Det ender med død.
Det var nok med litt skepsis jeg satte meg til i godstolen hjemme for sammen med fruen å se den mye omtalte 13 reasons why serien. Omtalen i diverse nettaviser var at dette handlet om forherligelse av selvmord og at serien kanskje ikke burde vært laget engang. Vel, spoileralert; Dette var på ingen måte noen serie som forherliget selvmord. Dette var heller en serie som viser hvor ille det kan gå om samfunnet ikke følger med og tar tak. Dette var en serie som viste hvor jævlig et menneske som blir utfryst/mobbet kan ha det. Dette var en serie som viser den ultimate sørgelige utgang en mobbesak kan få. Det var ikke noe vakkert ved dette selvmordet. Hun følte seg alene, hun var alene og hun døde alene.
Det som virkelig er ille er at sånt som dette skjer. Kanskje ikke akkurat som vist i denne serien, men det skjer. Barn tar sitt eget liv. Tenk på det. Barn tar sitt eget liv fordi voksne ikke tør si ifra. Voksne i familie, nabolag, barnehage, skole, idrettslag.. gang på gang leser vi om barn som har forsøkt si ifra men ikke blitt hørt/sett.
Det er så typisk norsk politikk det å alltid skal inn å rydde opp i ettertid. Det er så typisk norsk politikk å alltid skulle sette inn tiltak for sent. Hvor mange barn skal egentlig måtte bøte med livet eller få hele oppveksten ødelagt fordi voksne ikke vil i “krigen”. Nå kommer #Valg2017 snart også der vi garantert kommer til å se politikere overby hverandre i tiltak for blant annet ungdomspsykiatrien. Det har de gjort i mange valg nå; Har det egentlig blitt bedre?
Les: Voksne uten ryggrad etter vilje!
Det er simpelthen ikke gangbart at det er viktigere å diskutere plattheter når det finnes liv som ødelegges rett rundt hjørnet. Hva i all verden betyr sjokoladepålegg for noe i den store og hele sammenhengen?
Samfunnet vårt syder jo av mobbing og nedrakking på andres ideer og tanker. Og der er stortingspolitikerne helt i toppen. Jeg sier ikke at de mobber…men de gjør sitt ytterste for å rakke ned på og latterliggjøre hverandres politikk. Dette lærer vi jo av alle sammen, meg selv inkludert, og harselerer og tuller i vilden sky. Nå er det jo slik at vi kan jo ikke bli et bomullsamfunn der alle svever bortover på en sky…men barn lærer av hva vi voksne sier… og sitter vi rundt middagsbordet og gjør narr av folk…hva skal da stoppe barn fra å gjøre det samme?
Les: Når voksne mobber med viten og vilje!
Vi trenger ikke bevege oss langt bort fra politikken før vi støter på neste opplæringsanstalt i dårlig oppførsel og mobbing. Realityshowene… Paradise Hotel, Farmen, Robinson… alle show der man går inn for å sverte de andre, snakke bak ryggen, lure de, etc.. De fleste av oss voksne håndterer jo dette…men skjønner barn det? Skjønner unge ungdommer at det spilles et spill eller går de ut i verden dagen etter å tenker at dette er helt gangbart og at det er nettopp sånn verden er. Blabla-blabla jada, barn skal ikke se på dette…men det ligger på nett..de søker seg frem.. TV-selskapene søker selvsagt etter kontroversdeltakere.. Det er det det blir tv av…
Les: Rollemodeller på idrettsarenaer!
Vi er dessverre ikke noe veldig mye bedre i idretten enn i resten av samfunnet. Stadig vekk slenges det med leppa. Det er så klart viktig å sette fokus på dette, men enda mer viktig enn det er for trenere og lagledere, foreldre og foresatte, å rett og slett følge med på om ungene er inkluderende for alle, eller om de driver å fryser ut enkelte individer basert på det ene eller andre kriteriet.
Les: Vi leker ikke med Cubus-unger!
Det starter hjemme. Ingenting kan få meg til å forandre mening på det. Hvis vi som foreldre snakker høflig til hverandre og om hverandre så lærer barn helt fra de er små at det er ikke greit å fryse ut enkeltindivider. Det er simpelthen ikke greit å ødelegge oppveksten til andre mennesker bare fordi de ikke har råd til den og den jakka, den og den buksa, at de ser slik og slik ut. Hvem sin jobb er det å sørge for at barn ikke er i stand til å tenke sånn, jo det er oss foreldre/voksne.
Les: Skamløse bursdagsforeldre!
Jeg tenker fortsatt på den gangen min yngste skulle i bursdag til en i klassen i 1 klasse på barneskolen. Jeg visste ikke hvem det var da han sa det og så spurte jeg “å, er det han mørke?”. Da så han bare rart på meg. “Hæ? Mørk?”. Det hadde han ikke lagt merke til… De bare lekte de..
Les: Jada, vi skal snakke med barna, men glem ikke foreldrene!
Når det gjelder mobbing osv folkens. Dette er ikke noe “de andre” skal fikse. Det er ikke noe noen av oss kan tillate oss å ikke ta stilling til. Neste gang kan det være deg, barnet ditt eller barnebarnet ditt.. Vi må involvere oss alle sammen og tørre si i fra. Vi må alle i tillegg tørre å tenke tanken på at kanskje har vi ikke verdens største gullunge hjemme. Kanskje er vårt eget barn med på noe de ikke skal. Vi må følge med.
Takk!
Del gjerne dette innlegget eller noen av de andre…eller alle.. Dette er viktig.
#mobbing #mot #barn #voksne #utfrysing #inkludering #barnebursdag #rollemodeller
