Geriatriks , om alt og alle, og hockey

Selvfølgelig er det ikke det. Har vi ikke alle vårt å stri med?

Jeg skrev for en uke eller noe siden et innlegg som het “Oppdra ungen din selv – Læreren og treneren har ikke tid”.. (<– klikkbar for lesing) og jeg har sjelden måttet svare på så mange kommentarer og innspill som jeg har gjort i forbindelse med det innlegget. Jeg har svart på blogg og jeg har svart på FB. Jeg har svart høflig på alle kommentarer fordi jeg selv forventer å bli behandlet høflig. Jeg skrev innlegget fordi jeg har sett meg lei på foreldre som utnytter et system som alle andre er med på å opprettholde. Jeg skrev til og med i innlegget at det ikke handlet om de med spesielle behov….dog var det nettopp om det kommentarene ble hyppigst. Når det er sagt så har jeg da opplevd i forbindelse med innlegget å bli anklaget/beskyldt for å ikke kunne vite noe om hvordan andre har det.. Hvordan det er å ha barn og være kronisk syk.. Hvordan det er å ha barn og ikke ha en ren A4 tilværelse..

Så.. som et svar på hva jeg klarer å sette meg inn i og ikke så gikk jeg noen runder med meg selv…og så spurte jeg kona mi om det var greit at jeg la inn en tekst her som hun skrev for noen år siden.. En tekst helt uten filter om hvordan hun følte dengang.. Hun sa ja.. Så her kommer den.. Jeg håper du tar deg tid til å lese..

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

Den hadde overskriften “I’m not your superwoman”…

Det sang Karyn White engang på 80 eller 90 tallet….
Og det kom jeg på nå…
For jeg er ingen superwoman..
Noen tror det, men det er så langt i fra sannheten som det er mulig å komme.
Men at jeg har superwoman maske?
Jada.
Og superwoman drakt?
Jepp.
For jeg er utrolig god til å late som.
Jeg går på.
Med pur viljestyrke.
For jeg er egentlig helt tom for energi.
Ikke bare litt men fullstendig.
Ikke utad.
Men innad.
Jeg viser dere det ikke med andre ord.
Jeg smiler, ler, jobber, studerer, baker, rir, leser, trener….. Og litt til.
Men jeg er tom.
Spør du meg etter å ha lest dette kommer jeg til å smile og si at det går bra.
Så ikke spør.
Jeg vil ikke snakke om det, jeg vil bare skrive det av meg i håp om at det på en eller annen måte skal hjelpe.
Jeg planlegger dagene mine utifra når jeg kan rekke å legge meg nedpå litt.
Rett og slett sove litt.
Noen dager bare må jeg.
Går rett i koma en time eller to, har ikke noe valg.
Om jeg ikke hadde lagt meg nedpå hadde jeg sovnet stående et eller annet sted.
Trener jeg må jeg vite at jeg har resten av dagen fri til å ligge på sofaen for det gir meg absolutt ikke energi.
Tvert imot.
Det stjeler alt jeg har av energi og ødelegger resten av dagen.
Andre får energi av å trene, ikke jeg.
Og jeg vil jo så gjerne trene!
Jeg elsker det!!
Men jeg har rett og slett ikke tid til å ødelegge hele dagen for at jeg skal få det til..
Og ja jeg er bare tjuesøtten år.
Så skulle jeg egentlig ha det sånn??
Nei er mitt definitive svar.
Jeg sover om natten. Mer enn nok.
Likevel er jeg utslitt om morgenen.
Og utslitt hele dagen.
Og utslitt om kvelden.
Det ødelegger for kidsa og for min kjære.
Jeg orker ikke være sosial.
Jeg blir sur fordi jeg er trøtt.
Så blir jeg enda trøttere fordi jeg er sur.
Jeg har tatt alle tester og jeg er frisk som en fisk.
Likevel føler jeg ikke at jeg er det.
Jeg har vondt i kroppen konstant og føler det som om jeg går med en begynnende influensa som aldri bryter ut.
Leddene verker.
Er jeg hypokonder da eller?
Trøtt, sur og lat hypokonder?
Ja det ville vært noe gitt.
Så sier folk at jeg stresser og har for mye å gjøre, at det er derfor.
Men det er ikke sånn.
For i perioder roer jeg ned og tar hensyn til meg selv.
Men det hjelper ikke.
Jeg kan sove hele dagen og være like trøtt.
Jeg kan gjøre ingenting en hel dag og jeg er like trøtt.
Så føler jeg meg lat.
Og så blir jeg lei meg fordi jeg føler meg lat.
For jeg vil jo ikke være det.
Men jeg har ikke noe valg.
Sånn føles det i alle fall.
Jeg er ikke deprimert.
Jeg er ikke trist og lei meg.
Jeg har verdens beste liv og alt jeg kan ønske meg.
Jeg har det bra på alle måter.
Jeg er fornøyd og glad.
Så der ligger jo ingen feil der heller.
Jeg dro på ferie i 14 dager og tenkte at det skulle hjelpe.
Jeg skulle lade batteriene.
Men mine batterier kan åpenbart ikke lades.
Er jo nettopp det som er problemet.
Til og med på katamaran i karibien var jeg like trøtt.
Like utslitt.
Førstemann i seng hver kveld.
Kunne sove tre timer midt på dagen.
Så når folk spør om det var deilig å lade batteriene smiler jeg og svarer ja.
Men det hjalp ærlig talt ikke.
Inni meg gråter jeg.
For jeg vil ikke være denne personen som ikke orker noenting.
Jeg vil ikke være mammaen som må sove litt midt på dagen for å holde ut kvelden.
Mammaen som hele tiden bare må slappe av litt.
Hvilket inntrykk gir det barna mine da?
Hva husker de når de blir store?
At mamma var trøtt og ikke orket noe.
Så jeg prøver å ta meg sammen så godt det går.
Men av og til går det ikke.
Jeg vil ikke være kona som ikke orker noe heller.
Som alltid legger seg tidlig.
Som ikke orker å gjøre husarbeid.
Som ikke stiller opp og gjør sin del.
At jeg har en mann som holder ut er flaks.
Verdens beste.
Takk og lov.
I frustrasjon skriver jeg disse tingene, utleverer meg.
Skummelt.
For jeg vil egentlig ikke at noen skal vite dette.
Men i så stor frustrasjon over at det er sånn gjør jeg det likevel.
Kanskje noen har det som meg.
Kanskje noen har fått hjelp.
Kanskje noen har  noen tips å komme med.
For jeg er den smilende blide sterke flinke superwoman’en.
Utad.
Men inni meg……..gråter jeg.

Så… der har dere det. Dette var for ca 3 år siden. En meget personlig tekst. Kona har ME.. Hun fikk diagnosen til slutt…og har lært seg å leve med den på godt og vondt.. Hun har nok hatt det lenge. Også da ungene var små. Dette gjør jo at heller ikke vi er tilstede på absolutt alle treninger og kamper osv. Vi prøver så godt vi kan men noen ganger lar det seg ikke gjøre. Likevel så er ungene våre høflige og har fått en god oppdragelse. Det sørget vi for at var prioritet nummer 1. Oppdragelse og gode rutiner hjemmefra.

Noen sier at oppdragelsen ryker på grunn av tid… Man har da aldri så dårlig tid at barnet ikke kan lære “ja takk” og “nei takk” etc.. Barnet begynner jo ikke på skolen uka etter det er født.. Man har da aldri så dårlig tid at ikke barnet kan læres gode søvnrutiner… Barnet må jo legges..  Dette innlegget er ikke et angrep på noen… Det er kun et innspill i debatten rundt barneoppdragelse…

Mitt oppfølgerinnlegg vedrørende barneoppdragelse kan du lese HER

#oppdragelse #barn #hjem #kronisk #syk #ME #prioritere #skole #sport #idrett

Det var engang….

…en liten gutt som ville bli hockeyspiller..!

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

Tidlig en vinterdag så troppet gutten opp på sin første ishockeytrening kun med egne skøyter. Han fikk låne hjelm og kølle og hadde det tilsynelatende veldig morsomt på treningen så mammaen og pappaen bestemte seg raskt for å ta en tur på sportsbutikken og skaffe det som gutten burde ha når han skulle spille ishockey.

Bukse fikk han låne av klubb, men kølle, hjelm, hansker, vest, albuebeskyttere, susp, leggskinn, drakt og strømper ble handlet inn som en pakke som mamma og pappa syntes det var en overkommelig pris på og fornøyde kom de hjem en lørdags ettermiddag med dette til gutten sin. Storøyd kledde han alt på seg med en gang og kunne nesten ikke vente til onsdag og trening..

Men gleden varte ikke lenge…

“Pappa… Jeg får ikke til å gå skikkelig på skøyter med disse skøytene…jeg får ikke til skikkelige svinger.. Jeg klarer ikke gå skikkelig fort heller… Jeg må ha nye skøyter..” Pappaen syntes jo det var synd om ikke gutten skulle kunne gå skikkelig på skøyter så sammen dro de på ishockeybutikken og handlet nye skøyter…mye dyrere enn pappaen egentlig likte men han ville jo ikke stå i veien for guttens utvikling..

Et par uker går…

“Pappa… Jeg må ha nye hansker og ny kølle… Det går bare ikke an å skyte med det jeg har…”.. Igjen tenkte jo pappaen at det ville jo være synd om litt penger skulle stå i veien for om gutten ble god til å skyte eller ikke..så igjen dro de til ishockeybutikken og handlet nok en gang varer som pappaen nok syntes var i overkant dyrt.. Det var hansker med skinn i og en hockeykølle med grip og 50 flex… Nå blir det saker nå sa gutten..

Et par uker til går..og mammaen og pappaen står på tribunen for å se på guttens første kamp. Mammaen og pappaen heiet hver eneste gang gutten var på isen…men de så jo at han ikke holdt følge med de andre..de så at han ikke kunne hverken ta imot eller gi pasninger og aller minst skyte når han fikk sjansen til det.. Det de derimot så var en annen gutt som herjet ute på isen..

Han herjet ute på isen med skøytegåing.. Han spurtet og tok svinger med glans.. Han sendte og tok imot pasninger og hver gang han fikk muligheten så skøyt han fine skudd. Pappaen snudde seg mot mammaen og sa “se han der da..helt likt det startutstyret vi kjøpte gutten vår”…..”Det er det samme utstyret” svarte mammaen…. “de kjøpte det brukt av gutten vår”..

Etter kampen snakker pappaen med treneren og lurer jo på hva de og gutten kan gjøre for å komme opp på nivå med de andre.. “Vel, jeg tror vi kommer langt om dere i første omgang får gutten deres til å orke å bli sliten” svarte trener før han forsvant ut garderobedøren..

Moralen på historien…?

Er man rævva så er man rævva samme hva slags utstyr man handler…

Du må trene for å bli god…du får ikke kjøpt deg god..

Få rævva i gir…ikke bilen….på vei til sportsbutikken..

En oppfordring skal dere alle få i denne utstyrsdebatten som raser i Norge:

Er det mulig!!! Skjerp dere!!

Bruk hue og ikke lommeboka hver gang ungene vil ha noe nytt “fordi de da blir bedre”….

#utstyr #økonomi #barn #hysteri #idrett #bortinatta

Læreren og treneren har ikke tid..

Hva er det med foreldre som bare leverer fra seg ungen sin og forventer at alle andre skal sørge for oppdragelsen? Hva er det med foreldre som ser på skole og idrettsklubb som barnevakt?

Det finnes et utall med arenaer der barn og ungdom oppholder seg og hvor man er 100% avhengig av at de har en viss form for ballast hjemmefra..så som litt sosiale antenner og oppdragelse for eksempel….så hvorfor er så mange så dårlig på dette? Hvem sin feil er dette så? Barnet? Foreldrene? Kan man egentlig forvente noe av et barn/ungdom hvor foreldrene ikke deltar? Hvor foreldre ikke følger med eller følger opp?

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

Hva er det som får foreldre til å sende barn på skolen uten å ha spist frokost eller ha med seg frokost om man må litt i bevegelse før maten glir ned? Hva er det som får foreldre til å sende barnet på skolen uten en eneste form for lunch/matpakke? Hva er det som får foreldre til å sende ungene på skolen uten det de trenger og uten å være forberedt? Hva er det som får foreldre til å la barn være oppe så sent at det er umulig for de å være konsentrerte dagen etter? Hva er det som gjør at foreldre synes det er greit at deres barn tar opp 50-60% av lærerens oppmerksomhet fordi de som foreldre ikke gjør jobben sin? Man kan kanskje spørre:

Med hvilken rett hindrer disse foreldrene våre barn i å få den utdannelsen de har krav og rett på? Hvorfor skal vi andre som følger opp ungene våre godta det?

Det samme kan så sies om idrettsarenaen. Det er faktisk lett å dra parallellen fra skole. Jeg har selv sett foreldre som nærmest åpner bildøra i fart og tar en brekksladd utenfor ishallen så ungen deres triller ut av bilen før bilen holder 60 km/t vekk fra hallen igjen. Jeg har selv måttet jage foreldre inn i hallen etter å ha “truet” de til å parkere bilen for å gå inn og knyte hockeyskoleskøytene til deres eget barn. Hva er der som får foreldre til å gjøre sånt? Mente de at å levere barnet på hockeyskole var det samme som å levere i barnehagen..bare billigere?

Hva er det som får foreldre til å se på idrettsarenaen som barnevakt?

Videre: Hvorfor skal man som foreldre godta at stadige minutter av en trening går til å se på at et barn trenger oppdragelse? Hvorfor skal vi som foreldre godta å betale treningsavgift og hall-leie for at barna må stå stille og høre på at et annet barn oppdras av treneren på laget? Hvor gamle skal ungene bli før vi sier at vi ikke godtar oppførselen deres og at de heller kan komme tilbake når de har fått litt mer oppdragelse og folkeskikk?

Jeg skjønner ikke sånt jeg.

Jeg misliker kollektiv avstraffelse like mye som jeg misliker kollektiv dumskap.

Lærere og trenere har da jammen meg nok å ta seg av om de ikke skal måtte stå for oppdragelsen til barna og.

Edit: Ps! La meg legge til: Jeg snakker altså ikke om barn med spesielle behov. De vet man om og har egne ordninger for. Dette handler om alle de som ellers står på lik fot men rett og slett mangler oppdragelse og folkeskikk.

#barn #ungdom #oppdragelse #folkeskikk #skole #trening #lærer #trener #hverdagsliv

..og stå sammen også når man taper…

Stadig vekk støter man på problemer i idrettens verden…men sjelden er det noe som påvirker et lag mer enn da man havner inn i en sirkel av tap. Man finner liksom ikke ut av det og man blir bare mer og mer sur og oppgitt til og med før kampene har begynt. Det skal gjerne ikke mer til enn ett mål imot så starter rakningen av nok en kamp og spillerne viser heller sitt ego-jeg enn sitt lag-tilhørighet-jeg. Det ender stort sett alltid bare opp som en katalysator for enda dårligere resultat…for en hockeykamp vinnes ikke en og en… den vinnes sammen.

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

Så er det opp til ledere og trenere da å prøve finne ut hvorfor man taper og hvordan man skal løse problemet.

Hvorfor får et lag så baklengsmål? Er det fordi målvakten er dårlig eller gjorde noe feil? Er det fordi backene er dårlige eller gjorde noe feil? Er det fordi løperne er dårlig eller gjorde noe feil? Er det fordi treneren er dårlig eller har gjort noe feil? Er det fordi garderoben er for liten? Er det fordi isen er dårlig? Er det fordi vannet i drikkeflaska ikke er kaldt nok? Hvorfor? Hvorfor? Hvorfor? Det finnes sikkert tusenvis av grunner og tusenvis av unnskyldninger for at det kommer mål imot.. Det kan være så enkelt som at det laget man spiller imot rett og slett er for gode..men uansett grunn så gjenstår en ting å gjøre.. INNSATS !! For med innsats så kommer prestasjon. Og innsats i kamp starter med innsats på trening.

Innsats på trening setter spiller istand til å håndtere kampsituasjoner. Innsats på trening setter spiller istand til å yte på kamp. Innsats på trening setter spiller istand til å være der han skal være på kamp og ikke alltid henge på etterskudd. Innsats på trening betyr at spiller tør og vil inn i rundvant og krige om pucken. Innsats på trening betyr ikke at man leker rundt med en puck da trener snakker. Innsats på trening betyr ikke at man hver gang de tunge øvelsene kommer skal rette på utstyr eller knyte skøyter. Innsats på trening betyr ikke at man forstyrrer trener da han snakker. Innsats på trening betyr ikke at spillerne går i garderoben uten å være svette i håret da trening er ferdig. Innsats på trening betyr ikke at man lurer seg unna tunge skøyteøvelser og tror man lurte trener. Innsats på trening betyr kort og godt at man kommer på trening for å trene og ikke for å leke.

Og så er det kamp…og hvorfor får man så baklengsmål?

I motsetning til fotball hvor man gjerne deler opp laget i angrepsspillere og forsvarsspillere så er det ikke sånn i ishockey. Da vårt lag har puck så er vi alle angrepsspillere og da det andre laget får tak i pucken så er vi alle forsvarsspillere. Vi har bare litt forskjellige roller ute på isen. La oss nå si at det andre lag får tak i puck i sitt rundvant. Da er vår nærmeste spiller første-forsvarer, den nest nærmeste er andre-forsvarer, osv osv.. Hvis nå de 2-3 nærmeste til puck retter ryggen og ikke gjør sin jobb bakover ja da havner vi fort i situasjoner der vi er tre mot to og fire mot to mot vårt mål. Det handler altså kort og godt om å jobbe seg hjem til egen sone for å være en del av forsvaret også og ikke bare lurke rundt i angrepssonen…og det er her treningen kommer inn… Om man alltid må knyte skøyta eller rette på utstyr da de tunge skøyteøvelsene kommer så orker man ikke jobbe hjem og man gir altså motstanderlaget overtaket fordi man selv sluntret  unna på trening.

Noen ganger er det jo dessverre slik at det andre laget er bedre. Da må man rett og slett gjøre den jobben rollen på isen tilsier. Er du ving så skal du passe på motstanders back i vår sone. Er du senter så skal du jobbe sammen med backene for å rydde “slottet” samt hjelpe ut i rundvantene. Er du back så skal du jobbe steinhardt rundt eget mål og ut i rundvantene og alltid sørge for at det er minst mulig trafikk foran vår målvakt. Det skal altså ikke være lov at motstandere får stå i fred foran vårt mål og samtidig enkelt få putte på returer. Det skal koste blåmerker å ville inn foran målet. Uansett hvor gode motstanderne er så kommer man alltid tilbake til det samme ordet… INNSATS.. Det er lov å tape kamper hvis man har gjort så godt man kan…. men det må vises INNSATS..!!

Det å være et lag handler om å oppleve ting sammen i tykt og tynt. Det handler om å vinne og tape sammen. Det handler om å gjøre hverandre gode. Det handler om å “ta en for laget”.. Det handler om å gå inn i situasjoner på isen der du vet du kommer til å få “juling” men du har hvertfall reddet en baklengs eller spilt en medspiller fri. Det handler om å støtte en medspiller som har gjort en feil. Det handler om å juble like mye for en annen spillers mål som ditt eget. Det handler om å vise glede for laget og ikke vise sinne fordi ikke DU laget mål. Det handler om å beskytte eget mål og målvakt. Det handler om å ville vinne og ville gjøre det som trenges. Det handler om å gå i skuddene og ikke vike unna. Det handler om å tåle en smell og spille videre.

Det handler om å gjøre dette sammen!

Med innsats kommer prestasjon !!!

Passere Hønefoss på vei til fjellet? Oppfordring på slutten av innlegget !!

I Hønefoss har nå Ringerikes Blad tatt opp dette med lyskrysskjøring… Jeg synes det ikke er nok å bare snakke om kjøring i lyskryss… Det finnes nemlig mer enn nok av åndsvake sjåfører ute i trafikken…

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

Fra tid til annen føles det veldig godt å lufte ut frustrasjonen over den mengde pappskaller, idioter, amøber og tosker som av en eller annen merkelig grunn har klart å somle seg gjennom kjøreopplæringen -antakeligvis med juks helt opp i Ben Johnson og Lance Armstrong klassen-, få førerkortet -under sterk tvil-, og deretter glemme og overse alt som noensinne har sivet inn i nevnte pappskalle i forbindelse med opplæring og oppførsel i trafikken. Grunnen til at de fleste av disse flotte bilistene ikke kræsjer eller mister bilen sin i Glomma første uka er vel strengt tatt bare at de har skrevet jukselappen på underarmen sin med penn som ikke går av på ei uke selv med sterk dusjing…

Så hvis man ser bort ifra de som åpenbart har frotte’-hjerne, selektivt syn og lett tinnitus som klarer å kjøre i kilometer på kilometer, ja kanskje mil etter mil med blinklyset på -snodig nok viser det seg å være et overtall av gamle damer og menn som gjerne må sitte på telefonkataloger for å se over dashbordet- og dermed skape av- og påkjørsler på hovedvei til et sant helvete og bingo for oss som faktisk ikke har tunnel-syn, sterkt nedsatte sjelsevner eller empati med andre i trafikken som prøver å smette inn og ut i/av veikryss basert på signalene de andre bilistene gir.. så er det endel andre tilfeller og situasjoner som trenger belyses og frustreres over.. !!! Og skulle du føle deg truffet av noe av dette…: Da er du en kokkos i trafikken !!!

Dessverre så har jeg har ingen formening om at døgeniktene kommer til å lese hva jeg skriver her….men det må ut.. Så. hva skal luftes ut i dag.. jo.. Blinklys….Akselerasjonsfelt… Retardasjonsfelt….Lyskryss… og en oppfordring til alle dere som passerer Hønefoss på vei til fjellet..!!

Blinklysene på bilen din er altså ikke der til pynt.. De er ikke der fordi designeren av bilen sto foran den og tenkte “gid.. det hadde vært flott med litt oransje altså”… Blinklysene dine er der for å hjelpe alle oss andre til å skjønne hvor du har tenkt å svinge av eller på veien.. Og hvordan får du til dette.. jo, du må bruke den flotte spaken du har inne i bilen…du vet, den som sitter ved rattet…denne spaken er altså ikke til å henge veska på. Og så kommer det: Du må bruke blinklysene i god tid før du svinger av. Det er ikke noe poeng å sette på blinklysene idet du begynner å svinge.. da kan vi jo se selv -gjennom aggressive tårer og forbannelser- at du svinger….

Akselerasjonsfelt er altså et felt ved siden av hovedveien i forbindelse med et kryss laget for at du skal få opp farten og lett og smidig gli inn i trafikken uten å lage stopp og kø og vanskelige situasjoner.. Dette betyr altså at du må tråkke skikkelig på den pedalen du har helt til høyre… Det nytter altså ikke å kjøre pent og pyntelig frem til enden av dette feltet, sette på blinklyset og forsøke hoppe inn i traffikken som suser avgårde i 80-90 km/t.

Retardasjonsfelt er et felt som magisk dukker opp ved siden av veien for å gjøre det lettere for deg å svinge av en vei der farten gjerne er 80+ km/t. Dette feltet er altså laget for at du skal svinge av i samme fart som du har på hovedveien for så å fortsette på ny vei -starter ofte med en krapp sving-. Du skal altså ikke bremse ned til 60 km/t mens du kjører på hovedveien…svinge av inn på retardasjonsfelt…kjøre mot sving for så å sette på blinklys…. De jævla blinklysene skulle du satt på 200 meter før du i det hele tatt kom til retardasjonsfeltet for å vise at du har tenkt å svinge inn på nevnte felt…

Lyskryss… Disse veikryssene der trafikken reguleres med rødt, gult og grønt.. Gjerne er det da slik at i rushtid så pakker trafikken seg og hovedveien er da ofte tilgodesett med lengre grønn-perioder enn sideveiene.. Men: Kjære Politi…kan dere ikke for eksempel ta dere en tur til feks Hønefosstrafikken  og bøtelegge alle sopphuer, kokkosskaller, idioter, gubber, kjærringer, ALLE som kjører uti krysset når det er kø men ikke ledig på andre siden av krysset. Undertegnede har selv stoppet bilen sin og gått ut og idiotforklart kjerringa som satt i bilen bak og tutet fordi jeg ikke kjørte ut i et allerede overfylt lyskryss..

Oppfordring: Jeg kan ikke annet… jeg bor i Hønefoss.. Jeg sitter i den forbanna trafikken hver eneste dag i forsøk på å komme meg på butikken eller på hockeytrening med guttungen… Jeg gir blanke f… i om handelsstanden i Hønefoss blir forbanna… så her kommer det:

Skal du på fjellet? Skal du handle på veien? Kjør forbi Hønefoss !! Det er butikker lengre opp i dalene og..!!! Må dere alle sammen innom å handle i Hønefoss? Kan dere ikke se til helvete å kjøre rundt byen eller i det minste kjøre ut igjen samme veien dere kom inn og så kjøre rundt…. Det er lettere for dere og det…!!! Om det er så viktig.. så kan vi dele på det… Oslofolk får lov å stoppe her på partallsuker… Asker & Bærum får lov å stoppe på oddetallsuker.

Takk !!

Nytes ikke i forbindelse med bilkjøring !!!

Ække du lærer da?

Det er helg og telefonen ringer hjemme hos en som jobber i den lokale banken.. Han tar opp telefonen, sier hei, lytter og svarer så vennlig at “du må nok ringe meg på mandag i arbeidstiden for å få lån og råd om din privatøkonomi”, så sier han “hadet” og hører ikke noe mer om dette den helgen.

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

Det er helg og telefonen ringer hjemme hos den lokale bilmekanikeren. Han tar opp telefonen, sier hei, lytter og svarer så vennlig “du må nok nesten ringe meg på mandag i arbeidstiden for å få satt opp service og EU kontroll på bilen din”, han sier så “hadet” og hører ikke mer om dette den helgen…

Det er helg og telefonen ringer hjemme hos en som jobber i det lokale reisebyrået. Han plukker opp telefonen, sier hei, lytter og svarer så vennlig “du må nok ringe meg på mandag i arbeidstiden for hjelp og råd om din neste ferie”, så sier han “hadet så bra” og hører ikke noe mer om dette den helgen..

Det er helg og telefonen ringer hjemme hos en som jobber på det lokale legekontoret. Han tar opp telefonen, sier hei, lytter og svarer så vennlig “du må nok ringe meg på mandag i arbeidstiden for råd om hvilke vaksiner du bør ta før din neste ferie”, så sier han “hadet” og hører ikke mer om dette den helgen.

Det er helg og telefonen ringer hjemme hos en lokal sivil-ingeniør ansatt i et stort lokalt firma. Han plukker opp telefonen, sier hei, lytter og svarer så vennlig “du må nok ringe meg på mandag i arbeidstiden for å få utført beregningene på dette bygget du ønsker å sette opp”, så sier han “hadet” og hører ikke mer om dette den helgen.

Det er helg og telefonen ringer hjemme hos en lokal lærer. Hun tar opp telefonen, sier hei, lytter og svarer så “du må nesten ta kontakt med kontoret på mandag”, så lytter lærer igjen og svarer så “jada jeg vet at det er barnet ditt det gjelder men jeg har også barn og en familie jeg har lyst å være sammen med på kveldstid og i helgene”, så lytter lærer enda en gang og svarer så “selvfølgelig skal vi ta tak i dette når vi kommer på skolen på mandag”, så lytter lærer enda en gang før hun svarer “jada, jeg skjønner at du er fortvilet over at barnet ditt henger etter i norsk men det får jeg ikke gjort noe med nå…jeg må nesten gå nå for middagen blir kald og mann og barn venter på meg”… Så sier lærer “hadet” men i motsetning til alle andre så hører hun masse mer om dette den helgen…for før middagen er ferdig har lærer fått sms om å snakke mer om det samt en sms om at en mail er på vei sånn at hun kan lese den i morgen, altså på søndag, for å være forberedt til en snakk på mandag..men de kan ikke snakke i arbeidstiden for da er den bekymrede foresatte på sin jobb… I tillegg har læreren i løpet av helgen besvart 10-11 sms og tatt 2-3 samtaler fra foreldre vedrørende alt mulig elevene trenger neste uke…som de fikk lapp om i forrige uke…og ved skoleårets start…rett og slett pga samvittighet og gode ønsker for elevene… Men, enkelt og greit: Hva får deg egentlig til å sende en sms klokka 23.17 på kvelden med forventning, ja nærmest krav, om svar før 07.30 påfølgende morgen?

Hvorfor mener man at en lærer er fri til å kontaktes med “skole-stoff” i helgene?, på kveldstid?, før 08 om morgenen?, ja nær sagt til alle døgnets tider? Er tiden din mer verdifull enn en lærers? Gjør man det fordi man vet det ikke kommer en regning i posten for konsultasjonen?

Skjerpings folkens! Å være lærer er ikke en lett jobb. Å være gift med en lærer er flott, men det innebærer å se mye jobbing hjemme…det innebærer mye telefoner osv på ettermiddager.. men la oss få ha kvelder og helger ifred..

#lærer #fritid #elever #foreldre #sms #respekt #familie

Er din tid viktigere enn min?

Igjen er dette med legestanden og deres evne til å skulle ha betalt når man ikke dukker opp til avtalt tid i vinden. Nå snakkes det om å doble straffegebyret for å ikke være der til avtalt tid slik at man skal bli kvitt alt surret som folk steller til ved å ikke si ifra at de ikke orket å stå den opp den morgenen medfører.. Og ikke tro noe annet… Jeg applauderer dette.. Jeg er dritt lei av å vente på venterommet….og om disse surrehuene som ikke sier ifra er en del av problemet så kjør på…

MEN:… Dette må gå andre veien og.. Er legens og legekontorets tid mere verdt enn din og min tid og våre jobber sin?

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

Dusjet og ren og pen i tøyet er man jo på plass klokka 13.50 når timen er klokka 14.00… Må jo være ren og pen for man kan jo ikke sitte på kontoret dems å se sjuk og svak ut… Dette gjelder jo bare når du skal til dagvaktene for den mystiske fastlegen ser man jo sjelden noe til.. Skal man se fastlegen må man jo bestille time 3 uker før man vet man er sjuk…og det er det jo bare damene i Åndenes makt som får til… Sånn sett burde man bestille en time hos fastlegen og så ringe og utsette den hver mandags morgen inntil man faktisk trenger den.. Nåvel.. Timen klokka 14.00 blir raskt 14.40 innen man ser snurten til en lege..

Denne ventingen… Hvor mye koster dette samfunnet? Hvor mye koster det arbeidsgivere? Hvor mye koster det oss personlig? Er tiden deres mer verdt enn vår? Godtar vi sånt av en frisør? “Du skjønner…det kom inn en med en skikkelig hårkrise som jeg bare måtte ta så da får du bare vente”… NIX, da hadde vi snudd og gått til en annen..!! Legene er dessverre for oss monopolister..og i en særstilling hva gjelder andres forbruk av tid..

Jeg mener fortsatt at vi alle burde begynne å fakturere kontorene til fastlegene for ventetiden vi opplever utover for eksempel 30 minutter.. Ingen andre steder godtar vi sånt sommel når en tid er avtalt. Hvorfor varsles ikke folk når ens egen lege er syk eller måtte dra? Hvorfor har ikke legekontorene økonomisk ansvar overfor den tidsbruk de er skyld i som “kunde” ikke kan noe for? Noe venting, som for eksempel innenfor 30 minutter får være greit…men å sitte som veggpryd i timen og mer…det synes jeg ikke er greit..

Har du time klokka 14.00 og kommer inn 14.40… Send faktura på 40 min venting.. Da tenker jeg det blir mer turnover på venterommet….kanskje noen nyere blader og..

Målscoreren, målvakta eller pappaen med 100-lappen?

Alle lag har de.. De har helter, de har de som vil bli helter, de har arbeidsjernene, de har de som aldri blir helter og de har selvfølgelig syndebukker. Syndebukker er jo de enkleste å plukke frem fra et lag.. Og aller enklest er det å se på målvakta..

Målvakta kan jo ha en kjempedag. Målvakta kan redde alt som kommer av skudd og angrep.. Men i motsetning til angriperne som bommer på 25 opplagte sjanser uten å bli kalt syndebukk så trenger målvakta kun misse en eneste gang i en kamp for å gå hjem med syndebukkstempel. Dette på tross av at kampen tapes 0-1 og utespillerne burde laget 10 mål….

Men problemet i et lag er normalt ikke målvakten.. Problemet er vanligvis den eller de som på død og liv skal og vil bli helten i hver eneste kamp de spiller. De skal lage mål for enhver pris. De spiller nær sagt aldri pucken til noen da de har kommet seg inn i angrepssonen. At enkelte av disse wannabe heltene også har foreldre som belønner mål med penger gjør ikke saken bedre. Slike foreldre undergraver alt det et lagspill står for. Hvor enkelt er det for en trener å få unger til å spille pucken når 100-lappen glitrer i det fjerne…?

For meg er det såre enkelt.. Helten eller heltene på et lag er den/de som setter laget foran seg selv.. Helten er den som spiller en pasning til en bedre plassert medspiller og jubler da denne lager mål.. Helten er den som stuper inn i et skudd for å hjelpe målvakten.. Helten er den som jobber og jobber og kanskje bare får ett mål i løpet av sesongen..og kanskje ikke det engang.. Helten er den som står opp for kompisen sin.. Helten er den som driter i hvem som laget målet sålenge laget vinner.. Helten er dem som møter opp hver gang, gjør så godt han/hun kan, tar instruksjoner og setter det ut i livet ved første anledning.. Helten er den som ikke sluntrer unna..

Helten i et lag er kort og godt den/de som viser seg som et godt forbilde i idretten.. som setter laget først..

Ikke misforstå.. Det er lov å være god.. Det er lov å vise det.. Men gjør det sammen med laget.. Ikke for å få et nikk av mamma/pappa eller kompiser på tribunen.. og hvertfall ikke for en 100-lapp eller to når du kommer hjem..

Virk or not to virk…?

Det er spørsmålet… Er jeg lurt så opp i stry nå sammen med tusenvis av andre lettlurte fjols som da har hivd en boks med bakepulver og masse vann inn i stekeovnen og risikerer å skrape bakepulversmak av ribba i romjulen og kalkunen på nyttårsaften at jeg burde egentlig satt på varmen, stappa hue inn og latt ørevoksen smelte ut og forsøke rengjøre ovnen med ørevoks isteden..

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

At undertegnede i det hele tatt skulle klare å skrive en blogg, eller hvertfall noe som ligner på en blogg, er jo smått fantastisk med tanke på hva som foregikk i norsktimer på skolen.. Unge herr undertegnede som knapt var i stand til å skrive en to-siders stil uten å tegne en tegning eller to for å drøye stilen satt der med nykvesset blyant og fikk utdelt oppgaven “tolk dette diktet”, gøyv så på med krum hals og tolket til den store gullmedaljen.. Hva skjedde så? Joda, jeg fikk oppgaven tilbake med svaret… “Feil!! Det er ikke det diktet betyr”…. Men i svarte har jeg tenkt mye etterpå… Det var jo det diktet betydde for meg.. Jeg dreit vel i hva dikteren mente.. Så norsklærere på Dalsbråten og Veienmarka fra 86-89: Ta dere ei bolle!!! Nåvel; etter at bakepulveret er i ovnen så væter du ekstra slik at det er skikkelig vått der.. Du kan feks bruke en slik:

Men pass selvfølgelig på at det ikke er såpe eller noe i flasken.. Kun rent vann.. Tror ikke at ribbe og kalkun med Zalosmak blir noe særlig..akurat som hjemmelaget pizza krydret med kanel og ikke piffi er noe særlig…trust me.. Så, etter nærmest å føle seg som en kokk

Så er det jo da på tide å vise hvordan det ser ut inne i ovnen når bakepulver får lov til å kose seg og virke en god stund..

Jeg håper seriøst at dette virker… Jeg håper hvertfall jeg får det bort igjen.. For nå ser egentlig ovnen ut som hytteovnen i Hemsedal gjorde etter at 8 menn hadde spist 32 Grandiosaer på 4 dager…

To be continued…

En eller annen gang…

Når jeg har tid…

I dag må jeg vaske det bort og dra på kamp..

Kjernetid i Grunerhallen..

21.30..

God natt !!

Bare kødda… Jeg må nok ta dette i to omganger.. Har rett og slett ikke tid til å vente mer enn en time. Da ble resultatet sånn:

Utrolig hyggelig hilsen på døra 🙂

Som alle relativt faste lesere av denne digitale notatblokka der undertegnede knoter ned tanker og infall som dukker opp i størrelse XL-knollen fra tid til annen kanskje har fått med seg så havnet Line og jeg midt opp i en kraftig kjedekollisjon på motorveien utenfor Oslo for et par uker siden.

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

Line og jeg gjorde som vi mener alle bør gjøre, nemlig stoppe og se om vi kunne gjøre noe, hjelpe, bistå, assistere kall det hva du vil.. Vel, vi endte opp med å treffe på og hjelpe 5 jenter på vei til julebord. Bilen deres var smadret foran og bak og alle 5 ble hentet en etter en av ambulanse. Vi hjalp de ut av bilen og gjorde det vi kunne inntil de profesjonelle tok over. I ettertid kan man si at det er godt jenter sliter med å finne eksakt antrekk for jeg tror det kunne gått værre om ikke bagasjerommet var smekkfull av bager og stæsj..

I dag kom en utrolig flott blomsterbukett på døra.

Bonus på bildet.. Litt pyntelys og verdens lateste 1,5 år gamle katt Cleo 🙂

Tusen takk til Anne, Helene, Mariam, Nina og Silje 🙂 Dere var tapre der dere satt og lå i ettertid av smellen..og sorry for å få dere til å le midt opp i det..det var nok litt vondt i magemusklene der og da 🙂

Jada, jeg vet, jeg er dritdårlig til å ta bilder 🙂