Ishockey, norsk media, journalistikk, fremtiden; Litt om alt

Media: Bruk journalister som kan hockey til å skrive om hockey.

Norge er igjen i et vm og skal møte de store nasjonene i gruppespillet. De skal også møte nasjoner mer like oss selv, men selv de er vanskeligere i et vm enn i treningskamper/oppkjøringskamper for nå teller det. Det gjelder å vinne, få poeng, og da er plutselig veien til mål verre enn når det ikke er fullt så viktig. Motstanderne er fullt fokusert, de “eter” pucker om de må, og de gir null gratis.

Norges gruppe består dette vm av Norge, Russland, Tsjekkia, Sverige, Sveits, Latvia, Østerrike og Italia.

Kjære journalist som vanligvis dekker fotball og sånne kjedelige greier, men som blir utskremt av redaksjonen til å dekke norges kamper: Nå skal jeg bryte dette ned litt for deg:

Russland, Tsjekkia og Sverige er lag vi mer eller mindre aldri har nubb mot i vm. Vi klarer å stjele til oss et poeng eller to en gang i mellom, men å slå disse lagene jevnlig når det teller gjør vi ikke. Dette vet alle vi som driver med hockey. Det er ikke noe “sensasjon” at vi taper med 4-5 mål mot disse lagene. Det handler mye mer om hva laget tross alt får til som en forberedelse til kampene mot de andre motstanderne i gruppa. Den dagen Norge vinner mot alle disse motstanderne i samme vm er samme dag som Dan Børge Akerø kommer på tv med flatt hår.

Sveits er et lag vi pleide spille jevnt mot, og tilogmed vinne jevnlig mot. Det kan vi med flaks gjøre nå også, men slik situasjonen er pr i dag så vil Sveits vinne de fleste av 10 oppgjør lagene imellom. Mye er sagt og skrevet om Sveits og hvordan de har lagt opp serien sin..det skal jeg ikke gå inn på her.. følgen er uansett at Sveits de senere år har kjempet i toppen mens Norge stadig vekk spiller for å unngå nedrykk på grunn av sin ishockeysatsning.

Latvia, Østerrike og Italia er de lagene Norge “må vinne mot”. Her kan du, journalist, få bruke de fete bokstavene om Norge taper, for mot disse lagene skal Norge ta poeng for å overleve i A-vm. Norge har vel både vunnet og tapt mot alle disse tre de senere år så ingenting er gitt her heller. Det er dette som blir de spennende kampene, joda, mot de fire tidligere nevnte er det selvsagt også spennende, men ingen med litt hockey i blodet forventer at Norge skal vinne de kampene. Det gjør/håper vi om disse tre kampene.

 

Hva er det Norge er opp imot?

Norge har vel sånn ca 50 ishaller å tilby barn og voksne. Vårt naboland Sverige har ca 360 ishaller. I fjor var tallet 157 haller i Tsjekkia og 316 i Russland. Når man så vet, for Norge sin del, at mengden av ishaller finnes på østlandet så vet man at man har en lang vei å gå.

Norges motstandere krydrer lagene sine med spillere fra NHL og KHL (altså Usa/Canada og Russisk hockey) mens Norge stort sett har spillere i Sverige og Norge. Dette gjør at Norge spiller mot lag og spillere som daglig lever et helt annet liv enn de fleste av de norske spillerne gjør.

 

Hvordan kan Norge bli en etablert A-nasjon som kjemper i topp?

Det er det store spørsmålet. Hva kan man gjøre? Svaret på hvordan vi kan få enda flere til å spille hockey, dvs få enda flere breddespillere som igjen skaper enda flere elitespillere med riktig satsing etc ute i klubbene er enkelt:

Vi må ha flere ishaller, isflater, løkkehockeybinger etc.

Dette har selvsagt blitt sagt av mange. Mange planer er også lagt, men har strandet pga økonomi. Det er nettopp her Norge feiler stort tenker jeg. Det har jo vært en tendens til at planer om ishall ofte ender i planer om en ny “DNB-Arena eller Jordal”.. Det er jo ikke nødvendig. Det mindre byer og steder trenger er en “treningshall”. 4 vegger og tak, 3-.4 garderober og tilskuerplass til noen hundre. Det holder i massevis. Det er et sted man kan gå på skøyter man trenger, ikke en t-skjortehall eller hall med restaurant osv. “kalde haller” er også billigere driftsmessig.

Det er faktisk heller ikke forbudt å gå på skøyter ute. Vi på Ringerike hadde jo ikke noe annet enn utebane frem til 1989 (natur-is til 83). Hva med å tenke liten bane ute i nærheten av ishaller? Det går jo an å trene på en utebane i tillegg til inne på vinterdager dette er mulig. Det som mangler i stor grad nå er jo løkker der barn og ungdom kan komme og gå akkurat når de vil, dele i 2 lag og spille.

Da jeg gikk på barneskolen hadde skolen is hele vinteren. Det var ikke sjelden at skøytene ble knytt på i første friminutt, for så å gå på kalosjer til og fra klasserommet i løpet av dagen. Det er en oppfordring til skoler, kommuner og nærmiljøer: Jobb med å få isflater ute.

 

Vi må også jobbe med treningskulturen

Uansett hvor mange ishaller vi har så kommer vi ikke unna å måtte ha treningskultur. Man må ville trene, man må ville bli god. Det nytter ikke å slå seg på brøstet og hevde at man følger opp om man kjører til ishallen 2 ganger i uka men lar være på fredagskvelden eller i helgen, for da skal man på hytta.

Jeg har selv sett trenere for yngre lag skusle bort 40% av istiden ved å stå og forklare intrikate øvelser. Det blir for dumt. Det må legges opp etter nivå. 2-3 oppvarmingsøvelser kan settes på papir og være “hjemmelekse”. Og helt ærlig; Trenger virkelig 12-14 åringer de vanskeligste øvelsene?

Vi må begynne å jobbe med treningskultur for alle. Slutte fokusere på utstyr og annet som er sekundært. Vi må skape en stor bredde. Det er da vi fanger opp talentene.

Da kan vi kanskje etter hvert bli “Sveits” i første omgang.

 

God søndag 🙂

 

Les: Utsyrshysteri og dumskap

Les: Når talentet er begrensende

Les: Hvem er egentlig helten?

 

#hockey #ishockey #2hockey #Get #1divisjon

Legg meg gjerne til på snap: Jimbo-33.

 

 

Jeg er møkk lei politikere med millionlønn snakke om moderasjon

Kan Rødt, SV og AP forklare meg hvorfor pratmakere på Stortinget skal ha en million i årslønn mens arbeiderne de mener selv å være en del av, og skal representere, må vise moderasjon med sine 450 tusen?

Jeg er rett og slett lei av å se politikerbroilere, dvs politikere som rett og slett aldri har hatt en jobb ute i samfunnet, motta millionlønn for å synse og mene noe om hvordan resten av samfunnet skal leve. Som sånn passe pluss politisk interessert har jeg lagt merke til at Norge har faktisk ikke gått i dass selv om vi har skiftet fra rød til rød-grønn til blå og blå-blå regjering. Slik er nemlig demokratiet og et velfungerende samfunn, det tar lang, veldig lang, tid å snu det og evt ødelegge de opparbeidende godene vi har.

Les: Sosialisme er flott inntil du går tom for andre sine penger

Jeg er møkk lei av å se Moxnes, Lysbakken og Støre stå og snakke om de horrible private initiativene i velferd og helsevesen. Jeg har sett og opplevd hvordan det var da det nesten ikke var private som var et supplement til det offentlige. Jeg har selv sett og opplevd hvordan det offentlige nektet å hjelpe en som står meg nær, fordi de ikke anså plagene som virkelige plager, mens det private faktisk kunne hjelpe. Vi måtte ta lån for å ordne opp i noe det offentlige ikke ville hjelpe med.

Les: Norsk politikk = Litt som gutten som ropte ulv

Jeg er møkk lei av å se Moxnes, Lysbakken og Støre snakke om og om igjen om at det skal være det offentlige som skal sørge for velferden, skole, helse, barnehage etc. Det offentlige har jo bevist gang på gang at de klarer det ikke alene. Det går for tregt. Det blir for mye venting. Det koster for mye. Hva i all verden er logikken i det å la en person gå på offentlig betalt sykemelding i opptil ett år i påvente av en operasjon…og da heller betale 300 tusen i sykepenger kontra velge fritt mellom private løsninger og betale 70 tusen?

Så må jeg nesten nevne den nye selvutnevnte guruen i Arrogansepartiet.. unnskyld, Arbeiderpartiet. Hadia Tajik. Maken til selvutnevnt besserwisser skal du lete lenge etter. Som politikerbroiler snytt ut av nesa på Støre og alle de andre tåkefyrstene som har regjert AP langer hun ut om den ene og andre saken der kun AP og bare AP har svaret på hvordan ting skal være.

Det er selvsagt ikke bare Rødt, AP og SV som fortjener pepper. Dagens regjering har også sine broilere og skapninger som ikke burde vært i politikken. Men, det er Rødt, SV og AP som angriper det samfunnet vi har i dag og vil dra det tilbake til hvordan det var før blå regjering. La meg si det klinkende klart: Det var faen meg ikke noe samfunn å trakte etter. Helsekøer, barnehagekøer, dårlige skoler etc.. Det offentlige klarer ikke dette alene.

Les: En ny politisk catch-frase: Eller noe i den duren

Det er min ærlige oppriktige mening at man skulle ikke hatt lov å bli oppnevnt til minister av noe slag uten å ha reell arbeidserfaring i sitt ministerområde slik at man vet hvor skoen trykker.

Jeg så Moxnes utfordre Siv Jensen til å besøke hans mor for å snakke om hennes situasjon. Jeg utfordrer herved Moxnes tilbake. Reis til Hønefoss, møt min mor, fortell henne hvorfor det er rettferdig at en politiker skal ha en million i årslønn mens hun som jobba fra ung til hun gikk av med pensjon aldri nådde halvparten.

God lørdag 🙂

Her kommer noen linker til andre greier jeg har skrevet. Les gjerne, del gjerne. Finner du noe du liker på min blogg er det bare å linke, dele, bruke.

Les: Jonas Gahr Støre vil ha helsetilbud for seg selv

Les: Hva vet du egentlig om den som er syk?

Les: En mann forelsker seg ikke i kjønnsleppa di

Og til slutt

Les: Kan en blogg uten silikon og strutterompe nå toppen?

 

#politikk #politikere #Rødt #SV #AP #Regjering #penger #økonomi

Norge trenger ikke bompenger for å bygge vei

Hvorfor plager staten oss med bompenger når inntektene i det store og hele er forsvinnende liten?

De trenger jo egentlig ikke de inntektene..

Det er lite som provoserer mer enn ordene “ny vei” og “bompenger” sagt og skrevet i samme setning. Dessverre så er det noe norske politikere tydeligvis har hengt seg opp i på samme måte som “alkohol, tobakk og bil” sammen med ordet “avgifter”.

Man skulle jo tro at staten er dødsavhengig av inntektene de får gjennom bompengefinansiering av ny vei, men det er de rett og slett ikke. Inntektene er faktisk ekstremt liten i forhold til det totale statsbudsjettets inntekter og de kronene det er snakk om kan lett hentes på andre måter og således la være å plage norske borgere med disse ekstraavgiftene.

For;

Det er ikke til å komme utenom at bompenger er en plage for folk. Staten krever bompenger for nye veier. Byer setter opp bomringer. Begge deler er usosiale avgifter som rammer de som har minst, mest. Snakk miljø alt du orker, men når en bomring settes opp så må de som har minst revurdere om de skal eller kan være med på aktiviteter etc på andre siden av bomringen.

I 2018 hadde staten et budsjett på 1253 milliarder kroner i inntekter (1325 i utgift, diff dekkes av oljefond). De store inntektspostene er skatt, arbeidsgiveravgift, trygdeavgift og moms. Bompengeinntektene til staten var i 2017 på 10 milliarder kroner. 10 milliarder av 1253 altså. Hvis jeg ikke har glemt prosentregning helt så utgjør da statens inntekt fra bompenger 0,8% av statsbudsjettets inntekt.

0,8%.. Det skulle være, tilogmed for norske politikere, mulig å skjønne og forstå hvorfor veldig mange (om ikke alle) Norges innbyggere gjerne skulle sett at de 10 milliardene, de 0,8% ble hentet fra Oljefondet (eller ved omprioriteringer) de også. Er ikke det fondet alles eiendom sånn teoretisk sett?

Hvorfor i all verden gidder norske politikere å gjøre seg så upopulære ved å beskytte denne ordningen? Klarer de ikke se at dette er en avgift man burde klare seg uten? Jada, vi vet alle at Frp stod på barrikadene og sa de skulle fjerne bompengene….det klarer selvsagt aldri ett enkelt parti sålenge man ikke har 50% av stemmene ved valg. Dette må de bli enige om alle sammen på stortinget. Det burde de.

Staten Norge, vegbyggeren Norge; Dere trenger ikke disse inntektene hentet fra allerede stort beskattede bilister. Bompenger for ny veg er en pest og en plage for enkeltindivider i Norge, og mest for de som har dårlig råd fra før av.

Det at et byråd i Oslo ikke skjønner hva de gjør mot byen og alle de som ikke bare kan kjøre uansett hvor mye det koster får være sin sak.. dere har fortsatt mulighet til å ikke gjøre det samme mot Norge.

Bompenger er faktisk enda mer usosialt enn årsavgiften på bil…som jo er den samme om du kjører 6000 km i året eller 30000 i året.

Foreslår at Regjering og Stortinget revurderer hele denne ordningen som rett og slett er en pest og en plage, som man strengt tatt ikke trenger. Norge kan bygge vei uten bompenger.

 

#bom #bompenger #bil #avgift #veg #vegbygging #politikk #politikere #statsbudsjett #inntekter #utgifter

Noen ganger setter man faktisk kaffen i halsen

Kommunal huskestue!

Jeg har tidligere engasjert meg i skoleveisaken Hønefoss/Benterud/Ullerål, dvs engasjert meg som i å mene noe om trygg skolevei for barneskoleelever. Etter hvert som jeg leser mer og mer om denne saken, samt å ha bivånet opptaket fra kommunestyret der politkere og administrasjon la seg flatere enn flattbrød så kan jeg ikke annet si enn at det skulle vært “morsomt” å se en privatperson prøve å komme seg unna med det samme.

Det å se politikere ta ansvar for, og beklage for, saker som administrasjonen har “fucket til” i manges øyne, er faktisk befriende godt. Flere burde ta til seg at man er valgt av folket, for folket.

Jeg sier som en kollega sa; I København eller Amsterdam ville man gnidd seg i henda og fått litt tårer i øynene av mulighetene med Hønengaten mht bil, sykkel, gangveimuligheter.

 

Nåvel…

Det siste dokumentet registrert inne i saken (siste på listen hvert fall) har jeg tenkt å gjengi i sin helhet her nå fordi jeg blir rett og slett sittende å klø meg i hue over at det er mulig det som har skjedd i forbindelse med bygging av Ullerål Skole/nedleggesle Hønefoss Skole samt dette med trygg skolevei.. Hele bøtteballetten av dokumenter (hvert fall mye av de) i saken kan leses HER <– klikk

 

Dette er da et brev fra de som klaget på reguleringsplanen til Ringerike kommune

 

Ringerike kommune, Deres saksnr: 17/2150
Kopi: Fylkesmannen Statens vegvesen Ring Blad

Merknad til håndtering av klage på reguleringsplan 433 Ullerål og Hov skole,Hønefoss 26.03.2019.

Vi viser til brev med svar på vår anmerkning. 26. juni 2018 sendte vi en klage på vedtak av detaljregulering 433 Ullerål og Hov skoler. Vi klagde på vedtaket fordi vi mente behandlingen av saken brøt med plan ogbygningsloven. Vi mente at det stred mot loven å la politikerne vedta start av bygging av ny skole før kostnader og oversikt over sikring av skolevei var belyst. Vi mente også at det ikke i tilstrekkelig grad var lagt til rette for medvirkning fra barnerepresentant og SU/FAU. Vi beskrev bekymring for at vurderinger i forhold til trafikksikring har blitt skjøvet på, helt siden 2014 da prinsippvedtaket om at Hønefoss skole skulle legges ned når Ullerål skole sto ferdig ble fattet. I klagen ba vi om at klagen ble gitt utsettende
virkning, inntil disse temaene var tilstrekkelig vurdert. Dette for å unngå å komme i en situasjon hvor man hadde kommet så langt i prosessen og derfor vanskelig kunne snu og grunnet økonomiske rammer kunne komme til å måtte flytte elever uten tilstrekkelig sikring.

3. oktober 2018 fikk vi svar hvor det ble beskrevet at vår klage hadde blitt behandlet som en hasteavgjørelse og at administrasjonen alene tok en avgjørelse om at vår henstilling til utsettende virkning ikke ble fulgt. Det ble vist til at dette var en innarbeidet praksis i kommunen. Saken skulle så sendes videre til kommunestyret for videre behandling. Vi
sendte svar på dette og beskrev at vi oppfattet praksisen som lovstridig og ikke hjemles i delegeringsreglementet. Vi bad om at kommunen henviste til konkrete eksempler for å vise den påståtte praksisen.

Tirsdag 19. mars 2019 fikk vi nytt svar fra kommunen med henvisning til to tidligere saker som de mente skulle underbygge den innarbeide praksisen og hvor det ble beskrevet at vår sak var nær ferdigstillelse og at vi snarest kunne vente politisk
behandling. Ni måneder etter at vi sendte klagen og med nye Ullerål skole langt inne i en byggeprosess til 550 elever skal altså vår klage behandles av politikerne. Det er med tungt hjerte vi ser at våre antakelser fra 2014, hvor vi var redde for at kommunen låste seg inn i en situasjon hvor utilstrekkelige skoleveiløsninger for våre barn kunne bli en realitet, nå virker å kunne bli innfridd.

Under vil vi komme med en ytterligere redegjørelse av hendelsesforløpet i denne saken fordi vi mener det er viktig at saken blir offentlig belyst, slik at eventuelle feil i kommunens håndtering av saken ikke blir en innarbeidet praksis i det videre.

Kommunen har vist til to eksempler på praksis som hevdes å legitimere det vi oppfatter som lovstridig håndtering av saken. Vi kan ikke forstå at eksemplene kan ha relevans da ingen av disse er plansaker der kommunestyret er vedtaksmyndighet, men saker der myndigheten til vedtak er delegert bort fra kommunestyret.

Den ene saken er fra 2012, altså før gjeldende delegeringsreglement ble vedtatt i 2013. Vi stiller oss svært undrende til hvordan kommunen kan finne at praksis fra tiden før delegeringsreglementet ble vedtatt skal være førende. Det gir ingen mening at tidligere praksis skal overstyre et politisk vedtatt reglement som skal endre og styre den samme praksisen.
(2012-Saken i seg selv virker forsvarlig håndtert. I saken er anmodning om oppsettende virkning imøtekommet for å sikre at ikke ubotelig skade skal skje. Denne saken er gitt oppsettende virkning. Dette er i tråd med lovens intensjon og i tråd med det vi holdt frem som forsvarlig praksis. )

Den andre saken det vises til er fra 2015 (etter 2013) og kunne vært relevant. Dette er imidlertid en byggesak der myndighet til vedtak er delegert rådmannen. Saksbehandler har, i tråd med rutinen, vurdert om saken burde gis oppsettende virkning selv om det ikke er bedt om oppsettende virkning. Det er med andre ord ikke bedt om oppsettende virkning og det er vurdert at det heller ikke er nødvendig.

I plansaker er Kommunestyret vedtaksmyndighet. Myndigheten til å vedta reguleringsplaner er så langt vi kan se ikke delegert administrasjonen. Vi anmoder om at dere ser på sakene som er oversendt og forklarer hvordan disse kan gi praksis for behandling av klagesaker der Kommunestyret er myndighet.

Vi ser at kun ledere har skrevet under saken og at ingen saksbehandlere har satt sitt navn på den. Vi er fra kommunes nettsider kjent med at kommuneadvokaten bistår avdelingene med juridisk kompetanse og stiller oss undrende til at man ikke benytter denne kompetansen til vurdering av saken når det er påstand om feil lovanvendelse og tolkning av praksis, lovstridig saksbehandling og tilbakeholdelse av informasjon.

Vi oppfatter at saken vår har blitt holdt unna politikerne som har myndighet til å vurdere saken og om den bør gis oppsettende virkning i 9 måneder. Vi gjør oppmerksom på at dersom klagen tas til følge kan dette få konsekvenser. Å tilbakeholde informasjon om dette samt om forholdene klagen omhandler oppfatter vi som lite forsvarlig.

I klagen anførte vi «Når kommunen ikke har tid og råd til å vurdere konsekvensene og kostnadene ved å sikre trygg skolevei før man bygger skolen skaper dette tvil om hvordan kommunen vil håndtere eventuelle forslag om tiltak som innebærer behov for større investeringer.»

Ut i fra den senere tids debatt anser vi at dette helt klart er forhold man skulle hatt klarhet i. Ved å behandle klagen kunne man unngått å havne i en situasjon som nå kan medføre en  kostnad på over 125 millioner eller at man lar være å sikre barn. I tillegg kommer problemstillingen med barna som skal til Benterud. Foreløpig ser det ut til at kommunen forsøker å løse saken ved å la være å sikre barn. I stedet foreslås noen tiltak til 7-8% av nødvendige tiltak hvor det meste ligger utenfor kommunens kontroll og hvor tiltakene kommunen kan igangsette på egenhånd utgjør rundt 0,6% av kostnadene konsulentselskapet man brukte mente var nødvendig.

I denne saken reagerte FAU på vegne av 640 elever på mangler i grunnlaget og feil fremstilling av fakta. Slik vi oppfatter det valgte man å se bort fra disse opplysningene siden det ble hevdet at de kom for sent. Vi opplever at denne saken ikke håndteres forsvarlig og at informasjonen ikke tilkommer de som kan sørge for at den tas tak i og setter derfor også opp Fylkesmannen Vegvesenet og Ring blad som kopi-adressater for å gjøre disse kjent med at det foreligger en klagesak i
reguleringsplanen som ikke er behandlet.

Slik vi ser det kan dette føre til at skolen er ulovlig oppført. Selv om ingen vil være tjent med tilbakeføring kan dette gjøre bruk av skolen ulovlig. Forslagstiller er normalt ansvarlig og må ta risikoen dersom man velger å sette i gang bygging. Vi finner det underlig at ikke Formannskapet bør være delaktig i vurderingen av om man ønsker å ta denne risikoen med tanke på økonomiske konsekvenser.

Vi mener praksisen strider mot både demokratiske prinsipper og rettsikkerheten ved at klageretten blir illusorisk. Samtidig ser vi at igangsettingen av byggingen av skolen brukes som argument for at det nå er for sent å gjøre noe, og flere hevder også at det ikke er økonomi til å gjennomføre sikringstiltakene som nå er vist som nødvendige. Man har også allerede
forsøkt å fravike vedtakspunktene i planen om gjennomføring av sikringstiltak med begrunnelse i at en forsvarlig sikring blir for dyrt.

Vi ber kommunen ta inn over seg at de har et samfunnsansvar og forvalter et lovverk. Vi anmoder også om at det vurderes om kommunen selv er skikket til å håndtere klagebehandlingen i denne saken og vil opplyse om at det i delegeringsreglementet er angitt at klagebehandling i saker der kommunen er inhabil kan settes bort. Det har vært argumentert med økonomi og kostnader for kommunen som hovedgrunn for valg i prosessen og den
økonomiske siden kommer her i konflikt med spørsmål om helse, sikkerhet og forsvarlig forvaltning.

Med Hilsen
Marianne Endrerud og Lars Lindstøl

 

 

Så får hver og en bedømme selv om man tenker at administrasjon og kommunestyre burde stikke fingeren skikkelig i jorden og kanskje gjøre mer enn å “se på rutiner for klagebehandling” sett i lys av denne saken. Jeg sa i en kommentar noe om at det nærmest virket som administrasjonen hadde holdt denne klagen etc unna kommunestyret.. Det føles ikke som om jeg bomma veldig… Grov påstand eller ikke… bare å få den følelsen er ikke bra, hverken for meg, oss, kommunestyret eller admninistrasjon.

 

Der er godt luftslott er gratis, ellers ville Ringerike/Hønefoss vært ille ute

Det er 1 mai. Det er dagen da mange skal gå i tog for rettigheter for arbeidere og lignende saker under diverse paroler. Det har man lov til om man ønsker det og brenner for det. Jeg er hjemme med minsten og har en fridag, en rolig sådan.

Men, en sådan fridag, med en rolig formiddag får en også til å sitte å fundere, og til slutt ende opp med et eksistensielt spørsmål som bare må stilles;

Hva i svarte all verden er det vi driver med i Hønefoss/Ringerike om dagen?

Det handler selvsagt om trafikk, biler, parkering, etc.

Faktum : Det står børr i trafikken gjennom byen hver eneste dag.

Hønefoss er rett og slett handicappet hva gjelder avvikling av trafikk. Det bygges og utvikles nye handelssentre som feks Eikli med nye boliger nå også på Benterud. Men skapes det ny inn-og utfartsåre; Nei.

Hva gjør en bilist som har vært på Eikli når han skal til Ullerål eller Jevnaker? Jo h*n sitter i kø gjennom hele byen fordi det er for tungvint å kjøre opp sykehusbakken, forbi bensinstasjonen og ut på E16… for så å kjøre helt opp til Hen-krysset og så ned til Ullerål/Hønengaten derfra.

Omkjøringsveien er en flott vei. Jeg bruker den hver dag jeg til jobb. Men tilogmed jeg gidder ikke å kjøre fra Tolpinrud og ut til E16, opp til Hen-krysset og så ned til byen om jeg skal noe øverst i Hønengaten, da blir det gjennom sentrum. Løsningen på mye av trafikkproblemet er tilbringerveier. E16-omkjøringsveien er helt suveren, men den mangler løsninger som gjør at flere velger å kjøre utenom sentrum.

Hva i all verden skal vi med alle disse foreslåtte luftslottene av noen gangbroer eller taubaner som til stadighet presenteres i Ringerikes Blad. Vi bor i et grisgrendt strøk og vi bruker bilen. Prioritet 1 må være å se på hva man kan gjøre for å få flest mulig som ikke trenger kjøre gjennom sentrum til faktisk å velge noe annet. Vil man ha et tilnærmet bilfritt sentrum så må man se på tiltak for det I TILLEGG TIL å faktisk etablere handelssentre mat/etc utenfor sentrum. Vil man ha et levende sentrum så må man se på tiltak for at folk kan få satt fra seg bilen i nærheten av sentrum uten å bli flådd.

Gjør deg noen tanker rundt følgende:

Hvis du er i Heradsbygda og skal til Coop i Hønengaten, hvor kjører du da?

Hvis du er i Haugsbygd og skal til Elkjøp på Eikli, hvor kjører du da?

Hvis du er på stadion og skal til Hensmoen, hvor kjører du da?

Hvis du er på Tolpinrud og skal til Jevnaker, hvor kjører du da?

Hvis du kommer fra Oslo og skal til Ullerål skole, hvor kjører du da?

Hvis du er på Hvervenkastet og skal til Kiwi i Hønengaten, hvor kjører du da?

Hvis du har tenkt, sagt høyt inni deg: gjennom byen på de fleste av disse og lignende til-fra veistrekker du kan tenke frem selv, ja da vet du hvorfor det stanges i kø hver eneste dag i Hønefoss.

Kan det være mulig feks å tenke tanken på en ny veg over elva ved ca Follum. En vei som ville gjøre at det ble relativt enkelt å komme seg til Hengsle, Haldenjordet, Rabba etc uten å måtte gjennom byen? Er det mulig å legge fra seg tanken om tunell under/gjennom byen og heller tenke veier inn og ut.. Fra Eikli til Tolpinrud/E16. Fra Schjongstangen over elva til Støalandet?

Slike ting i tillegg til en mye bedre vei fra Eplehagen til Jevnaker over Klækken. Jeg har tidligere sagt dette, men det må komme opp skilt i den bakken som forteller at “nå er forsinkelsen xx-minutter gjennom Hønefoss”. Det er en meget billig løsning som kanskje vil sende mange flere rundt.. som en liten quick-fix inntil flere inn og ut løsninger er på plass.

Ps!

Pendlerparkering/byparkering.. Sånt må man tenke på. Hva med den grusbanen nedenfor Veienmarka Ungdomsskole.. brukes den til noe lenger? Tenk å bygge et giga-parkeringshus der for byen og pendlere med ruslebuss til og fra sentrum?

 

Loppemarked Ringerike Steinerskole lørdag og søndag

Denne helgen: Lørdag 10-16, Søndag 11-15

Det er nok en gang på tide med et loppemarked på Ringerike Steinerskole.

Inntektene går til 8 og 9 klasse sin klassetur.

I tillegg til vanlig loppemarked med lopper av all verdens ymse ting, inklusive et stort rom for klessalg, vil det også være en Krambod med salg av diverse brillefine varer. Disse varene, strikkede, bakte, pressede, etc etc er det verdt å få med seg.

Det vil være diverse aktiviteter for barn; Ansiktsmaling, lykkehjul, glittertattovering og mye mer.

Steinerskolen ville ikke vært Steinerskolen om man ikke hadde en kafe i tillegg. Kafeen vil selge varm suppe, kaker, kaffe, vafler osv. Vaflene kan forøvrig dekoreres med syltetøy fra Røyse bær- og frukpresseri.. og når du har gomlet deg gjennom en 4-5 av de vaflene kan du tusle opp i kramboden og kjøpe med deg syltetøy hjem.

Har ikke cash sier du? Spiller ingen rolle: Her kan du vippse!

 

Ps! Har du noen fine ting, møbler, sportsutstyr, etc  hjemme du tenkte kvitte deg med? Som du tenker noen andre kan få nyte godt av? Kjør de opp til Steinerskolen før klokken 20.00 i dag og støtt 8 og 9 klasse sin klassetur 🙂

 

 

Syklister til besvær i trafikken

Det er vel kun en ting som kan konkurrere med kommentarfeltene til artikler om bompenger og dopingsaker i norsk idrett, og det er kommentarfeltene som syder hver eneste vår da artikler om syklister i trafikken børstes støv av og legges ut på nytt for å forsøke skape noe forståelse mellom partene.

Men hvordan er nå dette egentlig igjen?

Har de lov å sykle på veien?

Skal de sykle på gangvei?

Er de pålagt å slippe forbi?

Hvor mange er de lov å være i bredden?

Det heter seg jo i vegtrafikkloven at man skal ferdes i trafikken med varsomhet og ikke være til fare eller unødig hinder for andre (sånn cirka). Videre er det jo slik at som syklist er man å anse som et kjøretøy og derfor må følge alle trafikkregler som er for nettopp kjøretøy. Her synes jeg syklister synder endel. Hvem har vel ikke ligget bak en syklist frem mot et lyskryss, det blir rødt, hvorpå syklisten hiver sykkelen opp på fortau og krysser krysset i fotgjengerovergangen for så å hive sykkelen ut på vei igjen.

Ja, syklister har lov å sykle på landeveien. Dog skal de da følge trafikkregler som sier dette med å ikke være til unødig hinder for andre.

Nei, de skal ikke være på gangvei, det er vel en fordel at de ikke er der med mindre de holder gang- og sykkelfart.

Er de pålagt å slippe forbi? Vel, en ansatt i Statens Vegvesen sier at -hvis det blir lang kø, må syklistene svinge inn til siden. Her synes jeg mange syklister synder mye på lik linje med traktorer og andre saktegående kjøretøy.

Hvor mange kan syklistene være i bredden? Vel, den samme ansatte i Statens Vegvesen sier at -hvis veien er oversiktlig og det er lite trafikk kan dere sykle to i bredden. Her er vel det største problemet mellom syklister og bilister. Mye uvitenhet skaper frustrasjon.

Det skal sies at jeg synes syklister i treningsmodus har blitt bedre. Det største problemet er mosjonister som ikke tar hensyn whatsoever. Jeg mistenker at det er akkurat de samme mosjonistene som terroriserer i langrennsløypene på vinteren.

Men, det aller aller verste er når man kommer bak en klynge med syklister som faktisk bruker hele veibanen og på ingen måte viser tegn til å ville legge seg inn eller skape rom. Da begynner nemlig de farlige forbikjøringssituasjoner fra frustrerte bilister.

Jeg fatter ikke hvorfor man med vilje utsetter seg for dette. Det hjelper ikke uansett hvor mye rett man har, som syklist taper du i en kræsj med bil uansett.

Enkelt og greit er det vel slik at «Det hjelper ikke å ha rett om man er dau».

 

 

Dommere, dømming og samarbeid klubber/tilskuere

Skal nivå bli bedre må klubber, spillere, dommere og publikum samarbeide

Sjeldent har vel prestasjoner på is blitt diskutert mer opp og i mente som denne sesongen. Det går knapt an å gå inn på sosiale medier som FB og Twitter på dager det spilles kamper uten at en eller flere hudfletter dommere og deres ledelse av kamper. Det klages over nivå og habilitet i kamper.

Jeg ser også at enkelte mener svaret på absolutt alt er å sparke ishockeypresidenten og dommersjefen så er alt løst.

Les: En tragikomisk historie fra flere år tilbake. https://geriatriks.blogg.no/1426946513_ufine_hockeymammaer_f.html

Det blir det jo selvfølgelig ikke. Det gjelder det samme for dommere som for spillere. Vil vi ha flere og bedre dommere i hockeynorge så må vi rekruttere bedre. Enkelt sagt; Vil vi ha flere toppdommere i Norge så må vi ha flere breddedommere i Norge. Får å få flere breddedommere i Norge så må vi rekruttere flere dommere. Skal vi klare rekruttere dommere i Norge så må spesielt lagledere og foreldre som ser på barne- og ungdomshockey lære seg og holde kjeft og ikke stå og skjelle ut dommere på 13-14 år som prøver så godt de kan.

Så enkelt er det.

Toppdommere i dag

De som i dag dømmer Get og 1-divisjon prøver også så godt de kan. Det virker ikke som endel tilskuere har stor tiltro til det. Det som stadig vekk forundrer meg er at der vi som tv-tittere konkludere med noe etter 5-6 repriser og diskusjoner så stemples dommerne i kampen av mange som kjenperæva fordi de ikke fikk med seg samme situasjon på det tiendedels sekundet det skjedde.

Jeg har flere ganger nevnt at jeg skulle ønske man kunne prøve en gang å sette 10 supportere fra hvert lag i hvert sitt rom og så sende en kamp på skjerm. Det skulle ikke vises repriser eller noe sånt, de skulle heller ikke høre kommentarer. Etter kampens slutt skulle man sammenligne gruppenes dømming av matchen mht utvisninger og andre situasjoner hoveddommer må tre i aksjon. Jeg tipper et resultat sterkt preget av colabønnklubbriller.

Les: Gutten står og gråter https://geriatriks.blogg.no/1442148651_den_lille_gutten_str_.html

Videre registrerer jeg at på tross av at klubbene selv har inngått enighet om at dommere settes opp til kamper, serie og grunnspill, etter et visst system så er ikke det bra nok for flere supportere. Det sette spørsmålstegn ved habilitet/moderklubb/klubbtilhørighet. Jeg setter ikke spørsmålstegn ved dette. Ja, dommere dømmer feil, det vil alltid skje. Spillere driter på draget de og, man kapper vel ikke hue av egen stjernespiller fordi han ikke putta alene med målvakt? Man forlanger vel ikke målvakta sitt hode på et fat fordi han tabbet en gang eller to?

Jeg kommer tilbake til det essensielle; Vil vi ha et bredere spekter av toppdommere i Norge så må vi først få er mye bredere spekter av breddedommere. Da kan man begynne plukke og oppfordre til videre kursing og satsing på dommere.

Avslutningsvis

Jeg lever god med dommerne og systemet vi har i dag på toppnivå. De må ta avgjørelser der og da mens alle vi andre kan se om og om igjen om det faktisk var riktig eller ikke. Det skal de ikke straffes for i mine øyne.

Det jeg dog kunne tenke meg var kanskje et enda mer aktivt PS og Disu som også så på  diving/overspill situasjoner og ga korreks deretter. Dommere blir «lurt» i matcher. Det er ikke rart noen ganger så fort som dette går. Da ønsker jeg meg gjennomgang av matcher og bøter/karantener for å bringe sporten i vanry.

Til slutt.. Til de som klager mest: Gå til klubben din og meld deg på dommerkurs. Du blir sikkert tatt godt imot.

Hockey og økonomi: Roten til alt ondt?

Det er skjærtorsdag (trur eg) og jeg sitter oppi fjellheimen, Eikedalen Skisenter, som forøvrig er nærmest totalt tom for snø i bakken, og leser en artikkel som sier at Sparta vurderer rettslige skritt mot Norges Ishockeyforbund.

Dette vurderes på grunn av store kostnader og tapte inntekter i forbindelse med et nytt regnskapssystem forbundet vil at klubbene skal bruke, men som åpenbart ikke var klart til bruk. Storhamar og Lillehammer har visstnok også brukt samme systemet og slitt tilsvarende etter hva jeg kunne lese i kommentarfelt.

Forbundet ønsker etter hva jeg forstår å innføre dette systemet for lettere å kunne jobbe opp mot klubbene med hensyn på klubblisensen klubbene må ha for å kunne være med i prestasjonsserien.

Jeg leste en kommentar om at man var redd for klubblisensen på bakgrunn av regnskapet denne sesongen, et regnskap som var meget påvirket av dette nye regnskapssystemet. Jeg vil tro at OM feks Sparta kan fremvise tall/begrunnelser for et dårlig regnskap på grunn av forbundets system så vil det bli anarki i hockeynorge om det samme forbund nekter Sparta klubblisens på grunn av regnskapet.

Når alt det er sagt:

Går du feks 3-4 mill i underskudd en sesong så blir det for lett å skylde på utenforliggende saker. Da vet du i ryggmargen ganske lenge før regnskapet tid at det som gjøres ikke er bra.

Det er noe som enkelt heter «penger inn før penger ut». Jeg tror økonomien til klubbene ville bedret seg betraktelig om man levde mye mer etter det prinsippet.

Ser i tillegg at mange skylder på Norges Ishockeyforbund hver gang det er noe. Husk da følgende: Norges Ishockeyforbund er klubbene. Norges Ishockeyforbund er spillerne. Det er klubber og spillere som legger føring og vedtar/avslår på tinget.

 

Så;

Hvordan går det med:

Gruner? Narvik? Stjernen?

Har hørt lite fra Grunerleiren siden opprykket. Blir hallen klar? Blir laget klart? Er alt på stell økonomisk for å tåle en Get-sesong? Tilgang spillere?

I Narvik ser jeg det signeres spillere. Trenerspørsmålet er vel fortsatt ikke klart, og lite trolig de får lokket Eronen tilbake med mindre de spar opp de pengene en Get-trener bør ha i lønn.

Det var jo også masse skriverier fra Fredriksstad rundt den negative egenkapitalen på ca 1,8 mill.. et tall Forbundet jo egentlig krever skal være positivt for å tildele klubblisens. Fredrikstad er vel i en slags «robek» greie og skal vise positive tall innen 31.12.19 etter hva jeg kan huske.

 

Vålerenga, Storhamar, Stavanger, Lillehammer, Frisk Asker, Sparta, Manglerud Star, Stjernen, Narvik, Gruner.

Slik ser Get ut pr nå.

Gjør den det også pr 01.09.19?

#Get #2Get #2Hockey #ishockey

Lavmålet toppet seg: Hets førte til at dommer trakk seg

Lavpanna oppførsel har krevd sitt offer.

Det har altså blitt kjent at hoveddommer Roy Stian Hansen har trukket seg fra kamp 6 på grunn av hets mot seg selv og nærmeste familie. Smak litt på den: Hets mot nærmeste familie. Fordi supportere ikke liker hvordan han dømmer og har dømt. Det toppet seg altså nå da i kamp 5 da Roy Stian Hansen og makker helt korrekt annulerte et mål Storhamar trodde var vinnermålet. Det kan du lese om HER. I tillegg kommer en situasjon linjene ikke fikk med seg helt på slutten der Storhamar roper på 6 mann.

Det spiller ingen rolle i denne sammenhengen i mine øyne.

Du går for f*** meg ikke etter familien til en dommer.

Dommer’n kan være så ræva som bare det. Når kampen er ferdig, så er den ferdig og man går hjem. Man fortsetter for svarte ikke hets og sjikane på privaten på grunn av et resultat.

Jeg ser også at mange henger seg opp i klubbtilhørighet i denne finaleserien. Det gjør ikke jeg. Jeg kan ikke se jeg har sett noe som skal indikere annet enn at dommerne takler dette fullstendig greit. De som ikke takler dette er tilskuere som synes å henge seg opp i alt annet enn eget lags prestasjon når de taper.

Dette er catch 22 så det holder;

Hvordan tror man at man skal få rekruttert dommere til ishockeyen når det er dette man ser i kamp etter kamp. Drittslenging, hets, sjikane: Hvor mange barn tenker “Oi, det ser kult ut å bli dommer” når de får med seg dette? Hvor mange ungdommer får lyst til å satse på dette når de ser hva de liksom “bare må tåle”? Det verste er at det begynner allerede når man ser på feks U13 kamper. Det er så mye lavpanna skriking til dommere fra foreldre at mange skulle vært vist ut av hallen.

 

Hvordan skal man reagere etter kamp 5?

Alle tv-seere så at en colaflaske ble kastet ned på isen, men ikke av hvem. Alle så hvordan spillere/trener omtalte dømmingen. Mange har lest at folk ville inn i dommergarderoben…

Jeg håper internjustisen i Storhamar luker ut flaskekasteren og får h*n utestengt, lenge. Jeg håper og den samme justisen er behjelpelig med å identifisere individer som har gått etter RSH’s familie og får de utestengt og anmeldt. Dette hører ikke hjemme noe sted.

 

 

#hockey #ishockey #2hockey #Get #1divisjon

Legg meg gjerne til på snap: Jimbo-33.