Nyttårsaften er igjen en tilbakelagt kveld og nok en første nyttårsdag fylles av media med historier om uvettugt bruk av fyrverkeri. Det er håndskader, øyeskader og branner det går i. Som vanlig er jo da forståsegpåere ute og krever mer eller mindre kun offentlig håndtering av fyrverkeri. Noen krever “designated shooter” som i og for seg er greit nok og noen synes det skal være som i dag.
Jeg er nok av den siste…for jeg rett og slett hater at idiotskapen til noen få skal få ødelegge gleden til de mange.
Jada, en skade er en for mange. En brann er en for mange. Osv.. Osv.. Men hvis vi skal begynne å forby generell befatning med alt vi kan skade oss på og med så blir listen lang. Billjøring feks. bør jo da forbys på dagen. Det er jo lite som er så farlig som det. Sykle på alt annet enn fortau må og forbys…hm.. men da kan vi ikke ha fotgjengere der. Skjære brød hjemme er jo livsfarlig. Egentlig bør alle levere inn alle kniver skarpere enn en smørkniv. Hugging av ved med øks totalforbys selvfølgelig..for du kan jo bomme og treffe leggen (dette vet jeg).. At hver og en av oss har liv til å eie en motorsag uten å ha gått kurs og “oppkjøring” er jo helt vannvidd fra myndighetenes side og bør jo reverseres med en gang. Hva med aking der det ikke er bløte puter på sidene ig i bunn av bakken? Rulleskøytegåing utenfor oppmerkede baner?
At det er alkohol med i bildet på nyttårsaften får så være sin sak. Det er prinsippet det er snakk om her. Skal noen få idioter som ikke klarer håndtere nyttårsaften få sette presedens for resten av oss?
Det er ikke noen hemmelighet at vi har katter i hus. Det er heller ingen hemmelighet at fruen i huset setter like stor pris på at kattekrekene drar hjem mus og fugl som hun setter pris på en god sigar i solnedgang på terrassen. Nåvel…
Alle katter ser jo slik ut i begynnelsen. Søte små nøster som sovner over alt og koser for et godt ord.
Etter hvert ser de da sånn ut…dette da fordi vi tar ansvar og sørger for at ikke nabolaget tyter over av katter i alle farger og fasonger pga overdreven lettsindig oppførsel fra områdets hunnkatter..
Etter hvert får de da sånt blikk… De speider og følger med på alt som rører på seg og fanger alt fra storetær til blader i vinden og små kjøttklumper med snute, fire bein og hale…
Og et sånt glis med sånne tenner.. Men kose skal de fortsatt selvom de kommer med fjærrester mellom tenna..
Og så begynner det….
Vi ville jo da ikke vært oss om vi ikke oppdro kattene litt i tillegg til å bare ha de her som musefeller og dompappjagere…Så for 2 dager siden satt vi alle i husholdningen her en kveldsstund og messet “kalkun kalkun kalkun kalkun kalkun, fang en kalkun, fang en kalkun” her mens vi satt i sirkel kun iført kokkosnøttbikini og palmebladetruser med begge kattene midt i sirkelen.. Kona hadde selvsagt pynta seg med kongler og knakelibrakende flott øyenskygge laget av et oppkok på bark og kvae kun tilsatt en dæsj lilla konditorfarge. Etter et par timer med messing og bittelitt dansing på tå og hev så fikk Lillepus nok og så sånn ut:
Mens Cleo skar på dør med et vilt blikk.. Det tok så ikke lang tid etter at vi hørte masse skrål og primalskrik fra skogen før hun kom hjem med en 5 kg’s kalkun..hvordan hun fikk den gjennom katteluken er fortsatt en gåte.. Etter en kamp for å få henne til å slippe den som slet henne helt ut…
Så var det på tide for oss å sløye kalkunen. Vi kappet og ribbet og brukte “tømme egg” trikset for å få ut innmaten. Av med hodet, snitt i stjerna, og så blåse alt du kan.. Poff sa det og dermed var kalkunen tommere enn lommeboka dagen etter julaften.
Bildet er tatt etter å ha fulgt et Gordon Ramsey triks mht kryddersmør osv.. Så bar det inn i ovnen i noen minutter før den innkjøpte tynnribba skulle brukes..
I motsetning til mange andre mesterkokker var kona og jeg ikke gnitne på baconet så her ble det heldekking av fuggel.
Så var det bare å hive fuggel’n i ovnen i en halvtime pr kilo..og vips…
Så måtte vi jo ha litt tilbehør…
I tillegg til en saus selvsagt så måtte vi ha med orange sossiser, små grantrær og dvergkålhuer.. Dvergkålhuene smakte som vanlig vassen papp men alt det andre var helt konge.
Maten smakte helt ekstremt bra ble vi enige om i ettertid. Kalkunen var saftig og velsmakende. Båtpotetene var perfekt krydret og grønnsakene var skikkelig gode. Alt ble så toppet med en ut av verden god kremet kylling/kalkunssaus med stekekraft som base.
Et bilde av Shampo på facebook fikk meg til å tenke på hva slags vannvittig, og for veldig mange unyttig, utvikling det har vært på hockeykøller på de snart 40 årene jeg har spilt hockey. Jeg skal derfor prøve å mimre litt om akkurat de typene hockeykøller jeg har vært borti…vel vitende om at det finnes utallige flere typer og merker..
Dette var, og kanskje er, billigkølla i haugen av ishockeykøller. Dette er typen kølle som unge/gamle tanter og bestemødre kjøpte i julegave nettopp fordi den var så billig. Dette var og kølla som hockeyklubben på sent 70- og tidlig 80-tall kjøpte som lagkøller av samme grunn. Totalt ubrukelig som kampkølle (jupp, den gang hadde vi kampkøller) fordi den brakk fortere enn beina til en med benskjørhet.
Rød Titan
Rød Titan var hakket opp fra blå Jofa blant oss hockeyspillere. Kjennetegnet på den røde Titankølla, og muligens er det slik enda, var at den knakk omtrent aldri…den ble bare myk. Den ble så myk at når du skjøt slagskudd så føltes det som at det var en gyngebevegelse i kølla lenge etter skuddet.
Koho
Koho hadde mange typer køller, men den som sitter som støpt i minnet er:
Koho Blackfibre
Denne kølla var et unikum. Den var holdbar som få køller og ble samtidig ikke så myk. Den minner sånn sett litt om dagens køller som holder helt til de snapper av. Det store minuset med denne kølla var glassfibertrekket på hele kølla. Etter litt slitasje så løsnet fragmenter av glassfiberen og ble sittende fast i hendene.
Diamond Silver
Kort innpass på markedet på 80-tallet. Vet ikke hvorfor de forsvant. Jeg syntes det var en glimrende trekølle.
Diamond Gold
Samme kommentar som Silver.
Jofa Blackshot
Så kom Jofa ca midt på 80-tallet på banen med det de reklamerte med som en “uknekkelig” ishockeykølle. Den kostet 3 ganger mer enn en Koho Blackfibre, altså 750,-, men jeg (og mamma) tenkte det var verdt det om den faktisk holdt lenger. DET gjorde den ikke.. 3 treninger og så spjæret den fra tuppen og helt opp til midten av skaftet. Jeg klaget og fikk byttet i 3 andre køller.
Montreal
Montreal trekølle med M9 blad var den siste type trekølle jeg spilte med. Den var en god trekølle men havnet litt i skyggen av de nymotens køllene som nå invaderte ishockeyverdenen…nemlig:
Easton aluminiumskøller
Ishockeykøllene med utskiftbare blader…dvs vi hadde skaft som vi limte treblader fast i enden på. Garderobene tøyt av varmepistoler og limlukt i tillegg til den vanlige hockey-odøren.. Etter hvert kom så karbonskaft og karbonblader. Dette skjedde jo nesten samtidig da med at det vi spiller med i dag ble dagligdags.. Nemlig:
Carbonkøller
Helstøpte carbonkøller. Massevis av typer og merker. Noe for enhver smak. Prisklasser fra noen hundrelapper til tusenvis av kroner. De dyreste er ikke for amatører, de er designet for å holde bare en kort stund.
Jeg har nok både eid og spilt med mange flere typer køller enn disse her..men mye blir bare avarter av de merkene jeg husker her og nå.
Min oppfordring til slutt til alle som bare “går på løkka”… Kjøp blå Jofa.. Rød Titan… La ungene lære med trekøller.. Det er ingen vits å bli lurt i carbon- og flex- fella før man har lært å bruke kølla til det mest elementære i ishockey.
Etter ganske mange dager med god og feit julemat (jada Cornelis, vi vet) så tenkte fruen og jeg at nå er det på tide med litt lettere men likeså gode maten vi liker å lage på søndager, altså vår meget gode kjøttsuppe laget helt fra bunnen av. Så da var det bare å sette igang..
Så ble en kjele fylt med vann, en løk, noen blader fra kvisthaugen ute, en gulrot pluss to kjøttstykker. Kjøttstykkene denne gang var bra og mørt, altså en mørbrad samt fra en okse med høy rygg. Dette har så putret på ovnen i en 2-3 timer.
Så måtte poteter skrelles…
Og kappes opp i relativt små terninger..
Så må gulrøtter skrelles..
og kappes opp i greie små rundinger..
Det samme gjøres med purreløk, og
En ørliten dæsj med sellerirot..
Så tas kjøttet ut av kjelen og skjæres opp i små biter.
Det mest tricky med hele suppen er jo å først lage små kjøttboller av medisterdeig og farse, koke de for så å la de kjølne og så kappe de i to.,
Da ender man til slutt opp med dette.
og heldigvis ikke dette…for dette er rester fra i går.
Opp i kjelen med alt..vel ikke pizzastykkene da, og la det koke vel og lenge. Server gjerne med rundstykker, hjemmebakte selvsagt, og friskt vann i glasset.
Jeg håper dette var til inspirasjon. For meg som knapt kunne koke opp vann til pølser samt mente ekstra ost på grandisen var gourmet så har matveien vært lang og kronglete.
Jeg badet naken med ikke bare ett men to barn jeg for noen år siden og endte opp med å bli kjeftet på, uglesett og kalt en raring og en freak…
En dansk mann, Torben, delte bilde av seg selv mens han bader naken i badekar med sin lille datter. Dette skapte en storm av reaksjoner. Jeg tenkte jeg skulle dele min opplevelse. Rett og slett dele hvor trangsynt og ille det har blitt her nå.
Det er jo nettopp på grunn av dette blad-faktum at du blir sittende og enten A stirre apatisk ut i luften og håpe intenst på at den neste som blir ropt opp er deg eller B du blir sittende og se på de andre folka og rett og slett lure på hva som feiler alle sammen og samtidig håpe intenst på at den neste som ropes opp er deg..
Burde ikke venterom hos legen vært litt mer oppdelt? De som er skikkelig sjuke går til venstre og de som er bare litt sjuke går til høyre.
Men, du blir nå sittende da og lure på hvorfor den og den er hos legen.. Ikke nekt på det engang.. På legevakt er det jo så mye lettere.. Du lurer ikke på hvorfor når du sitter der…du lurer på hvordan..
Det verste med legeventeværelse-quiz er jo at du aldri får vite om du vant eller ikke… Det er jo ikke som om legen har et skilt over døra som blinker og så ruller teksten: “vinneren er den som tippa underlivssopp”..
Men slutter vi å spille… Niks…! Hvertfall ikke før det dukker opp noen nye blader..
Kan du ikke reglene for være/hver, og/å og alltid/aldri? Da er du i trøbbel!!
En eller annen tasseladd i Frp har altså kommet med et forslag om at innvandrere/asylsøkere må lære seg norsk innenfor en viss tid om de ikke skal få avkorting i trygden sin. Han mener at 5 år kunne være en grei grense å sette på å lære seg norsk.
1) Hvor dypt inn i norsk-materien skal man gå? Skal man bare kunne snakke norsk eller må man kunne skrive det også?
2) Hvordan skal man gradere dette? Starter man før testen på 100% trygd og så setter man igang. “Du hadde 43% feil så trygden din avkortes med tilsvarende prosent”..
3) Hva om en person er en kløpper på norsk muntlig men ikke kan skrive på tørre møkka.. “Da blir det 50% trygd på deg…”
4) Skal testen gå så langt at asylsøkerne og innvandrene må analysere dikt? Som for eksempel det som inneholder “der bor en underlig gråsprengt en…”, altså Terje Vigen av Ibsen.
5) Hvor mye avkorting i trygden blir det om det snakkes “kebab-norsk”?
6) Hvor lang tid tar det før dette også innføres for etnisk norske trygdemottakere? Blitt arbeidsledig sier du? Bare ta denne norskprøven her så skal vi se hvor mye trygd du skal få!
7) Må pensjonistene eventuelt og ta disse testene..? “Hei hei Olga, velkommen som pensjonist. Nå har du 100% pensjon. Etter denne testen i norsk og nynorsk grammatikk så skal vi se hva du skal leve av som pensjonist”..
8) Er dette bare et forslag for å få alle lærere som mister jobben pga dusteforslaget til utdanningsdepartementet ut i jobb igjen?
Ps! Jeg har nå rettet dette innlegget 8 ganger.. Det har sin pris å være gift med en lærer… 🙂
På vei til jobb i dag så stoppet jeg innom en lokal bensinstasjon i utkanten av sentrum for å kjøpe meg en brus… Det er ikke ofte jeg kjøper brus så tidlig på morgenen men i dag var jeg rett og slett så tørst at jeg bare måtte…
Da jeg så skrider inn i etablissementet så ser jeg 2 relativt velkledde damer og en herremann, alle av utenlandsk opprinnelse som står borte ved kaffemaskinen. Det tar meg 5-6 sekunder å gjenkjenne mannen som en av de som pleier stå i helt annerledes klær og forfatning ned i sentrum og rasle med kaffekoppen og be om noen kroner. Begge damene kjenner jeg så og igjen da jeg henter brusen i skapet rett ved siden av. Dette er tre av de 5-6 folka som pleier stå og sitte litt rundt omkring i byen med et relativt fattigslig utseende og tomme gamle kaffekopper foran seg…
Hvordan kan du kjenne igjen disse folka tenker du nå kanskje… vel, Hønefoss er ikke så svær og tiggerne er ikke så mange… Derfor kjenner jeg de igjen.. Jeg kjenner de og igjen fordi de sitter/står utenfor dørene på matbutikker etc og er innimellom faktisk rett og slett i veien….
Nåvel, det jeg så oppdager da jeg henter brusen min er at disse to damene står med hver sin kaffekopp og fordeler mynter seg i mellom og legger de opp i de nye koppene de har tatt ut av stativet ved kaffemaskinen. Mannen brummer litt med stemmen, småkjefter litt på de og går ut…han ser litt grinete ut fordi jeg så det..
Da jeg så går ut av bensinstasjonen så legger jeg merke til en hvit varebil som den tidligere omtalte mannen går til. Jeg “somler” litt med å starte bilen min og ser at det hopper en to-tre stykker til ut av varebilen.. Det er ingen av de nå 5-6 menneskene jeg har sett denne morgenen som er i nærheten av å se så fattige og stakkarslige ut som det man ser når de sitter nede i sentrum hele dagen.
Jeg gir av prinsipp aldri penger til tiggere som bare sitter der med en kaffekopp foran seg….
Denne morgenens opplevelse bare understreker min beslutning om det..
Tiggerne får gjerne bløffe og ha morgenmøte på Shell for min del…
I dag: Pinnekjøtt dampet på selvjaktede pinner m/kålrotstappe og potet.
Dagen er kommet. Pinnekjøtt skal fortæres for første gang denne vinteren. Pinnekjøttet denne gang het ett eller annet pluss “meget kjøttfullt” som jo da betydde at kostnaden for et par kilo beløp seg til ei kvart månedslønn omtrent. Nåvel; Dette spesielle pinnekjøttet er endel av bursdagsgaven til fruen så det er bare å kjøre på.
I går var det jo da å huske at pinnekjøttet måtte legges i vann for å ehh.. utvannes. Det gjorde jeg jo selvfølgelig, lett, før ettermiddagen slo til med Panthersseier over Tønsberg. Så, litt utpå dagen i dag så var det bare å ta på seg pinnekjøtthatten…
Og så begynne forberedelser. Det første man må gjøre er å finne frem øksa..
For skal man lage pinnekjøtt skikkelig så må det være selvlagde bjørkepinner i bunnen av kjelen..og da må man jo ut å jakte på pinner..
Denne gang var det en umiddelbar suksess. Jeg fant en flokk med frittgående pinner ikke så langt fra huset. Jeg har selvsagt ikke bilder fra den seansen som der var for å spare sarte sjeler.
Etter så å ha sløyet og renset pinnene så legges de på kryss og tvers nedi kjelen slik at de danner en rist (det er her juksepaver bruker metallrist so jo kan sammenlignes med å være italiensk fotballspiller) og så legger du så pinnekjøttet også på kryss og hvers og hulter til bulter i kjelen. Fyll så på med litt vann..
For pinnekjøtt skal bare dampes. Blir akkurat samme som å dampe wiener vet dere.. Der var det mange som nikket anerkjennende ja..
Så er det bare å la dette stå på ovnen i timesvis. Jo lengre jo bedre. Men; arbeidsledig blir du ikke.
To kålrot or not to kålrot. Now I shall skrell ju
Kålrota skrelles, kappes i skiver og så i raffe små flotte kokbare terninger.
Nå blir det mye lettere å først koke kålroten myk og god for deretter å lage kålrotmos. Det kan ikke jeg selvfølgelig for da må man kunne dette med en dæsj av dett og en klype av datt pkuss fløte…
Så jeg setter assistentkokken min Kålbein til å passe på mens jeg tusler ut i stuen og drikker en kopp kaffe.
Men først må potetene skrelles…vel, etter at du har vært ute og skutt de da.. Det er jo rett før de flyr til Bahamas for vinteren. Fangsten ble ikke så dårlig egentlig i dag til å være såpass sent i november.
Det er også her en fordel å dele de opp før koking. Husk å fjerne paven når du rensker og skreller.
Da anser jeg Jim’s matblogg del 7 som avsluttet. Nå skal det bare kokes og fikses og så spises…og der går grensen altså.
#pinnkjøtt #matblogg #mat
Okay da…sånn ser det ut nå. Blir bare bedre og bedre utover ettermiddagen 🙂
