Det begynner rett og slett å bli for dumt å lese daglige reportasjer om rene massevandringer rundt omkring i skogen. Parkeringsplasser overfylles, utrykningskjøretøyer kommer ikke frem, det er rett og slett kaos rundt omkring fordi et visst antall tusenvis av mennesker ikke får reist og tilbragt ferien på hytta.
Jeg forstår at det blir sånn også. Det å bo trangt i Oslo kontra ute på bygda kan ikke sammenlignes.
Derfor har jeg ombestemt meg en ørliten smule.
Alle landets hytte-eiere bør få følgende beskjed nå med en gang:
1 – Du kan dra på hytta og bruke den som vanlig.
2 – Du må handle for perioden du skal være der før du drar, dvs ikke stoppe på veien.
3 – Må du handle i hyttekommunen, så går kun 1 person på butikken
4 – Det samme gjelder drivstoff så langt det lar seg gjøre, fyll opp hjemme.
5 – Kjenner man på symptomer, dra hjem.
Det sier seg selv at folk som har buse i nesa og ikke kjenner seg helt på topp IKKE setter seg i bilen og drar til fjells “fordi kan vel like godt være forkjølet på hytta som hjemme”.
Det sier seg også selv at party-hytter ikke er velkomment på fjellet denne påsken og i tiden fremover.
Det kan ikke søkes om kompensasjon for blant annet:
-Tapte inntekter fra planlagt salg av mat og drikke
-Tapte reklame/sponsorinntekter
Så;
Hvordan står det da til med økonomien rundt omkring i klubbene om de regnet med at en kompensasjon ville avhjelpe sesongavslutningen 2019-2020 + oppstarten 2020-2021 sesongen?
Hvis anslagsvis 70% av inntektene er sponsorkroner, 15% er publikum og 15% er salg av mat/drikke/effekter, og så nær sagt alle sponsorkronene tar repern denne sesongen; Hva da?
Jeg går ut ifra at det jobbes med denne delen av krisepakken, men klubbene må vel utarbeide en plan B i tillegg. Et eller annet som sikrer sesongen og anti-konkurs-drift.
Begynner Get-klubbenes økonomi å bli kjent nå?
Lisenspapirene skulle vel være inne 15 mars. Når får klubbene svar på de?
Kommer også de kriteriene til å følge lisens gitt i fjor? dvs alle får lisens, på tross av…?
Vi kan like godt gjøre som Trump; spark alle sammen!
Hva i all verden skal det norske folk og samfunn egentlig med forskere og andre dyktige eksperter på smittebekjempelse etc, inklusive ansatte i Folkehelseinstituttet når vi har hundre- ja kanskje tusenvis av korona- og covid-19 eksperter sittende rundt i de tusen norske hjem.
Vi er ikke mer enn et tastetrykk unna løsningen på nær sagt alle problemer og tematikker i forbindelse med bekjemping av særlig spredning. En korona-vaksine er nok ikke så langt unna den heller, folket fra livets harde skole har nok kokt opp ett eller annet som presenteres snart.
Regjeringen blir i denne saken litt som dommere er i sport. Det går ikke an at alle blir fornøyd.
Det vi alltid være noen som er imot, noen som er for, noen som synes det blir gjort for lite, noen som synes det blir gjort for mye, noen som synes at de som synes motsatt er tullinger og noen som synes det som blir gjort helt sikkert er en gjennomtenkt greie nøye vurdert med sine “pros and cons” og dermed følger det som blir gjort.
Men, kommentarfeltekspertene gir seg ikke. De vet best. Selv om de i det samme kommentarfelt krangler med de samme om og om igjen, også om tiltak som har vært gjort og virket, så gir de seg ikke. De vet best. Ikke forskerne. Ikke ekspertene. Ikke legene. Ikke Folkehelseinstituttet. De. Kommentarfeltekspertisen.
Jeg skal innrømme at jeg i starten av denne corona-pandemien nok tenkte som så veldig mange andre at “er det mulig å bli mer hysterisk nå på grunn av et type influensavirus?”, men det tok faktisk ikke lang tid før situasjonen sank inn og jeg begynte bli kritisk til egen oppførsel og desto mer kritisk til andres absolutte hårreisende tankeløse vandel på tross av alle formaninger og oppfordringer fra myndigheter og helsepersonell.
Hvor dum går den an å bli?
“kan jo bare dra hjem når man merker noe” leste jeg en kommentarfeltkriger sa. Vel, kanskje kan man det, men hvor mange av hyttefolk reiser hjem fordi ungen er litt snørrete? Hvor mange reiser hjem når man selv snufser litt? Ingen, garantert… og da er det gjort.
Faen altså folkens i kommentarfelt
-slutt å mase om den jævla hytta
-slutt å jogge/trene der det er masse andre folk
-slutt å samle dere i folkemengder
-slutt å bryt dere inn i idrettsparker/på fotballbaner
-slutt å gå på kafe uten å overholde avstandsregler
-slutt å tenke bare på deg, og begynn tenke på alles helse
-slutt å stritte imot råd og regler vi nå har fått
Du er faktisk ikke den eneste som har lyst å gå tilbake til det normale livet. Du er ikke den eneste som har lyst å gå på jobb, kafe, trening, pub, etc. Du er ikke den eneste som har lyst å dra på ferie, på hytta, i bakken, etc. Du er ikke den eneste som har lyst å fra på svømming, i badstu, i lekeland, etc.
Men det kan DU ikke nå. Nå må vi få stoppa denne dritten, og det gjør vi best med å være asosiale og hjemme en stund til.
Som vi har blitt fortalt.
Slutt å være så forbanna egoistiske og egosentrerte.
Vi har lenge hatt lyst på en bladfylt og flott hekk mellom naboen og oss. Derfor gikk turen til IKEA, for de hadde vårkampanje på den type hekk vi trodde ville gjøre seg utmerket som er skille på våre eiendommer. Vi bestilte den semi-montert, dvs at IKEA-montørene satte buskene og vi, dvs jeg, skulle montere kvistene. I bildet over her ser du kvistene. De ble levert i en mer klundrete haug enn dette, men jeg la de litt mer vennlig til. Legg merke til de fiffige støttene.
Sortering helt etter alle monteringsprinsipp hva gjelder alt mulig fra IKEA måtte til før jobben kunne startes. Selvfølgelig hadde de glemt å legge igjen bruksanvisning, men som den durkdrevne flatpakkebygger jeg er tenkte jeg at dette er «stykke med kake« så null stress med å ringe etter bruksanvisning.
Monteringsgutta, vel det var en mann og ei dame, likestilling vøtt, hadde gjort jobben med stammene greit nok de. Det å kalle det en snorrett linje er vel å overdrive, men det duger nok. Ikke kommer de tilbake heller nå antar jeg, er jo tross alt påskeferie. MEN, det var da jeg tok stammen i nærmere øyensyn at jeg ble litt satt ut:
Og så titta jeg på en kvist:
Wtf…
De har rett og slett glemt å bore hull i hver kvist og hver stump på stammen. Mener de nå at Klodrik selv skal stå med drill og bor og lage hull selv? Alle som kjenner meg vet at venstra mi da kommer til å kunne brukes som te-sil i etterkant. Kjekt når vi skal tømme av poteter og annet, mindre kjekt ellers. Dessuten har de glemt å legge igjen en svær pose med sånne plugger. Skal jeg spikke de selv?
Om det å sette en drill i henda mine er farlig, hva er så sylkvasse kniver? Det er en grunn til at husfruen ville kjøpe ferdighekk fra IKEA. Minst mulig skader. Nå som koronadritet holder meg unna legevakt pga hockey var jo ønsket å kanskje ha ett helt år for første gang siden 1998 uten å vente hjemme på en skada gubbe.
Oppdaget forøvrig da jeg hadde sortert alle kvistene at de hadde glemt igjen deler av et «do it yourself» juletre. Delene kan hentes når som helst.
nåvel..
Sees til høsten hvis hekken er ferdig montert innen da 🙂
Vi er ferdige med mars. En måned på godt og vondt.
Nå sitter du selvsagt og tenker at : Ahh.. enda et sånt innlegg der hyttefolk skal få på pukkelen fordi hytta er et ønsket sted å være i påskeferien. Men, nei, det er det ikke. Akkurat bevisstgjøringen av hvorfor man ikke kan slippe løs restriksjoner i denne pandemien helt enda så vi jo i alle medier ved bildet fra Grünerløkka i går. Hvis du tar slike folkemengder og blander inn 1-2 i promille så skjønner du hvorfor fjellet ikke skal åpnes.
Hva mer har korona tatt fra oss? Alle former for skoler. Dette er spesielt inngripende for alle som har barn i barnehage og barneskoler selvsagt, siden man da må -A- være hjemme med ungene absolutt hele tiden, og -B- være lærer for de samme ungene i tillegg. (Hvis ikke lærer-yrket får et oppsving i lønn etter denne pandemien skjønner jeg ikke noe). Det er en grunn til at man studerer til å bli lærer… just sayin! Det kommer til å bli noen særs interessante konferansetimer denne våren. Om ikke skilsmissestatistikken er spådd en økning fra før av så kommer den i etterkant av disse konferansetimene. Mor og far i diskusjon med hverandre (lærer-forelder og omvendt) om hvem som har skylda for at lille-gull i sofaen ikke er det lillegullet de trodde de sendte på skolen hver dag.
Det mest åpenbare korona har tatt fra oss er jo dette å møte folk. Vi møter ikke folk på jobb lengre. Vi møter ikke folk på trening. Vi møter ikke folk på kafe, på klubber, på pub. Vi møter svært sjelden noen andre enn våre nærmeste. Vel, bortsett fra løkene på Grünerløkka da… som trente på 17 mai tog i går. Jeg for min del ser jo at “det var da svært så lite sosial jeg egentlig er til vanlig.. sånn bortsett fra å ikke få dra på kontor/trening er jo alt som det pleier for min del”.
Jeg spår et oppsving i klamydia og andre morsomme nedentilsykdommer i etterkant av dette. Skal man tro på Paradise on the beach deltakerne blir man seksuelt meget frustrert etter 3 dager.. så hva skjer når utestedene i Oslo åpner opp igjen..
nåvel…
Det er en ting korona-pandemien har tatt fra oss som er viktigere enn noe annet.
En meget essensiell ting i hverdagen
Noe man ikke visste man var så glad i.
Noe som bidrar sterkt på familieøkonomien og reduksjon av matsvinn
Hva det er?
Jo; Det er:
Brødskjæremaskinen på butikken
Kan vi vær så snill få den tilbake. Vi skal vaske oss før og etter. Er til og med villig til å betale en femmer for hver gang. Har du sett hvordan brødet ser ut etter at ungdom har skjært seg noen brødskiver? Det ser jo ut som om de har forsøkt lage en lavvo. Det skjeve brød i Pisa.
Det virker som om det vokser opp en generasjon unge nå som ikke vet hva -A- en brødkniv er, og -B- hvordan man skal skjære brød. De skjærer jo ikke. De gnager. Det legges press på og forsøkes dytte kniven igjennom.
Et lite kurs:
-1 Legg kniven på toppen av brødet (med skarp side ned)
-2 Begynn en frem og tilbake bevegelse (som om du skal skjære plank med sag)
-3 Sag deg igjennom brødet uten å trykke for hardt ned
Det er en grunn til at det dukket opp brødskjæremaskiner, skivet ost, etc. Maltrakteringen av mat måtte stoppes. Det kastes jo uante mengder brød i dette landet på grunn av oppretting endekant. Kiler av brød legges rett i matsøppelet, det går jo ikke an å smøre på/bruke den trekantflappen.
Ps!
Det finnes mange sjuke folk her i landet…. og så har du de som ikke snur/roterer osten etter å ha dratt av noen osteskiver.
Blokkfløyte. Dette utrolig flotte lille instrumentet som en eller annen (helt sikkert nærsynt og relativt usosial) fjomp i myndighetene en eller annen gang i et underlig, og for oss normale folk, ufattelig øyeblikk fant ut at : “Hei, dette må jo alle elever i Norge lære seg for det kan jo hende man befinner seg i en virkelig lei knipe i utlandet en gang, og den eneste måten å komme ut av det er å vippe opp blokkfløyta fra tursekken og spille en trall”.
De første årene som mor og far til et barn i grunnskolen går egentlig greit. Men, det er en ting man glemte ta med i betraktingen da man i naken tilstand liggende i horisontalen fant ut at “du, vi skal ikke bare la være med prevansjonen da og se hvordan det går, det blir helt sikker såååå koselig å få barn”, og det er at etter hvert blir barnet eldre, skal på skolen, og der skal man ha musikk. Sang er jo greit (selv om det blir mye gauling), men.. det stopper jo ikke med sang…
Tiden går:
Så har man da endelig barn i 4 klasse. Stolt kommer barnet hjem med…. en blokkfløyte. Du ser på den og tenker tilbake til musikktimene på barneskolen, kjenner et lite grøss, og husker så gleden i 6 klasse da du gikk ut på broen over elva rett ved skolen, og i rene Torkildsen stil tok du rennafart og pælma den ¤/&%¤&¤(&¤ blokkfløyta så langt du kunne…
-litt tabbe da musikklæreren i 7 klasse ba alle om å ta opp blokkfløyta si….men pyttsan…
(sånn ser man ut etter 1 timer med blokkfløyte hjemmeskole)
I fjerdeklasse har man altså 18 barn med hver sin blokkfløyte som øver til en eller annen avslutning. De øver og øver, og så kommer invitasjonen i sekken. Mat og musikalsk innslag. Allerede der dirrer det i edderkoppsansen, selv om du ikke har vært i nærheten av å bli bitt av noe større enn en knott da du i fjor høst sovnet i fluktstolen etter inntak av 4 duggfriske og 2 lett brente sommerkoteletter med potetsalat til.
Blokkfløyte er ille nok en og en hjemme. Den ivrige øver og øver og blåser så hardt at da alle hull holdes over så rømmer naboen huset sitt i den tro det er en flyalarm, og bommes det litt på hullene, altså litt i nærheten av en fizz-tone så rømmer kattene huset mens alle hunder i 22,3 km omkrets kommer løpende pga den høyfrekvente tonen.
Så kommer dagen. 18 stolte barn som sammen skal spille bjørnen sover.
Jeg kan ikke annet enn å bemerke at Geeneveekonvensjonen mangler et kapittel. Dette er tortur. Det er faktisk underlig at terrororganisasjoner ikke står på de famøse kidnappingsvideoene sine med fanger, hetter på hodet, og roper ut i kjent terrorstil : “hvis ikke Ali Brent Kaffe blir sluppet fri straks så stenger vi fangene inne i et rom og spiller Barbie Girl non-stop på blokkfløyte i 24 timer”..
Nåvel.. Ingen har vel egentlig noengang dødd av å høre 18-stemt versjon av Bjørnen sover på blokkfløyte. Eller?
Det blir jo egentlig ikke noe bedre senere heller. Dog noe mer humant. Da skal man lære å spille gitar, og hvem kan vel glemme:
Hang down your head Tom fomle-fomle-fomle Dooley…
Hang down your head and fomle-fomle cryyy…
Hang down your head tom fomle-fomle-fomle Dooley..
Det er da ikke noe vanskelig å innrømme at det er det, men get over it!
Jeg har vært russ selv jeg (for veeeeldig mange år siden, men ikke så lenge siden at vi malte hesten blå), og tilbrakt for eksempel påske- jule- og vinterferie på andres hytter i Hemsedal og andre steder. Det er absolutt null stress å si til dere alle at “joda, det er synd på dere akkurat nå”.
Det er synd på russ som har jobbet for denne feiringen i flere år. Noen begynte allerede som gruppe å spare penger sammen da de gikk første året på videregående formål å virkelig kunne tråkke til i russetiden. Andre har kjørt den litt mer vinglete approachen men har likevel klart å spare og kjøpe bil/buss og rekvisitter. Russen har kjøpt inn bukser, gensere, jakker osv for å vise hvem de er som gruppe. De har kjøpt inn bil/buss med diverse prisklasser anlegg.
Finansieringen av dette; Vel, Norske husstander har i årevis, russekullene avløser jo hverandre, blitt bombardert med dopapir, bambussokker, boxere, såper og annet man kan tjene penger på. Russegruppene har jobbet dugnader og reelle jobber for å fylle opp en russekasse.
Russen 2020 har, som alle andre russ før dem, jobbet for dette. Så ja, det er synd på de selvsagt. Det hadde vi syntes den gang vi stod klare med transporteren til 16 tusen, rullet og kostemalt i blått, kledd med teddyfor også.
Men sorry russen…
Sånn som det er nå så må det bare bli sånn. Vi kan ikke ha dere løpende rundt drita fulle, samles på svære treff og spre coronasmitte raskere enn klamydiaen spredte seg blant hippiene på 60 tallet.
Mitt råd: Ta det med fatning. Gjør buss/bil ferdig og selg til neste kull. Prøv å få igjen mest mulig penger.
Ja, det er litt synd på russen… men korona happened… Deal with it
Hva så med hyttefolket?
Det er heller ikke noe stress å si at man synes litt synd på alle de som har hytter og så gjerne vil være på den i helgene og i påsken, kanskje spesielt i påsken. Jeg har familie som har ei knallflott hytte mer eller mindre midt i bakken et sted i vest-norge. Jeg vet hvor inderlig gjerne de skulle vært der. Der koser de seg vekk fra krevende jobber og en hektisk hverdag stort sett hele påskeuken hvert år.
Slik er det nok for alle som har hytter og som pleier være på hytta i påsken.
Hva er så greia?
Neida, det hadde ikke egentlig gjort noe om folk var på hytta.
Joda, man er nok antakeligvis mindre utsatt for smitte om man er på hytta.
Jeg leser at hytte-eiere argumenterer slik.
Men, hva om smitten allerede er fått?
Hva om man reiser på hytta med smitten latent i kroppen?
Hva om den bryter ut på hytta og du trenger hjelp?
“Du kan jo bare kjøre hjem om du merker det er noe leser jeg”…
Vel;
Kan du det?
Jeg leser nemlig også at de som “får det” ikke er istand til å kjøre noe særlig.
Hva om det ikke bare er deg som får det… men også en haug andre folk i sine hytter..
…og alle trenger hjelp?
Det er synd at:
-denne påsken får du ikke tilbrakt tiden din på hytta
-denne påsken får du ikke sitti i solveggen på hytta
-denne påsken får du ikke kjørt slalom i dine nye fjonge klær og utstyr
-denne påsken får du ikke gjort det du pleier..
Ja, det er litt synd på hyttefolket… men korona happened… Deal with it
Det kommer tydeligvis en tid i enhver manns liv som begynner å pushe mot the big five-null en hang til ettertanke og oppsummering av tingenes tilstand, sånn kroppslig sett hvert fall. Mitt aha moment har sneket seg på etter hvert som dagene har gått siden sist jeg kunne ikle meg det illeluktende hockeyutstyret som nå henger på sirlig rekke ute i garasjen. At ikke de stroppene har råtnet eller i det minste mistet elastisiteten er meg en gåte..men på den annen side tror jeg ikke det blir vepsebol i den garasjen denne våren. Fra å trimme/trene 3 ganger i uken på is til det som skjer nå, som jo er absolutt ikke noe (det å reise seg opp og ned fra kontorstolen kan vel knapt kjøres som alibi for squats), er jo ikke bra i det hele tatt, noe som begynner å vises. I det minste fikk jeg noen små spadserturer fra bil til kontorbygg + lang vei til kaffen, når jeg fortsatt dro dit, med hjemmekontor blir det jo ikke det engang. Så derfor;
“Hei, jeg heter Jim, er 49 år, veier 101 kilo and counting”..
Kroppen dessverre i forfall. Fritt fall er vel kanskje dekkende. Håret blir bare gråere og gråere, skjegget likeså. Rynkene rundt øya gir Keith Richards kamp om rekorden i Guinness Rekordbok. Dobbelthakene har også sneket seg på på godt og vondt… trodde for eksempel all ostepopen var spist opp..men da jeg strakk meg for å legge bort bollen poppet det frem 2 stk luringer som hadde gjemt seg i valken under haka. Brystmusklene, benkpress-brøstet har detti ned foran magen. Rompa har fått lavt feste og dekker nå ned til midten av lårene (det sier litt at på sykkelturen jeg tok i dag -se lengre ned i innlegg- gestikulerte flere bilister at sykkelveskene mine drev å gled ned på sidene…). Biceps, Triceps og alle andre ceps er putt borte. Forsvunnet. De må ha falt av et sted og jeg finner de ikke igjen.
Nåvel. Etter 2 glass rødt i går samt Batmanfilm på skjermen slo det meg. Dette må jeg jaggu gjøre noe med. Se hvordan de folka ser ut. Jeg ser jo ut om en de ville kjørt som “before” bildet på alt som finnes av humbug treningsutstyr du kan kjøpe på tv-shop etc. Her må noe gjøres. I følge bmi-måleren er jeg på grensen til bæl-feit, og bør veie 77-78 kilo for å være sunn. Da må jeg ned 23-24 kilo. Problemet mitt: Jeg kan ikke jogge. Altså, jeg vet hvordan man jogger selvsagt, men jeg kan ikke. Jeg får vondt i knærne av å bare se på folk spille fotball eller gå-jogge Ringeriksmaraton. Hockey går greit, gåing på golfbane går greit. Jogge går ikke greit.
Men jeg har sykkel.
Nå skulle det vise seg, apropos kropp i forfall, jeg har en sykkel i forfall også. Ikke slik at den ikke kan brukes, men den er litt på hell. Girskift blant annet, virker ikke bak. Så jeg sykler på 7, 14 eller 21 gir. Litt dårlige bakbremser og forbremser med innlagt skvik og pip. Det er godt man er oppvokst i en tid da man ikke bremset altfor mye. Sykkelen har jeg hatt i ganske mange år, men fortsatt er de små gummi-knottene inntakte på siden av dekket. Tror min ærverdige mor har brukt opp 3 sykler på samme tid. Min forrige sykkel hadde jeg også lenge. Den forsvant da østeuropeere med sans for norsk camping samt utvandring av norske sykler var på besøk i nabolaget. Det måtte vel også nesten skje.. den sykkelen hadde levd sin tid og vel så det. Husker jeg sykla den på puben en fredagskveld… det kom jeg på utpå søndagskvelden da jeg skulle sykle etter no junk-food.
Nåvel, back to dagens erkjennelse og etter hvert trim for første gang på flere uker. Som seg hør og bør på en søndag satte jeg i gang søndagsmiddagen (Les HER for et innlegg om en snasende god høstsuppe, vårsuppe, adventsuppe, you get it) før jeg steppet ut i garasjen, kjempet meg forbi eimen av råttent hockeyutsyr hengende på linje, dro frem sykkelen fra under papp, leker, søplesekker, ski, staver, deler av en gressklipper og startet sykkelturen. Måtte seff pumpe dekkene til nesten sprekkeferdige siden en blåval skulle ut og sykle. De første meterne og kilometerne gikk som en drøm. Vondt i låra og innbytterpust rett ut av feltet jeg bor på selvfølgelig, men det er helt vanlig. I min ungdom måtte jeg ta pause fra stadion til sentrum (3-4 km) så dette er fremgang. Midt oppe i første bakken tror jeg at jeg hostet opp nok slim til å smøre en middels traktor med, samt en liten brokkolikkvast som må ha lurt seg ned på innpust i går da vi laget pasta-penne med fløte, løk og brokkoli .
Sånn cirka halvveis begynte det bli tungt. Det svei i beina og rompa. Det rutete mønsteret på setet har nok satt skikkelige spor på både det ene og det andre der bak, så er rimelig fast i troen på at det vil komme terninger ut der i noen dager nå. Men, jeg ga meg ikke. Uansett bakke som kom foran meg var jeg bestemt på å ikke gi meg, men det skulle vise seg at det ble for tungt. Jeg slet med å holde hodet oppe. Bakken kom brått på. Rett opp. Jeg var bestemt. Jeg ga meg ikke, ikke på tørre møkka. Bakken ble forsert, sittende, med vondt helt fra hælen til dusken på lua. Litt stolt var jeg. Men så så jeg at det kom 2 fartsdumper til….
Hjemveien fikk en liten detour. Kjempelurt. Krysse et åpent jorde på en grusvei i motvind var ikke det jeg egentlig behøvde på slutten av denne turen. Jeg ville se et nytt byggefelt jeg kun har sett fra by-siden.
Var ikke verdt det.
Jeg kom meg hjem. Ingen uhell. Sykling er flotte greier. Men det hadde vært greit at det ikke føltes som om isen skal legge seg på elva.
Jeg skulle gjerne hatt en skikkelig midtlivskrise. Fancy bil, motorsykkel, skinnklær, hytte som vi ikke gidder bruke, båt vi ikke kan kjøre. Men det har jeg ikke råd til. Jeg har ikke råd til noen vanlig krise engang. Jeg tror jeg får klare meg som best jeg kan. Krisen får være at jeg har feita meg opp og må finne på noe for å motvirke dette.
Hvor lenge er det til vi skal betale dette tilbake?
Er det en ting jeg er 100% sikker på så er det at vi vanlige skattebetalere kommer til å svi for regjeringens krisehjelp i mange mange år etter at koronaviruset har blitt slått ned eller i beste fall utryddet.
Jeg er også 100% (sikkert 110% og) sikker på at parallelt med regjeringens stadige jobbing med, og offentliggjøring av diverse krisepakker, jobbes det med diverse måter man skal kreve mye av disse pengene tilbake når tilstanden normaliserer seg.
Det kommer nok en koronaskatt
Det kommer nok en koronaavgift
Vi kommer til, når tiden er inne, få presentert en skatte- og avgiftsøkning som skal være med på å betale hele gildet en gang til. En nasjonal skatte- og avgiftsdugnad om du vil. Her skal det nok kreves inn penger til oljefondets gjenoppbygging, til materielt beredskap som vi ikke hadde da dette startet og til medisinsk beredskap som vi heller ikke hadde.
Jeg er faktisk oppriktig overrasket over at politikerne ikke en eneste gang har nevnt ordet “kostnytte i denne krisen. Men det kommer nok. Etter hvert som man får litt mer kontroll på situasjonen vil pengene sitte hardere fast i regjeringens klør og man vi begynne å beregne og snakke om kostnytte på tiltak. Det tør selvfølgelig ikke noen av politikerne si noe om nå. Forskerne gjør det.. men ikke politikerne, enda…
Men vi får ta dette når den tid kommer. Nå må vi først komme oss gjennom dette og begynne bygge landet opp igjen.
Dog skal sies:
Er det en ting jeg er glad for nå så er det at skrullene i MDG ikke på noen måte har hatt eller har noen makt i landet Norge. Hadde deres politikk vært gjeldende hadde Norge i dag vært komplett rævkjørte og tilbake til pre-olje-fattigdom. Jeg tenker alle hipsterne og ungdommene som tidligere stod på barrikadene nå også er glad for at det er ansvarlige folk som har styrt landet og ikke folk fra “livets harde skole” som lever på rocketobakk og egenproduserte nelliker og neper..
Det virker som om en total lærerstab går mann av huse for å fore barn og ungdom med mest mulig jobb. Det er nå forsåvidt greit nok, men det virker nesten litt panisk til tider. “Vi har aldri fått så mye oppgaver vi” sa eldstemann her om dagen.
Det er nesten så jeg tenker at her er det lærere som går litt overboard med oppgaver nærmest i frykt for å bli tatt i ettertid av foreldre/foresatte til unge voksne som ikke kommer inn på videre utdanning på grunn av karakterene sine.
Men, det er noe som er enda rarere synes jeg.
De minste barna.
Barna i barnehage og barneskole spesielt.
Barna som ble beskrevet i pressen som de som kom til å slite fordi de må være hjemme med sine foreldre og foresatte i denne korona-dugnaden. Barn også beskrevet som de som kanskje hadde barnehagen eller skolen som sitt fristed vekk fra sine foreldre og foresatte.
Disse må vi ta vare på ble de sagt.
Det er jeg jo selvsagt enig i… men så er det en ting som ikke rimer i dette…
Hva med Høstferien, Juleferien, Vinterferien og Sommerferien?
Hvem er det som beskytter disse barna da?
Hvorfor er ikke de hjemme-tidene like viktige?
Hvorfor er det greit at de samme barna som nå er beskrevet i forbindelse med hjemme-tid-på-grunn-av-korona ved hver eneste ferie bare blir ønsket “god ferie” og “sees etter ferien”… “bare kos deg hjemme du”.
Er det slik at skolen også ønsker ryggen fri ved etter-korona evalueringen ved å kunne si at “vi tilbød ekstra omsorgstilbud vi”?
Hvorfor tråkkes det ekstra til nå? Fordi vi alle må være hjemme?
Mulig jeg er dum altså… men det er vel ikke sånn at barn bare har det jævlig hjemme når det er fridager utenom det som er vanlig?
Til alle:
Ha mot til å si ifra om du ser et barn som ikke har det bra. Ingen fortjener å grue seg til å gå hjem eller være hjemme.
