Mobbing og netthets – stopper ikke før vi tør stoppe det

Samfunnet tyter av netthets, nett-troll, mobbing.. og ikke uten grunn. Vi gjør jo ikke noe. Det blomstrer opp protester mot mobbing og netthets innimellom, stort sett fordi en eller annen kjendis tråkker til, men så går det i glemmeboken igjen. Sannheten er jo ganske enkel: Det vokser ikke opp en eneste sjel som mobber eller hetser bare vi som voksne går foran som gode eksempler.


Mobbing av unge. Om igjen og om igjen. Skjebner, død, lidelser. Det avdekkes det ene jævlige tilfellet etter det andre. Tilfeller der stor- og lokalsamfunn har sett på uten å løfte en finger. Tilfeller der barn så tydelig viser at de ikke har det bra, men samfunnet reagerer ikke før det er for sent. Når det så er for sent, da kommer politikerne. Da skal det settes inn tiltak. Alltid etterpå. Det er tydeligvis aldri ressurser å hente i forkant, det må gå galt først. Det er typisk norsk politikk det å alltid skal inn å rydde opp i ettertid. Det er typisk norsk politikk å alltid skulle sette inn tiltak for sent. Hvor mange barn skal egentlig måtte bøte med livet eller få hele oppveksten ødelagt fordi voksne ikke vil i “krigen”?

Les: Voksne uten ryggrad etter vilje!

Det er simpelthen ikke gangbart at det er viktigere å diskutere plattheter som nugatti og sukkerholdig mat når det finnes liv som ødelegges rett rundt hjørnet. Hva i all verden betyr sjokoladepålegg i den store og hele sammenhengen?

Samfunnet vårt syder jo av mobbing og nedrakking på andres ideer og tanker. Og der er stortingspolitikerne helt i toppen. Jeg sier ikke at de mobber, men de gjør sitt ytterste for å rakke ned på og latterliggjøre hverandres politikk. Dette lærer vi jo av alle sammen, meg selv inkludert, og harselerer og tuller i vilden sky akkurat slik som stortingspolitikere. Nå er det jo slik at vi kan jo ikke bli et bomullsamfunn der alle er pakket beskyttet inn og svever bortover på en sky, men barn lærer av hva vi voksne sier, og sitter vi rundt middagsbordet og gjør narr av folk, hva skal da stoppe barn fra å gjøre det samme?

Les: Når voksne mobber med viten og vilje!

Vi trenger ikke bevege oss langt bort fra politikken før vi støter på neste opplæringsanstalt i dårlig oppførsel og mobbing. Realityshowene… Paradise Hotel, Farmen, Robinson, ex on the beach… alle show der man går inn for å sverte de andre, snakke bak ryggen, lure de, etc.. De fleste av oss voksne håndterer jo dette…men skjønner barn det? Skjønner unge ungdommer at det spilles et spill eller går de ut i verden dagen etter å tenker at dette er helt gangbart og at det er nettopp sånn verden er. Blabla-blabla jada, barn skal ikke se på dette…men det ligger på nett..de søker seg frem.. TV-selskapene søker selvsagt etter kontroversdeltakere.. Det er det det blir tv av…

Les: Rollemodeller på idrettsarenaer!

Vi er dessverre ikke noe veldig mye bedre i idretten enn i resten av samfunnet. Det slenges mye med leppa i idretten, ute på banen, i garderoben, etc.. Akkurat det får vi kanskje ikke stoppet, men det er hva du sier som teller, og der har idretten til en viss grad hvert fall tatt tak. Det er så klart viktig å sette fokus på dette og, men enda mer viktig enn det er det for trenere og lagledere, foreldre og foresatte, rett og slett å følge med på om ungene er inkluderende eller om de fryser ut enkeltindivider basert på det ene eller andre kriteriet.

Les: Vi leker ikke med Cubus-unger!

Det starter hjemme. Ingenting kan få meg til å forandre mening på det. Hvis vi som foreldre snakker høflig til hverandre og om hverandre så lærer barn helt fra de er små at det er ikke greit å fryse ut enkeltindivider. Det er simpelthen ikke greit å ødelegge oppveksten til andre mennesker bare fordi de ikke har råd til den og den jakka, den og den buksa. At de ser slik og slik ut, Hvem sin jobb er det å sørge for at barn ikke er i stand til å tenke sånn, jo det er oss foreldre/voksne.

Les: Skamløse bursdagsforeldre!

Jeg tenker fortsatt på den gangen min yngste skulle i bursdag til en i klassen i 1 klasse på barneskolen. Jeg visste ikke hvem det var da han sa det og så spurte jeg “å, er det han mørke?”. Da så han bare rart på meg; “Hæ? Mørk?”… Det hadde han ikke lagt merke til. De bare lekte de..

Les: Jada, vi skal snakke med barna, men glem ikke foreldrene!

Når det gjelder mobbing osv folkens… Dette er ikke noe “de andre” skal fikse… Det er ikke noe noen av oss kan tillate oss å ikke ta stilling til. Neste gang kan det være deg, barnet ditt eller barnebarnet ditt.. Vi må involvere oss alle sammen og tørre si i fra.

Så et hjertesukk til slutt alle sammen: Slutt å tro du vet hva som feiler naboen, treneren, læreren, h*n borte i gata, for det kan være du er med på å ødelegge noens liv ved å snakke som du gjør!

 

For: Hva vet du egentlig om den som er syk?

 

Takk!

 

#mobbing #stopp #involver #mot

0 kommentarer

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg