En gang imellom så spør en av gutta mine meg følgende: Tror du på gud pappa? Tror du det finnes en gud? Jeg har hver eneste gang svart dønn ærlig at “nei, det gjør jeg ikke”.. Videre har jeg da snakket objektivt om alle mennesker rundt omkring i Norge og verden som har en tro og troen på at det finnes en gud og at vi skal respektere alle mennesker uansett hva eller hvem de tror på..
Nå er jeg ikke like sikker på hvor objektiv jeg kan være..
Hvordan skal en ikke-troende pappa nå klare å snakke objektivt om en allmektig gud som lar denne tidens hendelser skje? Hvorfor stopper ikke den allmektige all slaktingen av uskyldige? Hvorfor lar den allmektige gud folk bli regelrett henrettet på gata? Hvorfor griper ikke den allmektige inn og stopper disse bødlene? Hvordan skal vi egentlig forklare barn hva som skjer? Hva slags gud er det man vil at mennesker skal se opp til og la seg lede av når den samme guden lar små barn bli henrettet? Hva slags gud er det som lar all dævelskapen skje?
Jeg skjønner bare ikke på tørre møkka hvordan vi skal kunne forklare noe av dette til ungene våre..
Er alt guds vilje? Vil virkelig guden deres, den allmektige, dette som skjer nå?
Jeg mener ikke at dere som har en tro er idioter altså… Jeg forstår bare ikke hvordan man kan tro på en gud som i mitt hode har vært på ferie en stund..
Adams matkasse og Godt levert, ta dere ei bolle!! Nå kommer konkurransen!
I reklame etter reklame på tv de siste par årene har det gått inflasjon i å starte business med å levere mat i ei kasse på døra som skal fø hele familien en hel uke. Den ene kokken etter den andre står frem med sine fantastiske løsninger og middager for å få middagen sunnere og bedre..og ikke minst mer økonomisk forutsigbar. Alle råvarer skal være på plass og du skal bare trenge et minimum av kokkekunnskaper for å trykke frem de herligste middager.
Men, det er jo en gruppe av den norske befolkning som blir glemt. De er stuet bort i et hjørne. De blir rett og slett diskriminert. Hvor er ordningene for de single gutta? Hvor er kassa til ungkarene? Hvor er det mannfolka som skal være hjemme alene skal henvende seg? Hvor er redningen da du kommer hjem på fredag etter jobb dritsliten og høljer neppå den ene duggfrisken som står i kjøleskapet for så å tenke “shit, jeg burde jo kjørt på butikken først”…
Vel, redningen er her…
Jeg introduserer herved Jims Mannkasse! Du ringer, vi bringer!! Du kan selvsagt bestille på nett også på www.JimsMannKasse.no
Standard innhold i alle kasser er en sixpack med øl, pølser, pølsebrød, lomper, ketchup & sennep, en grandiosa, potegull, peanutter, en dassrull, en glasscola, en ost/skinke baguett samt en liten pose assortert smågodt.
I tillegg kan det bestilles ekstra ingredienser som stekt eller rå løk til pølsene, ekstra ost til Grandiosaen, dip og/eller salsa til potegullet samt en standard rødvinsflaske og et lite utvalg kondomer om du planlegger damebesøk.
Jims Mannkasse satser på å utvide tilbudet etter hvert som dette tar av. Jeg ser ingen grunn til å ikke kunne tilby flere retter som ikke krever mer kunnskap enn å koke vann eller sette på stekeovnen. Det vil også være mulig med sterkt rabatterte kjøp ved feks bestilling til private sports-titte-samlinger.
Skulle det vise seg at det er et marked også innenfor single/enslige kvinner-markedet så skal du ikke se bort fra at en kvinnekasse også kan bli en realitet. Dog er det slik at jeg da trenger tips til hva som da skal oppi kassen utover tamponger, rusbrus, angrepille samt en boks med is og ei skje..
Så kom igjen damer.. Hva skal eventuelt oppi Jims Damekasse?
Nå er det igang igjen… Debatten raser… Det gås fakkeltog for å vise sin avsky for pelsoppdrett. Det skrives i kommentarfelter. Jeg har blant anet lært nå i kjølvannet av at pelsdyrnæringen bør forbys, som jeg er enig i, så står kuer i norske fjøs og voldtas daglig for melken sin….som kalvene burde fått… Unge, jeg antar hvertfall de er unge, protestanter skriker og strør rundt seg med så vannvittige påstander at budskapet om å stoppe pelsdyrnæringen nær sagt forsvinner. Nåvel….
Pelsdyrnæringen er bra… Pelsdyrnæringen er dårlig… Pelsdyroppdrett er avlegs.. Pels er ut… og pels er inn… men da må den være falsk… men den må ligne mest mulig… så ingen ser forskjell… På barrikadene mot pels kjemper mange… de demonstrerer… de skriker… de skråler… ingen hører egentlig hva de sier… og så er de ute… det er litt kaldt….
Øverst på lista over motstandere står denne gang en dame… en relativt ung dame… en engasjert ung dame… Hun står å argumenterer for sitt syn… Hun følges og applauderes av en haug av likesinnede… Hun har kledd seg for anledningen… Den litt kalde anledningen…. Hun har på seg gode og varme Uggs på bena.. Uggs som er laget av saueskinn.. men selvfølgelig fra sauer som har dødd av naturlige årsaker…som har levd lange og lykkelige liv i fjellsidene rundt omkring i verden… Denne unge damen med de lange flotte bena har på seg en skinnbukse…av ku-skinn….for kuer er jo ikke søte…da går det fint…og i tillegg bruker man bare skinn fra kuer som er fanget i det fri på høsten… For å unngå å fryse så tok hun i dag på seg den fineste nyeste dunjakken sin..den som er så god og varm… den som har dun som er plukket av levende gjess….i et annet land…for da er det jo ikke så nøye.. Videre har hun en topp, en skjorte og en lue…fra Kina… helt sikkert laget av voksne godt betalte fabrikkarbeidere der borte… men de er gode og varme da…
Da protestmaskinen er ferdig for dagen så bestemmer hun og tre venninner seg for å gå å spise pizza… De er sultne etter all demonstreringen…
De finner en koselig restaurant i nærheten. Til forrett bestiller de kyllingvinger.. Kyllingvinger lages som alle vet bare av de kyllingene som dør helt av seg selv under klekkingen eller rett etterpå når de setter frø i halsen… Venninnegjengen bestemmer seg så for å dele en pizza med biffkjøtt på til hovedrett.. Men poengterer selvfølgelig til kelneren at de kun vil ha sånt kjøtt som er kjøpt på butikken…som ingen dyr har dødd for at vi skal få… Venninnegjengen koser seg lenge og vel…men bestemmer seg så for at nå er det på tide å gå hjem… Opp av skinnveskene -utelukkende laget av gamle og syke krokodiller, antiloper og zebraer- dukker så opp de flotteste lommebøker av samme materialer, regningen betales og venninnene drar så til sine respektive hjem.
Den relativt unge engasjerte damen setter seg så sammen med samboeren sin utpå kvelden og begynner å diskutere hva slags mat de skal ha til jul dette året…da samtidig som de nyter fredagstacoen sin -med kjøttdeig fra en butikken som selger kjøttdeig som ikke kommer fra dyr- og ser på “Klokka, minutt for minutt”… Diskusjonen er heftig i stuen.. Samboeren ønsker i år å spise ribbe fra frie griser som fanges i et dalsøkk litt bortenfor Voss…mens vår unge engasjerte kvinnelige debattant ønsker heller å dra på tur til en gård som har en pinnekjøttskog og kutte ned noen pinner til årets julemiddag.
Middagen må de i år lage en uke før jul for 22 desember setter de seg på flyet og drar til syden…
130 drepte og 350 skadde.. Det er tallene så langt. Det kan fort vekk hende at det ender med 200 døde, det vil tiden fremover vise. De fleste av oss er i sjokk over det som har skjedd, over brutaliteten, over galskapen, over at det er mulig å gjøre noe slikt midt i hjerte av europa.
Alle samler seg nå rundt Frankrike og det franske folk. Det er sympatierklæringer og støtte fra nær sagt hele verden. Hilsener på tv fra statsministre, utenriksministre og presidenter. De franske farger lysende på verdenskjente byggverk rundt i hele verden. I Norge har den franske ambassade blitt nedlasset i blomster og underskrifter i kondolanseprotokoll.
Jeg tar meg selv også i å være trist naturlig nok. Trist på vegne av en nasjon, et folk, medmennesker som har mistet sine venner, bekjente og kjære. Jeg sitter her og kan på en måte ikke tenke meg hvordan dette er mulig. Men så slår det meg midt i tristheten på vegne av Frankrike at dette er jo ikke noe nytt… Det er bare mitt hode som ikke registrerer det mer.. Kanskje vil det ikke, kanskje har ørene mine blitt selektive, kanskje har hjernen valgt det vekk.
Helt siden jeg begynte å følge med på nyheter som 14-15 åring så har Dagsrevyen og andre nyhetskanaler rapportert om bombing, selvmordsbombing, skyting, etc.. Kanskje er det slik at hodet mitt etter hvert har begynt å filtrere bort uten at jeg egentlig tenker over det selv? Kanskje høres en sending ut som dette:
“Hei og velkommen til Dagsnytt 21. Bla bla bla bla bla Libanon bla bla bla bla bla bla bla skyting bla bla bla bla bla selvmordsbomber bla bla bla bla bla bla bla Syria bla bla bla bla bla bla angrep bla bla bla bla bla 34 døde bla bla bla bla bla. Og nå kommer sporten.
Er det blitt slik at vi ikke hører etter..eller at vi ikke vil høre…fordi det er så langt borte…fordi “dom har drivi på støtt”… Hvor går egentlig grensen for hvor vi gidder høre etter på nyhetene? Europa? Hvor langt unna må man før terror blir en bla-bla-bla sak?
Jeg er nok litt flau nå..for jeg er nok dessverre en av de som har distansert meg fra den verste inntakelsen av inntrykk når terroren har vært langt borte. Jeg har registrert hva som har skjedd men har lett scrollet meg forbi for å lese andre mer, for meg, interessante artikler. Det har jeg jo ikke gjort nå..
Jeg tror ikke jeg er den eneste.
Jeg vet det antakeligvis ikke betyr noe for noen, men unnskyld, nå skal jeg begynne å følge skikkelig med igjen.
Det går altså ikke en eneste dag uten at en eller annen avis, fortrinnsvis på nett, avmelder ett eller annet resultat innen forskning. Det forskes altså på så mye snodige greier at man kan jo ikke annet enn å undres på om “forskere” er en global Nav-ordning skapt for å holde en viss mengde teoretikere som ville skapt total kaos i vanlige jobber i arbeid.
Det som er sikkert er at der en forsker etter lang og grundig forskning har funnet ut et postivt resultat rundt et spesifikt produkt eller tema så går det ikke mange dagene før en eller flere andre forskere forsker det resultatet rett i kjellern og ut med dassvannet!
Det forskes på mat og drikke, kropp og helse, sex og samliv, trafikk, tobakk og alkohol, etc.. Det finnes knapt det mat og drikkeprodukt som ikke forskerne klarer å forske seg frem til er sunt og ikke sunt på samme måte som sex og samliv både er bra og ikke bra litt ettersom hvilken innfallsvinkel man tar. P4 hadde jo en snutt hver eneste dag om hvorvidt kaffe var sunt eller ikke basert på forskning, meg bekjent var det sånn cirka 50-50 der og.. Alkoholforskning tyder å være julekvelden, påskeaften, nyttårsaften og bursdag på en gang for forskerne. Øl og vin er jo usunt og sunt om hverandre til de grader at skal man leve etter det forskerne sier i denne forskningen så blir man mer forvirret enn å prøve å lære cricket-regler.
Det er kanskje slik det må bli når regjering etter regjering har statsbudsjett-alibi-posten “forskning” med og sørger for at den samme posten er velfødd med penger hvert eneste år. Det er da vi får lese om “ku-prompens innvirkning på global oppvarming”, “mandelpotetens fotreffelighet som diarepropp på peruvianske apekatter”, “brødskivens betydning for hypofysen og lukking av fontanellen” og mange mange fler…
Jeg har og mens jeg er inne på dette temaet lyst å minne om en stk forskning som fikk meg i fosterstilling i latter etter først å ha rista mer på hodet enn et middel puddelrockerband gjorde på 80-tallet.. Nemlig denne banebrytende forskningen Hæ, er narkomane usunne?
Jeg har ingen tro på at denne dusteforskningen kommer til å stoppe med det første. Jeg tenker heller da å oppfordre til å forske på følgende tema: Hva vil folket at det skal forskes om?
Nåvel.. Banebrytende forskning til tross: Hva med å bare drite i alle resultater og leve livet uten alt det stresset…med måte.. Da tror nemlig jeg veldig lite her i verden er farlig og/eller skadelig.
Alle har vi vel sett disse reklamene…både for damer og herrer.. Vi har sett disse glatte herremennene i bar overkropp med svulmende bicepser og tricepser og vannkjemmet hår som feier høvelen over ansiktet og i et sveip er kjaken glatt som ei barnerompe som er innsmurt med fuktighetskrem og tørket med vattdott… Vi har sett disse høyreiste damene med bein som er så lange at om det var et fnugg av hår på de beina så ville de brukt opp 4 høvler fra ankelen opp til musekroken.. Men neida… disse langbente damene setter seg til med benet i en flott vinkel og i ett glatt og sensuelt sveip så er alt fjernet fra ankelkulen og opp til himmelen…. Men er virkeligheten egentlig sånn?
Hvor blir det av tømmerhoggergutta i reklamene…? Hvor er kara med skikkelig skjeggvekst og ikke bare fjollegutter med fredagsdun..? Hvor er damene med 2 ukers stubb på leggene etter latskap i forbindelse med pms og annet rask…? Hvor er damene som har vært på hytta i 3 uker og kommer hjem til en skikkelig dusj osv… Hvor er mannfolka som egentlig må kappe skau hver eneste dag men som ikke gidder..? Hvor er de som ser ut som dette?:
Du ser rett og slett ikke mange arbeidsomme skjeggbefengte karer i reklamene som skal sveipe seg gjennom skjeggvekst som dette.. Hvis nå bare alle de flotte leserne av dette innlegget bare kan glemme den butt-ugly fremtoningen og heller konse på budskapet i dette mythbusteraktige innlegget så skal det bli bra.. I går kveld stod jeg altså på badet…jeg så på alle de grå hårene i skjegget og tenkte at jaja…gutta tror jo ikke på julenissen lenger alikevel så det er bare å trå til… Så da var det frem med:
Og ikke lang tid etter knipset av bildet var en del -ganske mye faktisk- av innholdet i beholderen ganske så ryddig plassert i ansiktet til undertegnede.. som du kan se selv her:
Og nå kommer vi jo da til selve mythbusteringen i innlegget… Det sanne øyeblikk der vi skal sammenligne oss selv med reklamegutta… Gutta som står der og ikke ser åndssvake ut selv om de barberer seg i ansiktet.. Gutta som setter Gillette’n sin på plass oppe ved øret og i en lett og ledig bevegelse -selvfølgelig med bicepsen strammet- så kommer et glatt og smooth kinn frem.. Det finnes altså ikke antydning til hår der høvelen har passert… Oppildnet av dette minnet og husk av reklamen setter undertegnede høvelen på plass og sveiper…med alt av armmuskler strammet selvom jeg var helt alene på badet…og her kommer resultatet:
Ikke en eneste centimeter med glatt kinn kom tilsyne… Høvelen er smekkfull av hår og jeg innser at her må det gnages av skjegg til den store gullmedalje….og jeg som tenkte å bare gjøre dette imellom 2 episoder av NCIS i går kveld… Brått innser jeg faktum… Dette blir dyrt og kommer til å ta lang tid… Jeg kommer rett og slett til å bruke opp flere barberblader på denne jobben om jeg ikke ønsker å foreta utrivning av skjegg istedenfor avkapping… Ikke har jeg tid heller… Jeg vil jo se episoden av NCIS og nyte en duggfrisk…
Det var da jeg kom på den brilliante ideen på hvordan halvere tid, kostnad og jobb…
I og for seg er jo ikke dette en halvgæren look for oss som ikke har noe særlig å tape på utseendet….. Dog vil jeg vel kanskje ikke anbefale denne prosedyren for alle dere damer der ute… 2 legger halvveis barbert på langs ser kanskje ikke så bra ut… det ville vel og muligens være noe snodig å ha barbert bare den ene armhulen.. Eller halve området som ligger i skjul mesteparten av tiden….
I går hadde 2 av 4 barn lagt seg for kvelden og fruen og jeg hadde satt oss godt til rette i sofaen da det gikk i katteluken og inn smatt lillepus med et stk levende musedyr hengende i munnen. Hun løp rett ned i underetasjen for å spise opp musa etter den sedvanlige lek og seigpining først. Vi fikk heldigvis jaget både katt og mus ut igjen etter litt bråk og strev..
Det er nemlig slik at har du sånne rovdyr i huset så må du regne med å få litt av hvert dratt inn. Lillepus er mest glad i å fange dyr hun kan spise.
Cleo er egentlig så mett hele tiden at hun ikke gidder fange mus for å spise de. Cleo fanger det jeg kaller grønnsaksmus, for de spiser de ikke, for bare å leke litt.
(han bare soler seg)
Nåvel.
Museopplevelsen i går fikk meg til å tenke på den mest usannsynlige krangelen jeg noensinne har lest og sett på facebook. Historien var altså at ei jente hadde funnet en pjusk mus i innkjørselen sin og tok den inn i huset for å pleie den. Hun la ut i det vide og brede om denne lille musa og fikk all verdens gode råd av like gamle venninner på FB. Musa fikk vann og mat, pleie og varme men livet stod rett og slett ikke til å redde. Innen denne tid hadde jenta navngitt musa, og venner og bekjente kommenterte med RIP og “uff så trist” osv ved dette ekstremt triste dødsbudskapet. Alt var liksom som det pleier ved et familiært dødsfall da plutselig ei jente kommenterer: “Idioter, det var ei mus, et skadedyr, dyr som ødelegger, etc” og det var da det begynte…
Museliv ble sammenlignet med menneskeliv… Mus ble menneskifisert.. Jenta som hadde kommentert fikk høre at om hun noensinne fikk slag og lå på gata så håpet de at folk bare gikk forbi og lo.. Jentene beskrev hverandre som litt av hvert.. Flere og flere meldte seg på og forsvarte jenta som reddet musa… Flere og flere meldte seg på og beskrev de som ønsker mus og gnagere dit peppern gror som nærmest mordere. Museliv ble sammenlignet med uteliggerliv.. Redder du livet til en uteligger så får du jaggu redde livet til ei mus og… Munnhuggeriet ville liksom ikke stoppe heller…
Jeg kan ikke si annet enn at dette tror jeg er den mest psyko og absurde krangel jeg noensinne har sett..
Hvis ikke den oppvoksende generasjon har mer å drive og bekymre seg for så tror jeg Norge er i trøbbel…
Og ps! neste gang du vil dra ei mus inn i huset så spør pappaen din om hva han synes.. Da tror jeg han gjør som meg: Feiebrett og en kjempesleng så musa får sett Hønefoss fra lufta før den lander i hekken som mat for biller og andre åtselsetere..
Vinteren er over oss igjen og med det starter den tiden av året der det for de aller fleste nordmenn handler om å kjøpe utsyr til å bedrive en eller annen type vinter-folkesport så som feks typer av ski og skøyter. Nok en gang kommer den tiden da man, hvis man er observant, kommer til å observere barn som klager på utstyret de har og så foreldre som går rett på limpinnen og lover en tur på sportsbutikken på mandag. Nok en gang kommer tiden da man hoderystende må se på barn som snurrer foreldrene rundt lillefingen for å få det de vil ha….”ellers er det ikke noe gøy”… Jeg vet at det er slik i forhold til sommeridretter også, så dette gjelder jo like mye for sommeridrettsforeldre som for vinteridrettsforeldre som jeg adresserer her.
La oss slå det fast med en gang.. Barn skal ikke nødvendigvis ha dyrt utstyr, de skal ha riktig utstyr. Om skiene/skøytene koster 500 eller 1500 spiller ingen rolle for et barn sålenge de passer og ikke hindrer læring for barnet. Et barn går ikke raskere og/eller bedre på ski med rosa skidress kontra den røde du har kjøpt til 450 istedenfor 900.. Barn blir ikke flinkere til å spille ishockey med ei hockeykølle til 1200 kontra 450… det er at hockeykølla er riktig for barnet som teller…ikke at den heter det rette eller har de riktige fargene.. Et barn blir ikke kjempegod til å kjøre slalom med utstyr til 5000 kontra 2000… Et barn har det ikke mer morsomt med dyrt utstyr enn med noe som er billigere. Om du er usikker på om barnet ditt trenger sånt og sånt utstyr…spør en i klubben da vel. Ikke bare kjøp.. Ikke bli lurt..
Nå må vi få slutt på denne utstyrsdårskapen…!
Jeg skjønner at man ved utvikling og med alder trenger mer spesialisert utstyr. Det er helt greit. For da har man tatt et valg om å trå til i den idretten. Da vet du hva du trenger selv.. du trenger det ikke fordi en eller annen helt på tv har det.. du trenger det ikke fordi du hørte en på a-laget si at det og det utstyret er veldig bra. Så hvordan skal vi så fikse dette -for meg- idiotiet?…jo: Vi som foreldre må tørre å si til barna våre at “du er ikke voksen, du trenger ikke det samme utstyret som helten din gjør, du må lære først”…
Kan vi ikke sammen bli enige om å stoppe dette? Det vil bli så mye lettere for alle barneforeldre både idrettslig og økonomisk. Hva med rett og slett å “forlange” at barna får lære seg idretten skikkelig først og så tenke bedre utstyr etterpå…istedenfor omvendt? Og når jeg først er inne på dette med økonomi, dvs penger, så har jeg en innstendig oppfordring til alle foreldre ute i norges land som har et barn som driver idrett og spesielt dere med barn som driver lagidrett:
Slutt å belønne prestasjon med penger…!!
Hvordan i all verden skal en trener få ungene til å bli lagspillere når mammaer, pappaer, tanter, onkler og besteforeldre lokker med hundrelapper for scoringer… Hvordan i all verden skal en trener få ungen til å se en bedre plassert medspiller når tante står på sidelinjen med lomma full av penger? Hvordan skal en trene få et samspillende lag når barna kun tenker på hundrelappene og spillkonsollene de kan få kjøpt seg etter “bare” en to-tre kamper til?
Vær så snill kjære alle foreldre… kan vi ikke begynne å bruke litt mer fornuft? Bare tone pengebruken litt ned og la idrett for barn handle om det det skal… nemlig fysisk fostring, læring og glede..
Takk 🙂
Ps! Om du har likt denne teksten og/eller noen andre av mine tekster så bare del..
Her er noen linker til andre tekster jeg har skrevet om temaet.. :
Det hender en gang imellom at smerter tar over alle følelser man har. Smertene overskygger alt man ellers har opplevd. Glemt er tiden da man stod i hode-enden ved fødesengen og kjempet en hard kamp med en kald klut. Glemt er også den gangen man la seg til å sove med væskende skrubbsår som så dyna grodde fast i i løpet av natta. Glemt er og den gangen man hugg seg i leggen med øks så kjøttet tøt ut. Glemt er og den gangen en hockeyspiller tok feil av nesa mi og en puck.
Glemt er og den gangen låret føltes som et av de sugerørene du kan knekke på da du drar ut den trekkspillfunksjonen. Muskelfibre…hvem trenger de intakte..
Glemt er og den gangen albuen fikk seg en bakterieopplevelse og forlangte tre dager på sykehus med oppskjæring og intravenøs antibiotika.
Glemt er og da man fikk en puck i øyet..
Glemt er og da man fikk en puck i hake/munn…
Glemt er og da man reddet en glovarm jerngryte fra å falle i gulvet..
Glemt er og de hundrevis av blåmerker man har fått seg i løpet av årenes løp…
Men hva er det som er så vondt da at alt annet blekner i forhold? Hva er det som gjør at en fødsel tas som dessert til tacoen? Hva er det som gjør at du etter å ha krønsja den venstre lilletåa i bordbenet faktisk snur deg og tupper til med høyra og for å jevne ut lilletå-utseendet? Jo, det skal jeg fortelle..
Neglebåndsbetennelse… Dvs snarere en betennelse i fingeren på grunn av neglebiting..
