Attpåtil skrevet av en 47-åring med sans for sport, humor og generell oppdragelse?
Nok en gang opplever jeg at klikktall på bloggen bikker langt over det vanlige. Jeg skulle selvsagt håpe det var en Pulitzer-verdig tekst som gjorde det denne gang, men det var selvfølgelig ikke det, det var rett og slett dette: Åpent brev til Frode Øverli/Pondus. Dette omhandler, ehh.. vel, du får klikke deg inn og lese selv.
Det er ikke til å komme bort fra at det gir en viss god-følelse å se klikktallene på en blogg fyke i været, ikke like mye som SophieElise og alle andre av disse såkalte rosa- sminke- outfit og fitnessbloggerne selvsagt, men ganske så greit oppover skalaen. Det morsomme hadde jo vært om man klarte blande seg med topp 10 som den eneste ikke-Nettavisen-promoterte bloggen. Jeg klarte det nesten i går. Havnet på 13 plass.
Hvordan havnet jeg ved en tidligere anledning på topplisten? Jo, jeg skrev følgende innlegg: En mann forelsker seg ikke i kjønnsleppa di. Dette er et innlegg der jeg rett og slett prøver å fortelle jenter/damer/kvinner at det er ikke nødvendig å forandre på alt mulig ved kroppen. Les gjerne også : Gi mer faen damer! Les innleggene, del det om du er enig og vil at så mange som mulig av ungjenter i norges land skal få dette med seg. Til nå har 35 tusen mennesker lest dette. Jeg skulle ønske 350 tusen hadde lest. Hei Nettavisen, VG, Dagbladet og Aftenposten. Kjør artikkel!
Nåvel:
Innlegget nevnt over har fått mange kommentarer, takk så mye for det for det. Men, jeg er selvsagt ikke ferdig med å stå frem for for mannen. Rett og slett gi mannen et ansikt, ikke fjellet mannen da, den norske mann..
Er det noe en mann stort sett ikke vil så er det å gå til legen. Det lar vi være inntil vi blir jaget dit. Men, noen ganger må man bare, som jeg opplevde for noen år siden. Dette er kanskje den flaueste opplevelsen jeg noensinne har hatt; innlegget: En mann, En rompe, En lege!
For halvannet år siden tok jeg så steget og lot fruen få sjansen til å slutte med hormoner etc i kroppen. Jeg bestilte time hos en snipp-snipp-doktor. Steriliseringsprosessen ble selvsagt behørig blogget om: En mann, En pung, En skalpell!
For noen år siden leste jeg en nord-norsk sak om menn og bruk av hårfjerningskrem. Det er ikke noe hemmelighet at jeg lå i fosterstilling av latter etter å ha lest den saken. I ettertid av dette så tok jeg den teksten og bokmålifiserte den: En mann og hårfjerning i intime soner!
Den siste saken jeg vil dele med dere er en skikkelig mannemann-sak. Fikse ting sjæl sak. Nuff said: Når oppvaskmaskinen ikke vil starte!! (banna bein, denne har mange spart mye penger på)
Les og del gjerne.
…og om du mener du har lest noe jeg har skrevet før, kanskje det var denne: Skjære unge mennesker i dagens Norge.. Jeg er like forbanna på skjøtt, skjino og skjærlighet enda jeg…
Er det blitt slik at vi skal lære unger at man nærmest er daua-klein om man har litt snørr i nesa?
Skal barn være hjemme om de ser litt slitne og slappe ut en dag?
Driver ikke alle å gjør narr av menn med såkalt man-flu?
Driver ikke alle å gjør narr av menn som er pjuske?
Samtidig menes det altså at et barn snørra renner litt på skal lære at da er man hjemme?
Hvor er logikken?
Har man en av de vanlige sykdommene eller feber etc.. så er jo saken grei.
Men sliten?
Snørrete?
Forkjølet?
Hvor mange dager skal egentlig foreldre ha rett på fri fra jobb om det skal tas fri fra jobb hver gang et barn har en buse i nesa? Hvordan skal samfunnet vårt være i nærheten av å gå rundt om foreldre skal ha fri hver eneste gang et barn er litt blass i øya?
Hva lærer et barn av “stakkars deg” prat?
Hva lærer et barn av sykeliggjøring av alminnelige tilstander?
Skjerpings!
Man er ikke sjuk selv om snørra renner litt, man er forkjølet.
Man er ikke sjuk selv om man er sliten, man er sliten.
Hvordan bør egentlig de reglene være? Og hvor klare er klubber til å ta steget opp?
Dagens ordning er jo slik at de 2 dårligste lagene i Get møter de 2 beste lagene i 1 divisjon til en ny miniserie. Lag 1 & 2 i denne miniserien spiller i neste sesongs Get mens lag 3 & 4 da spiller i 1 divisjon den påfølgende sesongen. Så er spørsmålet; Synes vi denne ordningen er en god ordning?
Trener i Tønsberg nevnte en mulighet; Lag nummer 9 i Get møter lag nr 2 i 1 div, mens lag nr 10 i Get møter lag nr 1 i 1 div. Så spilles best av 7 kamper og vinnerne går til neste års Get. Dette ville bety minimum 4 kamper med betydning istedenfor som nå hvor kval-serien gjerne er mer eller mindre avgjort før de 2-3 siste kampene.
Andre har uttalt at de synes 1 plass i 1-divisjon og 10 plass i Get bør bytte plass, og så er det playoff/kval-serie om den andre plassen?
Uansett hva man lander på eller fortsetter med så er det mye som skal være på plass før man i det hele tatt bør tenke tanken på Get-spill. En ting er nemlig det å klare opprykket. Noe helt annet vil det være å spille i Get. For, fra å være et lag i toppen av en divisjon så blir man høyst sannsynlig et offerlam en hel sesong i en annen.
Jeg mener det er noen grunnleggende spørsmål som må stilles og besvares før et lag bør tenke på Get.
Har man økonomisk ryggrad til Get? Vil dette gå utover bredden i klubben? Klarer man å håndtere Get? Tåler klubben å tape 40 av 45 kamper?
Mange lag har og vil gå på økonomiske smeller i forbindelse med kanskje litt overambisiøs satsing når et opprykk er klart. Mange klubber har og dessverre mistet sjela si ved å bytte ut for mange av de som spilte laget opp. Det er etter min mening ganske krystallklart at en elitedel i en klubb bør være mest mulig selvgående økonomisk. Jeg synes lite om at foreldre på U13 skal selge dasspapir for at en 22-åring på elite skal holdes med nye køller. At bredde stiller opp på kampavvikling ser jeg derimot på som en selvfølge.
Noe av det viktigste tror jeg er det faktum at styret i en klubb må vite, ikke anta, at de har klubben i ryggen ved en eventuell satsing opp i Get. De må vite at ryggraden i klubben, altså bredden/dugnadsgjengen, ikke surner og går lei på grunn av mange tap. For å tape kamper kommer man til å gjøre, og det mange.
Jeg skjønner det er lett å bli blendet av muligheten til Get-spill. Har ikke noe problemer med det. Men man må være klar. Man må være klar og edruelig i forhold til hva slags forhåpninger man har som lag, klubb, spiller og tilskuer. En kompis uttalte at administrasjonen i en 1-divklubb bør rykke opp minst en sesong før laget gjør det. Den er jeg helt enig i.
Hvis vi tar en titt på årets 1 divisjon og toppen der: Narvik, Ringerike og Comet. Hvilke av de hallene er klare for Get? Hvilke av de lagene/klubbene er administrativt klare pr nå for Get? Hvilke av de klubber har ildsjeler nok for Get? Hvor mange av dagens spillere får bli med til Get?
Kunne være interessant å se hva slags opprykks-system folket ser på som mest interessant?
#ishockey #hockey #2hockey
Legg meg gjerne til på FB, insta: jimgall , snap: Jimbo-33
I elevundersøkelsen 2017 sier altså 6,6% av elever at de har blitt mobbet minst to til tre ganger i måneden. Tilsvarende tall fra året før var 6,3%. Nå kommer en ny “kost” inn fra Høyre og skal følge godt med på dette. Jan Tore Sanner skal reise rundt og besøke mange skoler det kommende året for å søke etter hva som virker mot mobbing etc. Ny mann med ny oppfinnelse av kruttet som vanlig etter en regjeringsrokering. “Det at vi nå ser en liten oppgang, er ikke veldig overraskende, men det er likevel uakseptabelt. Jeg vil ha resultater. Jeg vil ha en nedgang. Jeg vil at barn skal være trygge når de går på skolen” uttaler Jan Tore Sanner til Dagbladet.
Vel, Jan Tore Sanner: Det begynner ikke med ungene, det begynner med oss voksne. Det er vi som må gå foran. Inntil vi, for dette er alle sitt ansvar, klarer å forandre oss så kan klarer hvert fall ikke ungene det.
Om igjen og om igjen. Det avdekkes det ene tilfellet etter det andre. Tilfeller der stor- og lokalsamfunn har sett på uten å løfte en finger. Tilfeller der barn så tydelig viser at de ikke har det bra, men samfunnet reagerer ikke før det er for sent. Når det så er for sent, da kommer politikerne. Da skal det settes inn tiltak. Alltid etterpå. Det er tydeligvis aldri ressurser å hente i forkant, det må gå galt først. Det er typisk norsk politikk det å alltid skal inn å rydde opp i ettertid. Det er typisk norsk politikk å alltid skulle sette inn tiltak for sent. Hvor mange barn skal egentlig måtte bøte med livet eller få hele oppveksten ødelagt fordi voksne ikke vil i “krigen”.
Det er simpelthen ikke gangbart at det er viktigere å diskutere plattheter når det finnes liv som ødelegges rett rundt hjørnet. Hva i all verden betyr sjokoladepålegg i den store og hele sammenhengen?
Samfunnet vårt syder jo av mobbing og nedrakking på andres ideer og tanker. Og der er stortingspolitikerne helt i toppen. Jeg sier ikke at de mobber…men de gjør sitt ytterste for å rakke ned på og latterliggjøre hverandres politikk. Dette lærer vi jo av alle sammen, meg selv inkludert, og harselerer og tuller i vilden sky akkurat slik som stortingspolitikere. Nå er det jo slik at vi kan jo ikke bli et bomullsamfunn der alle er pakket beskyttet inn og svever bortover på en sky…men barn lærer av hva vi voksne sier… og sitter vi rundt middagsbordet og gjør narr av folk…hva skal da stoppe barn fra å gjøre det samme?
Vi trenger ikke bevege oss langt bort fra politikken før vi støter på neste opplæringsanstalt i dårlig oppførsel og mobbing. Realityshowene… Paradise Hotel, Farmen, Robinson… alle show der man går inn for å sverte de andre, snakke bak ryggen, lure de, etc.. De fleste av oss voksne håndterer jo dette…men skjønner barn det? Skjønner unge ungdommer at det spilles et spill eller går de ut i verden dagen etter å tenker at dette er helt gangbart og at det er nettopp sånn verden er. Blabla-blabla jada, barn skal ikke se på dette…men det ligger på nett..de søker seg frem.. TV-selskapene søker selvsagt etter kontroversdeltakere.. Det er det det blir tv av…
Vi er dessverre ikke noe veldig mye bedre i idretten enn i resten av samfunnet. Det slenges mye med leppa i idretten, ute på banen, i garderoben, etc.. Akkurat det får vi kanskje ikke stoppet….men det er hva du sier som teller. Det er så klart viktig å sette fokus på dette og…men mer viktig enn det er for trenere og lagledere, foreldre og foresatte å rett og slett følge med på om ungene er inkluderende for alle eller kom de driver å fryser ut enkelte individer basert på det ene eller andre kriteriet.
Det starter hjemme. Ingenting kan få meg til å forandre mening på det. Hvis vi som foreldre snakker høflig til hverandre og om hverandre så lærer barn helt fra de er små at det er ikke greit å fryse ut enkeltindivider. Det er simpelthen ikke greit å ødelegge oppveksten til andre mennesker bare fordi de ikke har råd til den og den jakka…den og den buksa.. At de ser slik og slik ut… Hvem sin jobb er det å sørge for at barn ikke er i stand til å tenke sånn…jo det er oss foreldre/voksne.
Jeg tenker fortsatt på den gangen min yngste skulle i bursdag til en i klassen i 1 klasse på barneskolen. Jeg visste ikke hvem det var da han sa det og så spurte jeg “å, er det han mørke?”… Da så han bare rart på meg….. “Hæ? Mørk?”… Det hadde han ikke lagt merke til… De bare lekte de..
Når det gjelder mobbing osv folkens… Dette er ikke noe “de andre” skal fikse… Det er ikke noe noen av oss kan tillate oss å ikke ta stilling til. Neste gang kan det være deg, barnet ditt eller barnebarnet ditt.. Vi må involvere oss alle sammen og tørre si i fra.
Blir du forbanna når du ser denne bokstaven? Kjenner du nakkehårene reise seg og føttene skrape i bakken som oksen i tyrefekterarenaen? Kommer sinnarynken fortere enn snerken legger seg på den brune sausen? Blir du rett og slett møkk irritert hver gang du ser denne bokstaven?
Vet du…
Da kan du f*** ta deg en bolle og dra til fastlegen din og sjekke alt fra krumme nesehår opp i hjernen til gnissesår i rompefestet på grunn av trusestrikken.
Vi har nå begynt å kjøre med vår eldste sønn. Han har tatt kurs, betalt for kurs, og fått papirer på at han har lov å øvelseskjøre med oss.
Men da må vi sette på den L’n bak på bilen.
Det vi da opplever er bilister som ser på vår bil som noe som nærmest må A) dyttes for å få den til å øke farten, og B) Kjøres forbi mer eller mindre uansett hvor vi er.
Vi er veldig på det å holde flyten i trafikken så sakte kjører han ikke. Det spiller forsåvidt ingen rolle heller, for glemmer vi ta av L’n så skal jaggu biler forbi da og. Vi opplever biler som er langt bak som kjører veldig for fort for å legge seg opp i ræva på vår bil og dytte.
Vis litt hensyn til biler med L på i trafikken for svarte! Det blir jo bare verre om det «dyttes» eller tutes i kryss etc, da kveles jo bilen og ting tar enda mer tid.
I etterkant av dette har det så vært en konkurranse om å få være arkitekten bak det nye bygget som skulle stå på samme tomta.
Mange har ment mye om bygget, jeg også selvsagt, og det er ikke til å unngå heller for dette bygger ligner på ingen måte på en tradisjonell kirke i det hele tatt sett utenfra. Inne har jeg ingen peiling på for jeg jobber hardt for å slippe å sette mine bein innenfor vegger der en selvpålagt dommedagsprofet skal fortelle meg og alle andre tilstede hvor jævlige mennesker vi er, selv i gledelige stunder.
Dette bygget er i min mening komplett skivebom som erstatning for kirken som stod der. Arkitekten må jo ha sett bilder av «Holmenkollen by night» da bygget ble tegnet. Bygget ser rett og slett ut som en hoppbakke, dog en litt vindskeiv en, men at en eller annen kommer til å stå på ski oppå der en vinter er uungåelig. Kanskje blir bakkerekorden uteserveringa på Hotell Ringerike?
Skaterampe er bygget også kalt. Ikke så rart det heller, og rykter sier at noen allerede har vært på taket med skateboard. Når det er sagt; Du kommer ikke til å se meg oppå der med skateboard utførende en 240 mcgrab med tvist-turn med det første. Vinterstid er det mulig du kan se en snowboarder oppå der utføre en 360 flippover med douchebaggrab så lett som bare det.
Kanskje burde man invitere Helene Olafsen til Hønefoss for å se henne kjøre litt på taket først og så danse litt inni bygget etterpå?
Nåvel..
Bygget er bygget. Det står der. Det vil ikke bli revet igjen. Oppfatningene er delt om utseendet på nye Hønefoss kirke.
Men:
En ting kommer man ikke bort fra; Dette ser ikke ut som en kirke. Basta. Du kan være kristen, glad-kristen, sur-kristen så mye du vil for meg. Du kan være tilhenger av bygget så mye du vil. Du kan syte i lokalavisen så mye du vil. Det vil ikke forandre min og veldig mange andres oppfatning av bygget..
Det ser ikke ut som en kirke. Det ser ut som en hoppbakke eller skaterampe.
Giskesaken bare eskalerer. Nå står varslerne frem og forteller hva han gjorde samt at advokater tilogmed internt i AP mener Giske muligens brøt loven da han #metoo trakasserte unge politikerspirer i eget parti. Giske er pr akkurat nå sykemeldt.
I kjent stil kommer jo nå andre, Tajik, på banen og er forferdet selvfølgelig, akkurat som om de ikke har visst dette lenge. Nå ser vi i ekte Arbeiderpartistil først uforbeholden støtte, og når man ser det ikke funker, kast offeret til ulvene.
Faktum er at Giske har driti på draget. Han er tatt med buksene nede viklet rundt anklene og jeg spår et renn av varslinger mot han nå i fra nåværende og tidligere Auf’ere.
Det som nå er interessant er:
A) Hvor mange toppledere og politikere, nåværende og tidligere, skjelver nå i buksene og bare venter på å bli varslet om at de er «anmeldt»?
B) Kommer selskaper/partier nå selv til å sette igang en massiv utrensking av folk «alle har visst om» for å slippe dårlig PR og heller prøve være på offensiven og «ta ansvar»?
C) Hvor mange jenter/damer sitter egentlig nå ute i Norges land og teller på knappene om de skal varsle?
Og..
D) Når kommer første #metoo varsel mot en kvinnelig leder/politiker?
Og så var #metoo for alvor på dagsordenen som det heter så flott på politikerspråket.
Trond Giske har #metoo varsler på seg og legger seg som seg hør og bør, og en politiker verdig, flatere enn flatest. Det er nesten så jeg bare venter på at Giske skal «ta ansvar og gå» en av dagene nå. Det brygger jo opp til det nå som Støre og andre i toppen av #Arbeiderpartiet går ut i media og har full tillit til Giske.
Det er jo slik det gjøres i fotballklubber og næringslivet. Leder vises full tillit offentlig først og så ere på hue og ræva ut etterpå for egen maskin eller med hjelp.
Jeg tror ikke #Giske kommer til å være eneste politiker som nå havner i hardt vær. Jeg har 100% null tro på at ikke en og annen leder i politikken har hatt med seg ei ung politikerspire på hotellrommet på landsmøter og foretatt grundig opplæring i livets realiteter.
Jeg kan ikke annet enn å glise litt når besserwissere og selvhøytidelige folk, som Giske, nå må stå frem med sine «synder».
Det som er litt dritt med metoo-kampanjen er jo at diverse redaksjoner nå tømmes for faglige flinke folk og vi må se nyhets- og sportssendinger ledet av riff-raffet av medarbeidere.
Men; Det får vi jaggu meg leve med.
Det jeg derimot ikke synes vi skal leve med er at vi nå tydeligvis går mot å bli et land der vi krenkes av alt mulig. Humor, spill, TV, musikk, Det går jo nærmest ikke en eneste dag uten at noen krenkes på det groveste av noe andre ikke synes er noe i det hele tatt.
Hvorfor står du da foran speilet og sier sånt til deg selv?
Kjære unge mennesker i dagens Norge: Vær så snill å ikke les mer av disse såkalte toppbloggernes “råd og tips” vedrørende kropp, mat og livsstil. De lever i et boble som er så håpløs hva gjelder reelt liv at det er vondt å se på. De spyr ut penger på den ene behandlingen etter den andre som liksom skal gjøre deg lykkelig. Det blir du ikke.
Jeg vet f*** meg ikke om noe lagidrett som medfører mer sutring enn landslagshåndball for kvinner.
Joda, det blir en del støy av herrelandslaget i fotball og…men sutrenivået når ikke håndballdamene opp til 2 stripa på Adidas-sokken engang.
Først er det sutring i forkant av mesterskap. Den ene etter den andre av damene sutrer over å ikke bli tatt ut, ene og alene virker det som bare på bakgrunn av at de har jo vært med før. Det spiller liksom ingen rolle hva de gjør nå eller hva landslagssjefen mener. Når det så roer seg littegranne så starter sutringen blant de som er tatt ut fordi den og den av damene som var med i fjor ikke er tatt ut dette året.
Så er det sutring i mesterskapet fordi det ikke arrangeres akkurat som handballdamene og landslagssjefen med haremet sitt ønsker og mener er optimalt. Det sutres over mat, hotell, buss, bane, ja det meste. Det sutres over reisetid til og fra kamp, det sutres over hviletid, det sutres tilogmed over taktikken til motstanderlaget.
Etter mesterskapet starter så spesielt sutringen innad i landslaget over A) Hvordan det gikk hvis de ikke vant, og B) hvordan opplegget i mesterskapet ødela for alle de brilliante planene norges tropp hadde lagt. Eneste som noensinne har vært verre å høre på i etterkant av noe er Per-Mathias Høgmo..
Så kommer media på banen og hjelper damene igang med enda mer sutring. Der sytes og klages det over lite spilletid, at den og den ikke var med, målvaktsvalg, taktikkvalg, totalopplegg etc. Bare sutring fra ende til annen. Jeg tror ikke jeg enda har lest en overskrift som sier noe i nærheten av “Vi vant sølv i VM” eller lignende. Media på sin side sutrer vel sikkert fordi de ha gull-overskriftene klare allerede i oktober og må finne på noe nytt.
At avisene skal være fulle av sutring og bortforklaringer i dagesvis etter et VM-sølv er rett og slett håpløst. Jada, målet er selvsagt å vinne, men når det ikke gikk så aksepter at denne gang var noen andre bedre og slutt med sutringen.
