handlelisten kommer så i neste melding og jeg ser, fortsatt stående putt stille, at dette kan jeg plukke opp på ICA (ikke sponset) for det var ikke så mye…og akkurat disse varene vet jeg hvor er og.

Jeg smetter mykt og stille inn i parkeringshuset, betaler ågerpris for en halvtime, låser og småjogger opp til butikken for jeg har jo egentlig litt dårlig tid..jeg skal jo spise litt og så skal jeg kjøre guttungen i hockeyhallen på trening.. Liten kurv hentes og så er det rett på..

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

Tempo tempo tempo… Brød… Lett småjogg innerst i lokalet for melk..passerer duggfriskskapet…hm…jadda opp i kurven med deg..stod ikke på lista men skitt au.. Så en småfrekk 180 graders vending og liten kjapp spurt forbi fiskedisken og biff til 800 kroner kiloen inntil man treffer på påleggshylla…deretter en moonwalk bort til frosne grønnsaker og fiskeboller før handleturen avsluttes med et telemarknedslag ved dassrullsa… Hele handleturen unnagjort på ca 8 minutter..litt venting og så min tur i kassa..

Pip…pip..pip…sukk..brett og fiks…taste taste taste taste…pip…pip..pip.. Trenger du pose? “Neida, jeg putter alt i jakkelomma jeg”… Det blir 465 kroner..

Oi, skulle du ha sett.. Det har jeg jammen meg i cash.. Og så begynner det.. Jeg gir jenta en tohundrelapp og 3 hundrelapper som jeg har hatt liggebde i bukselomma en stund.. Hun prøver tappert å få stappa de sedlene inn i drn forbanna møkkamaskinen… Ene veien, andre veien, opp-ned, bak-frem og på tvers… Hun sliter og hun sliter… Og jeg ser på klokka.. De fremragende 8 minuttene mine med perfeksjonisme har nå blitt 18 minutter.. Etter 5 minutter til med slit har hun endelig fått maskinen til å spise pengene mine.

Jeg mener at kassadamene/herrene burde hatt mulighet til å åpne kassa manuelt hvis sånt skjer så man ikke blir stående der som en brødgjøk… Det skal da ikke måtte være nødvendig å måtte sile ut butikker på grunn av at de bruker sånne maskiner… Det skal vel heller ikke være nødvendig å måtte stryke pengene før man drar å handler..

Mitt neste prosjekt er å krølle pengene skikkelig så det blir umulig å få de inn i maskinen for så å se hvor lang tid det tar før de fikser det…

For sedler er vel fortsatt penger??

PS! Jadda… dette var en re-lansering av et tidligere innlegg… men brennaktuelt aom aldri før.

Det finnes helt åpenbare grunner til at jeg mer eller mindre aldri gidder dra på et kjøpesenter på en lørdag. Det er så mye folk at jeg rett og slett blir irritert bare av mengden..og så når flere av de i tillegg da tror de eier plassen de er på og gjør akkurat som de vil…ja da er det grunn nok til at jeg prøver holde meg unna… Men på butikken må jeg jo..

Så uten mer omsvøp eller innpakking..her kommer nedtellingen i ekte Larry King style…

10 – Parkering… Når du skal på butikken og nærmer deg så se til å sving av fra veien og inn på parkeringen føøøør du leter etter p-plass.. Det finnes andre folk i verden og.

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

9 – Gå til høyre eller gå til venstre inne i butikken. Når du går i midten med vogn og subber og somler så blir vi ikke-handicappede gående i kø bak deg serru.. Akkurat når du går sånn er du værre enn “rulletrapp-terrorister” (google Geriatriks+rulletrappterrorister for å se hvor ille det er) Assosiasjonene til bobil og smal vei sitter løst..

8 – Folk som blir stående og snakke inne i butikken og rett og slett står i veien.. Det må da for svarte gå an å trekke til siden om det skal arrangeres syklubb inne i butikken.. “Sorry, skulle gjerne hatt litt melk jeg men bare stå foran skapet og snakk om forrige helgs barnebursdag dere..har god tid jeg”..

7 – Frukt og grøntavdelingen.. Det burde være en herre- og dameavdeling. Herreavdelingen har kjente frukt og grønt ting… Dameavdelingen kan ha alt det andre vi herrene klør oss i hue for å finne fordi vi ikke aner hvordan det ser ut engang..

6 – Blir sjokolade laget for hånd nå i hus av gull? Ei simpel stor plate med melkesjokolade koster mer enn brutto nasjonalprodukt i et middels stort afrikansk land.. Samme gjelder for helt vanlig ost.. Står norske bønder og håndforer kuene med ett og ett strå i hvite vanter og smoking?

5 – Gamle damer med veske og portemone.. De står i veien med veska si slik at du ikke får begynt å legge på varene…og når de endelig flytter på seg så har de veska hengende på armen og legger portemoneen opp og ned i veska minst 3-4 ganger i forbindelse med betalingen.. Her skal hver enkelt mynt finstuderes før overgivelse…

4 – Betale for bæreposer.. Altså jeg ser poenget om du handler for 14 kroner.. Men når du har handla for 2247,- og båndet tyter av varer…så må du jaggu betale for poser for å få det med deg hjem og…

3 – Betalingssystemet….altså seddelautomatene i kassa. Jeg gir da vel blanke i at butikken ikke stoler på de ansatte.. Jeg gidder altså ikke stå å se på en kassa-arbeider prøve å få den krølla seddelen inn i automaten… Her må det til et system som sier 2 forsøk og ferdig, jukseknapp, neste!!

2 – Defekte handlevogner… Hvor inn i granskauen vanskelig er det å ta en sjekk på vognene en gang imellom? Å gå rundt å handle med ei vogn med ett hjul som vil en annen vei enn de tre andre….aaaaargh…

1 – Det udiskutabelt mest mongo og irriterende med norske butikker er åpningstider/salgstider for alkohol. Er butikken åpen bør du få kjøpe det som er der inne.

#irritasjon #butikk #kø #kultur #infarkt

Vil du ha?

På dette herlige orgelflygelpianoet har jeg fremført mang en trall. Rundt vårt kjære orgelflygelpiano har familien samlet seg hver eneste jul, nyttår, påskeaften, halloween, morsdag, bursdag, farsdag og hver søndag klokka 17 før middag for andaktssanger etterfulgt av en liten strofe fra Bohemian Rapsody…

Vi har nå altså bestemt oss for å la en annen familie få gleden av dette familiesamlende orgelflygelpianoet slik at sangen og musikkens glede kan bringes videre rundt dette faboløse instrument siden vi i denne familie har gått til innkjøp av et sett blokkfløyter i flotteste mahogny i gylne fine brune blanke farger.

Vi ser selvfølgelig gleden i å senere treffe den familien som tar over orgelflygelpianoet til herlige duetter og reneste storbandmusikkstunder med kanonutgaver av An der schonen blaue donau, Nøtteknekkeren, Bro bro brille, Sild i dill samt julekveldsvisa i trestemt moll og en anelse dur…

Gi lyd og dette orgelflygelpianoet kan bli ditt… Det er bare og hente akkurat når du vil.

Deilig er jorden i høy-oktav med samba-dur må jo bare oppleves..

Orgelflygelpiano… Du må jo bare ha det..!!!

3 pre-glorifiserte uker er over..

Ventingen begynner allerede dag 2 på jobb etter påskeferien. Ventingen på de himmelske 3 uker med ferie. Selvfølgelig er det ikke likt som da man var barn da man kom hjem, slang sekken inn i en krok, heiv på seg shorts og så seg ikke tilbake på 8 uker. Det spilte ingen rolle om det regnet eller var sol. Vi var ute og lekte og fant på ting. Vi satt ikke surmulne ved hver vår pc og “bitcha” over at det lagget…eneste laggingen vi opplevde var jo når det var han treige som jobba i kiosken da vi kom og skulle handle 10-øres smågodt for 3,50..

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

Nå sitter jeg her da… 3 uker er gått siden jeg lugget innpå 2 grill og en burger på sommeravslutningen på jobb før kjøretur hjem og shortsen ble hivd på før alt det jeg ikke har rukket å gjøre før ferien skulle gjøres nå. Mye er og gjort her i huset men det får jeg komme innpå en annen gang…men oppussing har det blitt. Nåvel, jeg synes det bare er et par dager siden nevnte grill og burger men vet jo at det ikke er tilfelle. Mandag er det vanlig arbeidsdag igjen…

Da er det opp før fugla fiser om morgenen. Strekke på seg så det knaker i alt fra øreflipper, innom to stk Wasa-wannabereklame-knær til ankler som knatrer mer enn en en AK-47 på halvautomat. Sukater store som klinkekuler må gnukkes ut 3 ganger på vei til jobb i tillegg til at en tosidig lumbago må stretches 4 ganger på samme strekning. Det fine med de første dagene på jobb er jo at du våkner egentlig ikke før til lunchtid…og da er det jo…lunch..og så må det døses litt igjen…før det skal kjøres hjem igjen..

Det virkelig store plusset med at fellesferien er over er jo at da starter hockeytreninger opp igjen…eller vi må vente til ca 15 august i år pga renovering i hallen… Jeg gleder meg som en liten unge hvert eneste år til oppstarten… Det har jeg gjort siden jeg var 9 år…og snart blir jeg 45..

Jaja… Vel overstått sommer alle sammen 🙂

…så blir jeg det aldri!!!!

#ølfies #Heineken #ikkenolettølnei

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

Heineken i solnedgang !!

Ikke faen om han skal…

Det står altså å lese i dagsavisene at norgeshistoriens største brødgjøk og komplette toskeskalle skal tilbys studieplass ved universitetet i Oslo for å studere statsvitenskap..

Sorry Norge… Jeg gir faen i at sånn og sånn er det i Norge. Mine skattepenger, eller deler av de, skal altså ikke gå til å finansiere studiene til en massemorder som i mine øyne aldri skal se dagens lys igjen. Ikke en eneste krone vil jeg bidra med for at denne lavpanne-arisk-hjernecelle-handicappa tosken fra Oslo vest skal få se noe annet enn en betongvegg resten av livet..

Sånn er det bare… !!!

MEN: for kveruleringens skyld.. Alle som vil studere i Norge må jo betale for seg. Studieavgifter og bøker osv. Det må jo være sånn at pappskallen ABB må betale erstatning til alle de pårørende til de han slaktet på øya og i eksplosjonen samt erstatte en hel bygning i Oslo før han får lov å bruke penger på det han har lyst til… Så når han, selveste mannen med tilnærmet null hjerneaktivitet, har betalt tilbake godt over 150-200 millioner kroner SÅ kan han få begynne å tenke (hvis han kan tenke) på å bruke pengene sine på å studere…

Men å bruke skattepenger på at ABB skal få studere… Sorry for my lingo ass, men : Ikke faen…

Ps! Jeg oppfordrer alle studenter på samme studie, om kokkosskallen er med, å boikotte studiet…