Geriatriks , om alt og alle, og hockey

Det er det helt andre folk som surrer med

I en kronikk på Nrk Ytring forteller en muslim at han er redd for at folk tror han ønsker å kneble norske juletradisjoner. Han forteller at han for første gang siden han kom til Norge som 4-åring har en klump i magen rundt dette med å være med å feire jul. Ikke fordi han ikke vil feire jul med sin familie og sine venner, men fordi det skjer noe rundt omkring i Norge som ikke er bra. En feilslått kulturkamp raser i vei. Noe er feil. Han er ikke den eneste som mener det. Jeg har hatt samtaler md folk i etterkant av dette innlegget: I Norge feirer vi jul og spiser julemat, Basta! Et innlegg som enkelte tenker var et angrep på fremmedkulturelle. Det var det ikke, og har du klart å ta det som inntekt for anti-innvandring så tenk igjen. Det var et forsvar av de norske juletradisjoner. (bortsett fra julegudstjeneste i skolen, det liker jeg ikke, det er påtvungen kristendom…ikke bra)

Annonsørinnhold

Jakkene som får frem vårfølelsen

Så nei muslim, jeg er ikke redd du skal ta fra meg jula.

Jeg er ikke redd for at du vil fjerne juletradisjoner.

Jeg er ikke redd for at du vil kneble norske tradisjoner

Jeg er ikke redd for at du vil stoppe den norske julekosen.

Jeg er faktisk ikke redd for at noen fremmedkulturelle skal tukle med/ødelegge den stolte norske julefeiringen full av tradisjoner for voksne og barn. Tradisjoner som sitter spikret helt fra barnehagen av med julefrokoster, juleverksteder  etc . For det klarer de ikke om de aldri så mye ville.

Hvem er problemet?

Problemet er ikke de med fremmed religion og kultur. Problemet er de nordmenn som i en over-ivrig tilstand av snillisme tenker at man må forandre på norske tradisjoner fordi fremmedkulturelle kan føle seg krenket fordi vi feirer jul. De tenker forandre på norske tradisjoner fordi de med andre religioner kan føle seg krenket av selve ordet jul.

Dette er jo meningsløs tankegang. Som en iransk venn av meg sa: “Vi har kommet til Norge og må tilpasse oss skikkene i Norge, samme hva slags religion eller hvor vi kommer fra. Vi må alle respektere hverandre”.

Så alle dere barnehagestyrere/lærere/rektorer/offentlige personer der ute som har tenkt/tenker/funderer på dette, bare glem det. Ja, helt riktig, vi lever i en tidsalder av krenk, men dette er ikke et av de områdene dere skal fokusere på.

Jeg velger å avslutte dette med en tekst fra Facebook… om den er 100% korrekt vet jeg ikke, men her er den nå, og den avsluttes uansett med noe jeg stiller meg 100% bak..

Jeg forstår at det er viktig å verne om de norske juletradisjoner. Men etter å ha satt opp den jødiske 7 armet Menorah (adventslysestake) i vinduet, feiret en italiensk helgen (Lucia), tatt inn juletreet (tysk skikk), satt oss foran tv og sett amerikansk juleunderholdning (Donald Duck feirer jul), spist risgrøt fra middelhavet (Ris a la Malta), tatt imot gaver fra en tyrkisk helgen (julenissen), og gjort alt dette fordi en jødisk pasifist (Jesus) ble født av en hijab-bærende mor (Maria) i Palestina (Betlehem), så kan man vel lure på følgende:

Kanskje julen handler om å ta vare på hverandre, uansett opprinnelse, fødested, alder, kjønn, religion, seksualitet, hudfarge eller bosted!

#jul #julaften #julefeiring #juletre #julegaver #julepresang #kristne #kristen #kristendom #jesus #gud #muslim #budda #hindu #jehova #ateist #

En 49-åring med litt sæggeræv, litt mage, litt grått hår og utpreget nærsynthet klarte ikke holde trøkket oppe på tross av sterke meninger og rak rygg i kommentarfelt uansett innlegg.

Innlegget om First Price Unger fikk en oppmerksomhet jeg strengt tatt ikke trodde det ville få. Første morgen etter jeg postet det klikket jeg meg rundt på nett og oppdaget plutselig dette:

Selveste Jim (altså Geriatriks) hadde fått vanvittige 14416 klikk og jeg befant meg altså midt i bloggsuppa man enten må ha vært med på Paradise Hotel, gått bloggskrivekurs eller operert alt fra panna til knehasene for å tilhøre. Jeg kan jo ikke annet enn å innrømme at det er litt morsomt, selv om temaet er meget alvorlig, å se seg selv oppe i toppen. Når det er sagt så skulle jeg ønske at mange flere klikket seg inn HER og delte flere av mine tekster… blant annet en som heter “Hva vet du egentlig om den som er syk?”

Det ble ikke noe mindre morsomt dagen etter… og dagen etter det igjen…

Dette ble nesten for mye for en enkel sjel fra Hønefoss som stort sett fikk mer rødt på norskprøve enn den blå pennen jeg skrev prøven med.

Det er ikke mye i papirene mine, og spesielt ikke fra de tidlige årene som skulle tilsi at skriving skulle ligge for meg. Det kan du blant annet lese om her: “Jeg… jeg ble vurdert”.. en “brutal” sannhet fra barneskolen på sent 70 tidlig 80 tall.

I dag begynner hverdagen å komme tilbake. Det er fortsatt mange klikk fra i går som holder meg oppe på listen

men du er nok ikke snåsamannen eller Lilli Bendriss om du spår at jeg fra og med nå bare faller og faller nedover listene ned til det vanlige nivået på 300-800 alt avhengig av hvilke lag som har spilt kamp og ikke i Get og 1-div.

Når det er sagt, jeg skal forsøke å skrive ting som vekker folk. Må jeg banne i overskriften så gjør jeg det. Må jeg skrive om kontroversielle greier så gjør jeg det. Men selge meg gjør jeg ikke. Det er dessverre altfor mange blogger som har begynt bra, men idet de bestemmer seg for å leve av det så selger de seg med reklame for alt mulig drit. Synd.

Nåvel.. i dag er det fredag morgen… og listen ser slik ut:

Som du kan se.. fritt fall.. litt sånn som utseende så det står jo sånn sett i stil.

Jeg avslutter med å linke inn et par innlegg der det ligger flere linker inne. Innlegg jeg skulle håpe mange flere hadde lest. Her og Her

Skriv ut, kryss av, pynt litt og lever til nærmeste leder.

Det dukker stadig vekk opp saker i media som gjelder ledere og politikeres adferd i forbindelse med deres person og verv. Det burde jo strengt tatt ikke være så vanskelig å holde seg i skinnet (sitt eget) og ikke utnytte sin stilling overfor andre mennesker…men stadig vekk ser vi at det er vanskelig, eller har vært vanskelig.

Det er derfor kanskje på tide med en sjekkliste alle som ønsker tre frem i rampelyset burde skrive ut og krysse av på før de i det hele tatt sier ja eller nei til vervet.

Annonsørinnhold

Jakkene som får frem vårfølelsen

Sjekkliste, ring rundt det som passer:

Har du tafset på noen mot deres vilje?

Ja / Nei / Ja, men jeg var full så jeg husker ikke hvem/når

Har du kysset noen mot deres vilje?

Ja / Nei / Ja, men jeg var full så jeg husker ikke hvem/når

Har du stukket tungen inn i munnen til noen mot deres vilje?

Ja / Nei / Ja, men bare etter middag på landstyremøter

Har du gnukket deg innpå noen på dansegulvet mot deres vilje?

Ja / Nei / Ja, men det er sånn jeg danser

Har du sendt tekst/bildemeldinger av seksuell art til noen mot deres vilje?

Ja / Nei

….og når media begynner grave i fortiden din, er svaret det samme?

Ja / Nei

…og når Kvinneguiden samler sine krefter, er svaret det samme?

Ja / Nei

Har du hatt sex med personer MYE yngre/eldre enn deg selv?

Ja / Nei / Alder er bare et tall

Kommer du til å informere partileder om dette?

Ja / Nei / Ja, men jeg kommer til å juge litt om det først

Synes du selv du har tråkket over #metoo grensen?

Ja / Nei / Er det ingen flere svaralternativer?

Les også : Er #metoo reglene forskjellig for kvinner og menn?

Les også : Giske-gate

Les også : Hvor mange toppledere skjelver nå i buksene?

Og det handler ikke bare om First Price- og Cubus-klassifisering av barna

Snillisme blant voksne skaper uhøflige barn, usikre ungdommer og unge voksne med store problemer.

Annonsørinnhold

20 bestselgere som garanterer nytelse

En ting er jo at mange rett og slett ikke oppdrar barna sine. Ikke lærer bort basis folkeskikk etc.. en annen ting er jo at vi i Norge har regler for alt mulig og omtrent ikke skal lære barn at det er forskjell på folk før de er oppe i tenårene. Dette er i mine øyne tildels feilslått snillisme.

Er ungene nå rett og slett så pakket inn i bomull at det har tippet over?

Barna har blitt fortalt at du kan få akkurat det du vil, du kan bli akkurat det du vil, du kan oppnå alt, du er best. Barn får medaljer for å vinne og for å komme inn sist, de får deltakermedalje bare for å møte opp. Barn blir fortalt at de er kjempeflinke til alt de prøver seg på. De vokser altså opp uten å føle på at det er ting de ikke klarer.

Så møter de verden…

Som ungdom møter man altså opp i en voksenverden troende på at man er verdensmester i alt fordi foreldre/samfunn har pakket inn barnet i bomull hele oppveksten. Man møter et samfunn som plutselig sier ifra at du er ikke best, du kan ikke synge, du får ikke spille, du får ikke den jobben, du er ikke verdt de pengene. De aller fleste takler jo dette bra, men mange gjør det ikke. De går fra å være trenerens/lærerens stjerne til å måtte sitte ytterst på benken uten å forstå hvorfor.

Spørsmålet er jo om samfunnet har blitt for overbeskyttende og fokusert på likhetsbehandling av barn på alle områder. Kanskje burde foreldre bli flinkere til å fortelle barn at de ikke er superflinke til å synge, at de ikke er stjerna på laget, at de må trene mer for å bli den beste etc?

Balanse er stikkordet.

Hvem er ungdommen i dag som har opplevd dette som barn?

De kalles “generasjon prestasjon”. De rammes tilsynelatende av mer stress og sykdom enn alle andre tidligere generasjoner tilsammen. Det skrives stadig vekk debattinnlegg, kronikker og blogginnlegg over hvor vanskelig livet har blitt for mange av de som er ungdom/unge voksne i dag. De fleste av skriveriene kommer fra de unge selv, og det forventes til tider full forståelse for absolutt alle aspekter av sykdom/lidelser som det skrives om.

Men er det egentlig så ille? Har de det det egentlig så jævlig?

Kan det være at “generasjon prestasjon” er en utvikling fra “generasjon barn innpakket i bomull”?

Hvem er de egentlig?

Kan det være slik at dette er de som alltid har blitt fortalt at de er best, og som nå som sliter fordi de kommer ut av mamma/pappas beskyttelse og oppdager at de ikke er best?

Kan dette være de som alltid har fått gode karakterer på skolen, som nå støter på vanskeligheter og bare gir opp fordi mamma/pappa ikke kan ordne opp med læreren ?

Kan dette være de som alltid kom sist og fikk medalje uansett, som nå kommer ut i samfunnet og oppdager at man får ikke premie for å komme sist?

Kan dette være de som hadde mye fravær på skolen, som nå oppdager at man stryker i fag og ikke får godkjent skolegangen ved like mye fravær på videregående?

Kan dette være de som oppdager at visjonen de hadde om å bli noe ryker, fordi de ikke gadd gjøre jobben på skolen da de hadde sjansen?

Livsrealiteter!

Kan det være slik at det blir mye syting fordi man som ung voksen får livs-realitetene rett i fleisen og oppdager at godt betalte jobber blir ikke kastet etter deg når du blir 18?

Kan det være slik at man som ung voksen plutselig må sette seg inn i hva ting koster og får helt noia?

Kan det være slik at det blir mye stress og panikk fordi man oppdager at Nav ikke er ei melkeku?

Kan det være slik at det er mye anger blant alle de som skulle leve av blogging/fotball/spill etc. og dermed ikke gadd følge med på skolen?

Er det så jævlig?

Kan det være sånn at mange burde stikke fingeren i jorden og innrømme at livet tross alt ikke er så jævlig.

Burde mange innrømme at “jo, jeg burde nok hørt på mamma, pappa, læreren, da de gnålte om å stå opp om morgenen, legge meg om kvelden, gjøre lekser, følge med på skolen, etc”..

Noen unge har selvsagt relle problemer og skal ha den hjelpen de trenger.

Foreldre:

Man må tørre å fortelle ungene at de ikke er best i alt. Gi de litt realisme også som barn/ungdom. Det er selvsagt lov å oppfordre og oppmuntre…men alle kan ikke bli verdensmestere, Idol-vinnere, ski-konger, fotballproffer etc..

Det er helt greit å fortelle sannheten.

Barneoppdragelse = Færre barn som blir mobbere

Plastikk-tre drysser jo ikke??

Det jeg altså lurer på er:

Annonsørinnhold

I butikk nå: Sommerens lekreste kjoler

Synger Kurt Nilsen de samme julesangene hvert eneste år på julekonsertturneen sin? Reklamen på radio for disse konsertene er jo klin lik hvert eneste år? (og begynner rett etter høstferien..)

Hvor mange artikler i nettaviser, magasiner, papiraviser og andre sosiale medier er det egentlig mulig å trykke frem i forkant av julen som tar for seg julebord, julefyll, julebordsutroskap etc…?

Hvor lenge er det i skrivende stund til en eller annen poster en status på Facebook der h*n regner med å være den første i verden som har funnet ut at det er dritmorsomt å bytte ut alle “j” med “p” i alle ord som har med jul å gjøre?

Er det lov å ta seg en øl på julaften? Les denne –> Alkohol, barn og jul

Er egentlig julemarsipan godt i august?

Hva slags julemat blir vi “tomme” for i år? Ribbe? Pinnekjøtt? Surkål & Rødkål? Kan alle de pappskallene som har hamstret julemat de siste årene la oss andre få handle i fred i denne førjulstiden? Dere må jo ha igjen fra i fjor?

Hvorfor har ikke Esso/Shell/Statoil/CircleK en egen skikkelig julegave-avdeling?

Hvor mange minutter etter julaften tar det før første “sommerkroppen” artikkel kommer på nett?

Kan Cornelis Elander og likesinnede treningsguruer holde kjeft denne julen? Les denne –> Trene- og slankeguruer, hold kjeft’a!

Hvordan er det egentlig med juletre? Ut 13 dag jul, 20 dag jul, 13 januar….?

Hva om du har gått til anskaffelse av plastikk-juletre… Er det da innafor å tusle bort på en kunstgressbane og raske med seg en neve gummikuler for så å spraye de med gran-duft og legge på gulvet for å late som juletreet har drysset…?

jaja..

Mye man skal lure på…

God jul :)’

Les også forøvrig det glitrende epos : Hei hå, hei hå; Det er jul igjen snart!  Der får du snasne matoppskrifter + vanvittig gode kjøkkentips på kjøpet.

Hvorfor den lett korpulente Geriatriks ligger oppe i toppen av blogglisten leser du HER

#jul #julaften #juletid #julemat #juledrikke #julekos #julemarsipan #julestress #julegaver #julejulejule

Sommerkroppen gikk i dass igjen.

Nok et år med nordmenns forsøk på “et bedre liv” er unnagjort. Man måtte i august innse at sommerkroppen 2019 gikk i dass på samme måte som sommerkroppen 2018 gjorde. Sommerkroppen man ikke fikk ble pakket inn i klær utover høsten, trøsten med at vinterkroppen var sikret ble innprentet for egen lykkes skyld, og man begynte se frem mot jul.

Men, man får ikke fred i julen heller.

Annonsørinnhold

Jakkene som får frem vårfølelsen

Avisene begynner allerede i romjulen, og kommer i månedene som kommer til å være fulle av artikler etc rundt dette med kropp og slanking. Nettaviser vil linke til såkalte treningsguruer med deres oppskrift på hvordan man skal bli lykkelig i, og med sin egen kropp. Slankeguruer kommer med sine oppskrifter på hvordan kroppen kun er laget for å leve på akkurat den dietten de ånder for. Veganere og andre kommer med sine påstander om hvordan man skal leve i pakt med naturen og ikke leve som om vi er på topp av næringskjeden…..

Verst av de alle i månedene som kommer kommer nok de såkalte kvinnelige toppbloggere til å være. Dette er stort sett relativt unge kvinner som rett og slett ikke evner å forstå at det sitter unge jenter der ute i Norges land og svelger rått og røti av hva de skriver om hva som skal til for å være lykkelig. Tenk om bare en eller flere av disse damene kunne hatt et innlegg der de sier skikkelig ifra at dette er ikke oppskriften på et godt liv. Silikon, fillers, strutt her og der, er bare som å pisse i buksa på vinteren når du fryser.. det er varmt og godt en liten stund, men så blir det samme dritten etterpå. Selvtillit og sikkerhet skapes inne i hodet, ikke i bh-størrelse, merkeklær, extensions, brun hud, negler, reiser eller hva nå de enn driver med. La oss håpe at disse toppbloggerne bruker blogg, insta og snapchat for en gangs skyld til å fronte utelukkende sunne verdier.

Tenk om vi alle kunne bli enige om “med måte”..

Det gjelder inntak av mat og drikke. Det gjelder treningsiver. Det gjelder slanking og utseende. Det gjelder det aller meste vi er borti her i livet. Gjør ting “med måte”. Alle trenger ikke å bli superatleter. Alle trenger ikke gå fra lubben til hard-body på seks måneder. Alle trenger ikke spise og drikke som om de skal med på et eller annet sinnsykt idrettsarrangement.

Gjør ting med måte.

Det går altså ikke an å gå fra å være ei litt lubben 14 år gammel jente til å bli “Martine Lunde” eller noen andre av disse damene med store pupper, sprettrumpe, duck-lepper og sminke ut av en annen verden bare ved å slanke seg. Disse damene har kjøpt mye av utseendet sitt og burde ha det som et varsel på alle sine innlegg. “Dette utseendet må du kjøpe, det er dyrt og anbefales ikke til noen som en selvtillitsbooster”.

Jeg skulle ønske at alle redaktører i nettaviser slutter å fronte absolutt alle innlegg som inneholder noe om kropp og utseende som ikke er merket skikkelig med “kjøpt”. Kanskje ville blogg-verdenen skjønne at det å være varsom, ta hensyn, slutte utnytte godtroenhet, etc er noe Norge ikke vil ha. Det er altfor mange barn/ungdom som sliter med mobbing etc pga utseendet sitt. Derfor må vi få vekk den bøtteballetten som fronter et utseende man ikke kan få uten å være en toppblogger eller på andre måter ha tilgang på jævli mye penger.

Les også: “Mitt barn gjør ikke sånt” – selve kjernen til mobbing?

Hvor mange ganger har du lest et kommentarfelt og sett den setningen?

Mobbing er dessverre et stadig tilbakevendende problem, det er bare arenaene og måtene det mobbes på som forandrer seg.

Hvis det, ifølge oss foreldre, ikke finnes barn som mobber, hvem er det da som gjør det? Vi må få opp øya alle sammen og faktisk innrømme, eller være åpen for å innrømme, at gullungen kanskje ikke er det alltid. Men, som sagt i så mange kommentarer og foraer: Barna lærer dette av oss voksne.

Annonsørinnhold

Jakkene som får frem vårfølelsen

Tenk om du stod fast på jobb. Det er noe IT greier du ikke får til og du viser det til kollegaer og ringer til IT avdelingen og alt du får til svar er “buuuuu….buuuuuuu…. får du ikke til det engang”.  Dette er selvsagt en uhørt reaksjon på en arbeidsplass, men når man som forelder da senere på dagen tusler inn på en arena for å se barnet og barnets kompiser spille kamp så er det plutselig legitimt å skrike og brøle mot motstanders spillere og til dommertrioen. Det er liksom legitimt å snakke så stygt til unge dommere at de står og nesten tar til tårene. Det er liksomt legitimt at barna våre sitter i garderoben og er forskrekket over hva de har blitt kalt av motstandernes foreldre.

Mobbingen tar rett og slett ikke slutt. Ikke uten grunn… Vi gjør jo egentlig ikkenoe..

Om igjen og om igjen. Skjebner, død, lidelser. Det avdekkes det ene jævlige tilfellet etter det andre. Tilfeller der stor- og lokalsamfunn har sett på uten å løfte en finger. Tilfeller der barn så tydelig viser at de ikke har det bra, men samfunnet reagerer ikke før det er for sent. Når det så er for sent.. da kommer politikerne. Da skal det settes inn tiltak. Alltid etterpå. Det er tydeligvis aldri ressurser å hente i forkant, det må gå galt først. Det er typisk norsk politikk det å alltid skal inn å rydde opp i ettertid. Det er typisk norsk politikk å alltid skulle sette inn tiltak for sent. Hvor mange barn skal egentlig måtte bøte med livet eller få hele oppveksten ødelagt fordi voksne ikke vil i “krigen”.

Les: Voksne uten ryggrad etter vilje!

Det er simpelthen ikke gangbart at det er viktigere å diskutere plattheter når det finnes liv som ødelegges rett rundt hjørnet. Hva i all verden betyr sjokoladepålegg i den store og hele sammenhengen?

Samfunnet vårt syder jo av mobbing og nedrakking på andres ideer og tanker. Og der er stortingspolitikerne helt i toppen. Jeg sier ikke at de mobber…men de gjør sitt ytterste for å rakke ned på og latterliggjøre hverandres politikk. Dette lærer vi jo av alle sammen, meg selv inkludert, og harselerer og tuller i vilden sky akkurat slik som stortingspolitikere. Nå er det jo slik at vi kan jo ikke bli et bomullsamfunn der alle er pakket beskyttet inn og svever bortover på en sky…men barn lærer av hva vi voksne sier… og sitter vi rundt middagsbordet og gjør narr av folk…hva skal da stoppe barn fra å gjøre det samme?

Les: Når voksne mobber med viten og vilje!

Vi trenger ikke bevege oss langt bort fra politikken før vi støter på neste opplæringsanstalt i dårlig oppførsel og mobbing. Realityshowene… Paradise Hotel, Farmen, Robinson… alle show der man går inn for å sverte de andre, snakke bak ryggen, lure de, etc.. De fleste av oss voksne håndterer jo dette, men skjønner barn det? Skjønner unge ungdommer at det spilles et spill eller går de ut i verden dagen etter å tenker at dette er helt gangbart og at det er nettopp sånn verden er. Blabla-blabla jada, barn skal ikke se på dette, men det ligger på nett..de søker seg frem. TV-selskapene søker selvsagt etter kontroversdeltakere. Det er det det blir tv av.

Les: Rollemodeller på idrettsarenaer!

Vi er dessverre ikke noe veldig mye bedre i idretten enn i resten av samfunnet. Det slenges mye med leppa i idretten, ute på banen, i garderoben, etc.. Akkurat det får vi kanskje ikke stoppet….men det er hva du sier som teller. Det er så klart viktig å sette fokus på dette og…men mer viktig enn det er for trenere og lagledere, foreldre og foresatte å rett og slett følge med på om ungene er inkluderende for alle eller om de driver å fryser ut enkelte individer basert på det ene eller andre kriteriet.

Les: Vi leker ikke med Cubus-unger!

Det starter hjemme. Ingenting kan få meg til å forandre mening på det. Hvis vi som foreldre snakker høflig til hverandre og om hverandre så lærer barn helt fra de er små at det er ikke greit å fryse ut enkeltindivider. Det er simpelthen ikke greit å ødelegge oppveksten til andre mennesker bare fordi de ikke har råd til den og den jakka…den og den buksa.. At de ser slik og slik ut… Hvem sin jobb er det å sørge for at barn ikke er i stand til å tenke sånn…jo det er oss foreldre/voksne.

Les: Skamløse bursdagsforeldre!

Jeg tenker fortsatt på den gangen min yngste skulle i bursdag til en i klassen i 1 klasse på barneskolen. Jeg visste ikke hvem det var da han sa det og så spurte jeg “å, er det han mørke?”… Da så han bare rart på meg….. “Hæ? Mørk?”… Det hadde han ikke lagt merke til… De bare lekte de.. Det var en oppvåkning for meg i hvordan jeg skulle ha hodet med meg når jeg snakket med barn, ja alle sammen.

Les: Jada, vi skal snakke med barna, men glem ikke foreldrene!

Når det gjelder mobbing osv folkens… Dette er ikke noe “de andre” skal fikse… Det er ikke noe noen av oss kan tillate oss å ikke ta stilling til. Neste gang kan det være deg, barnet ditt eller barnebarnet ditt.. Vi må involvere oss alle sammen og tørre si i fra.

Takk!

Fy faen foreldre: First Price unger…?

#mobbing #stopp #involver #mot

Barneoppdraglese = Det menneskelige vepsebol.. 

Det er hjemme barn skal lære folkeskikk. Det er hjemme barn skal lære å oppføre seg. Det er hjemme barn skal lære gode spisevaner. Det er hjemme barn skal lære gode rutiner for søvn og hvile. Det er hjemme barn skal lære gode rutiner for hygiene, på kropp, hår og tenner. Det er hjemme barn skal lære å gå, stå, sitte. Det er hjemme barn skal få sin første lærdom i å bli små mennesker som vil fungere ute i samfunnet.

Annonsørinnhold

I butikk nå: Sommerens lekreste kjoler

Hvis man som voksen, og i voksent par ser for seg å få barn, og planlegger å få barn, men ikke er klar for feks å stå opp om morgenen, ikke er klar for å følge opp på skole, ikke er klar for å dele tid, ja da bør du kanskje la være å få barn. Så enkelt er det. Barn trenger struktur. Barn trenger å lære gode rutiner fra de er små. Barn trenger mye fra de er små..de trenger det hjemme..og lærer de ikke basisen så har de et “handicap” i oppveksten i forhold til alle de andre barn som står der med riktig ballast hjemmefra.

Husk: Små barn har store ører!

Selvfølgelig skal hjem og skole samarbeide. Men de skal samarbeide på toppen av det grunnlaget hjem (og evt barnehage) har lagt sammen for barnet slik at barnet er istand til å komme på skolen for å motta lærdom. Det er derfor læreren er på skolen, for å undervise, for å lære bort, i hovedsak kunnskap.

Det er foreldrene som har hovedansvaret for barnet og barnets oppdragelse..!

Ikke barnehagen.

Ikke skolen.

Foreldrene.

(Jada, det finnes spesielle tilfeller og spesielle barn…som vi har ordninger for..men det er fortsatt foreldrene som har ansvaret).

Kona og jeg føler oss til tider helt “uttafor”…

Helt siden vi fikk barn har vi vært nøye og påpasselige med å lære barna våre den helt vanlige folkeskikken og oppdragelsen. Dette enkle med å si “ja takk”, “nei takk”, “takk for maten” for å nevne noe har gått lett og enkelt, og vi har i hvertfall følelsen av at våre barn blir oppfattet som høflige og repektfulle utenfor hjemmet også. Det at de eldre barna også spør “kan jeg gå fra” når de er ferdige med middagen har kommet naturlig ettersom vår livssituasjon har forandret seg med hensyn til alderssammensetningen rundt middagsbordet (noen er litt tregere enn andre).

Det hender at vi faktisk blir sittende i stuen på kveldstid og snakke om det er vi som er på totalt ville veier eller om det er noe som har gått “litt” galt i basisoppdragelsen ute i samfunnet. Det virker som at det å vise hensyn, vise respekt, være høflig etc av mange blir totalt tilsidesatt for egen vinning av såvel store som små. Jeg sier ikke at alle er sånn, men jeg sier at det er altfor mange som går rundt og tråkker på andre mennesker uten tanke på om de sårer de.

Dette enkle med å reise seg for de eldre på buss/tog for eksempel. Vi gjorde det på båten på vei hjem fra ferie. De relativt unge voksne som satt ved siden av leet ikke på en finger for å la de eldre som stod få sitte. Lærer ikke foreldre dette bort lenger, eller driter folk bare i det sålenge de får sitte selv?

Det handler på ingen måte om at barn skal tuktes slik de gjorde før. De foreldrene blir i dag anmeldt og straffet, det handler om å snakke med barn, forklare for barn, være flinke for og med barn, vise barn rett oppførsel etc.

Voksne som utnytter andre voksnes godhet, voksne som unnlater å hjelpe, voksne som er bedritne rollemodeller for egne og andres barn. Hvor er den sunne sjelen som vil ha et bedre samfunn? Jeg leste reportasje her om dagen om en som var i en ulykke og opplevde at folk ikke stoppet for å hjelpe.. Den artikkelen minnet meg på opplevelsen vi hadde på motorveien utenfor Oslo for noen år siden (Vi var første bil etter ulykke) <– klikkbar. Dette er nå endel år siden og jeg har lest gang på gang om folk som ikke stopper,. Hvorfor? Jeg er ikke i tvil om at vi ville gjøre det samme om og om igjen. Det er å bry seg, vise medmenneskelighet…vel, i tillegg til å gjøre sin plikt.

Lærere, trenere, sfo-frivillige forteller om barn som er så spydige og hånlige at de nesten ikke tror det er mulig. De eier ikke respekt for de eldre, de gjør som de vil og de evner knapt å si unnskyld for ting de gjør og blir tatt på fersken i å gjøre. Hvorfor blir noen barn sånn? Hvs alle oppdrar (som de fleste ynder å si), hvorfor blir noen så inn i granskauen uhøflige og andre ikke?

Noen som har noen gode svar på hvorfor?

Jeg avslutter med en hyggelig opplevelse fra året som gikk:

I går opplevde jeg noe gledelig på slutten av dagen. Herved gis en virtuell blomst til en småbarnsfamilie som var på Kiwi Hønefoss i går.

Dagen min startet med en kjøretur til Strømstad og deretter Nordby for å handle litt av hvert. Disse kjøreturene gir meg, tror jeg da, alltid flere rynker og grå hår på grunn av kjøreferdigheter, eller mangel på sådanne, til mine medtrafikkanter. Det bremses i tuneller, skiftes fil uten signal eller sjekk blindsone, ligger i venstrefil under fartsgrense etc. Gårsdagens kjøring toppet seg vel da jeg tok igjen en bil i venstre fil (høyre var helt ledig) som etter lang tid endelig la seg ut høyre slik at jeg kunne passere for deretter la seg tilbake i venstre fil… jaja, nok om kjøring.

På ettermiddagen måtte jeg innom butikken her hjemme. Jeg parkerer og begynner gå mot inngangen da et par i ca 25-30-årene kommer ut. De har en sønn på 4-5 år samt en datter på 2-ish som moren bærer på armen. Gutten ser noe søppel på bakken og begynner sparke det bortover.

Da skjer det gledelige. Mammaen og pappaen reagerer ganske likt og sier “Hei XX, la være med det, plukk det heller opp og kast det”.

Gutten svarer som de fleste gjør “men det er jo ikke jeg som har kasta det på bakken”.

Da svarer mammaen: “Det vet jeg, men du trenger ikke hjelpe til med å spre søppel på parkeringen, da tar du det heller opp og kaster det i søpla”.

Gutten mumler bittelitt men plukker det opp og kaster det, er like blid og får skryt/takk av moren og faren sin.

Dette fortjener en stor virtuell blomst 🙂

Det er altfor mange som rett og slett gir komplett F… i sånne ting. Det gledet meg å se på en lørdags ettermiddag. Jeg sier ikke at alle skal flyge rundt å rydde søppel hele tiden, men ved å lære barn at søppel skal i søppelkasser så blir det kanskje mindre og mindre av forsøpling rundt omkring.

#barn #foreldre #oppdragelse #hjem #skole #struktur #rutiner

Det er ikke sjelden jeg får sånne kommentarer på innlegg jeg legger ut om det ene og det andre i vårt samfunn.

Jeg skriver jo ikke bare om hockey, som blogg-headingen min sier: jeg skriver om alt og alle, og hockey. Dessverre er det vel slik at mannlige røster på blogg ikke har den altfor store tilhengerskaren og derfor heller ikke når gjennom til mange nok selv om innleggene er viktige og aktuelle nok.

Derfor er det ekstra gledelig når et innlegg treffer folket slik som Fy Faen Foreldre; First Price unger..? har gjort. Det gjør at jeg også har lyst å dele igjen innlegg jeg har skrevet tidligere som jeg mener er viktige.

De innleggene handler underlig nok ikke om sport 😉 men om livet generelt og de vanskeligheter/situasjoner vi alle sammen kan havne opp i. Så, her er det bare å klikke seg inn og lese om man vil.

Mitt absolutt mest leste innlegg er Skjære unge mennesker i dagens Norge med 113 tusen lesere totalt. Dette innlegget handler om hva jeg mener er en ødelegging av det norske muntlige språk. Mange er enige, mange er uenige, det er lov, vi bor ikke i et diktatur. Mye diskusjon i kommentarfeltet i dette innlegget, men majoriteten ser ut til å være enig i mitt syn.

Et innlegg jeg skrev i kroppspress/operasjonspress-debatten rundt kvinner og kvinnekroppen var En mann forelsker seg ikke i kjønnsleppa di. Innlegget er et forsøk på å fortelle unge kvinner at det er ikke hvordan du ser ut nedentil etc som avgjør om en mann liker deg eller ikke. Innlegget er lest av 29 tusen lesere så langt, men fortjener i mine øyne langt flere lesere så kanskje flere får opp øynene for hvor ille dette er blitt.

Et annet innlegg jeg er veldig fornøyd med er Skamløse bursdagsforeldre som totalt er lest av 11 tusen lesere (skulle ønske det var mange flere). Innlegget handler om bursdagsinvitasjoner i barnehage/barneskole og den mobbing/utfrysing foreldre kan være direkte årsak til ved å ikke bruke hodet når invitasjon til barnebursdag skal gjøres. Innlegget inneholder en ABC på bursdagsinvitasjon.

Ett av de mest diskuterte innlegg jeg har skrevet er Oppdra ungen din selv, læreren/treneren har ikke tid. Dette var et innlegg i debatten rundt barneoppdragelse og hvem som egentlig har ansvaret for grunnoppdragelsen til barn. Her kom det mange innsigelser på hvem som skulle stå for oppdragelsen og at det var jo vanskelig når man var syk osv. Innlegget er kun lest 3000 ganger…det burde vært 300 tusen så mye rart man hører om i disse dager. Mitt syn på dette står fast fortsatt: Foreldre har ansvaret, uansett!

Noen andre som har ansvar er toppbloggere, og kvinnelige toppbloggere spesielt. Innlegget Jeg er så glad jeg ikke har døtre er et innlegg rettet mot den kvinnelige elite av bloggere som fraskriver seg sitt ansvar som “rollemodeller”.

Det siste innlegget jeg vil nevne er kanskje det jeg håper når ut til aller flest lesere med tid, og også det innlegg jeg mener er viktigst at folk tar til seg. Det heter : Hva vet du egentlig om den som er syk? Innlegget handler om å bry seg om, og ikke med når man ser en venn, nabo, kollega som er sykemeldt være ute og gjøre noe. Innlegget har dessverre ikke nådd ut til flere enn rundt 3000 pr nå. Dette er et innlegg jeg oppfordrer spesielt til å dele i sosiale medier etc.

Alle mine innlegg, de jeg har nevnt her, og de andre som finnes, er frie til å deles og brukes om man finner det verdt det.

Mvh

Jim

snap: Jimbo-33

-som prøver bidra med det han kan.

#samfunn #oppdragelse #medmenneskelighet #barn #voksne #hensyn #kropp #kroppspress #sex #samliv #pupper #silikon #botox #rynker #rompe #lepper #bryster #butlift #strutterompe #struttepupper #kjønnsleppe #schylling #schøttdeig #aaaaarghh

Har jaget etter status blant nåtidens foreldre gjort at folkeskikk og manerer hos barn/ungdom ryker?

Jeg smir mens jernet er varm og jeg faktisk ligger på topplisten, på topp faktisk

Jada, jeg får sikkert masse pes av foreldre som føler seg truffet eller mener selv de har en meget god unnskyldning for at nettopp deres barn sliter. Men; Det er ikke til å stikke under en stol at man både ser og hører om barn og ungdom som allerede i veldig ung alder har absolutt null respekt for voksne og de voksnes ord. De viser total mangel på evne til å respektere regler og normer for hva som er normal akseptert oppførsel. De samme barna viser null forståelse for adferdskorrigerende tiltak, snarere snur de seg heller rundt og svarer på en frekk og spydig måte. Hvem lærer de det av?

Det er ikke bra å høre om tidligere lærere som hentes inn på akademier og SFO-ordninger som etter hvert bare gir seg på grunn av de totalt respektløse ungene som gjør akkurat som de vil. Det er ikke bra å høre om voksne som bare gir opp fordi enkelte barn nærmest terroriserer det miljøet de befinner seg i. Hvordan skal en frivillig på SFO for eksempel reagere på daglig trakassering samt oppleve at ingen gjør noe med det? Jeg har selv pratet med voksne som ikke orket mer, barna ble rett og slett for spydige og uforskammede på daglig basis til at det var verdt det.

Hvem sin feil er det så? Barna? Foreldrene? De voksne rundt?

Det er min påstand at om barn har med seg basisoppdragelse hjemmefra så løser det meste seg ute. Det finnes i mitt hode absolutt ingen unnskyldning for at man ikke har lært barna sine å være høflig og vise respekt. Det å si “ja takk”, “nei takk”, “takk for maten”,  etc. samt respektere de voksne i en samtale er ingen tryllekunst å lære bort. Man trenger ikke være pedagog for å få til det. Barna/ungdommene trenger ikke være enig i alt de voksne sier, det er måten ting blir sagt på fra barn/ungdom som har forandret seg veldig de senere år.

Skal skolen oppdra? Skal idrettslaget, korpset, speideren oppdra? Vel, både ja og nei. Skole og foreninger er med på å oppdra med hensyn til å det å lære barna sosialisering. Grunnoppdragelsen er alltid, og kommer alltid til å være foreldrenes ansvar. Det er nok også dessverre slik at det går en mengde foreldre rundt og tror at akkurat deres barn er selve definisjonen på gullunge mens de i virkeligheten er mobbere av verste sort.

Les også: Oppdra ungen din selv, læreren har ikke tid.

Hvorfor vil de ikke åpne øynene? Hvorfor lar de det gå så langt? Hvem har ansvar for å si ifra?

I mine øyne begynner alt hjemme når foreldre ikke setter skikkelige grenser og lærer barna å respektere hverandre og andre mennesker.

Jeg har de siste 3 år observert småbarnsfamilier “på nytt” pga vår egen situasjon og nytt inntog i barnehage og skolesituasjoner.

Jeg har selv sett 4-5 år gamle barn stå i barnehagen og skjelle ut sine egne foreldre.

Jeg har selv sett 1-klassebarn himle med øynene til lærer når de får en beskjed.

Jeg har selv sett 1-2 klassebarn regelrett vise avsky mot lærere som ber de gå gangvei og ikke krysse parkeringsplass.

“It takes a village to raise a child”.. heter det ikke det? Hvorfor er vi alle da så feige at vi ikke tør ta det steget vi egentlig må og bør ta med hensyn til å oppdra også andre sine barn?

Er vi alle med på å la “generasjon drittunge” vokse opp? Dette gjelder selvsagt ikke alle barn, men der det før var 1 i en skoleklasse er det nå 5. Hvordan vil dette se ut om nye 20-25 år?

Til slutt, før du fyrer deg helt opp: Ja det finnes forskjellige måter å oppdra på. Det er ikke det jeg snakker om. Dette handler om noe helt annet. Dette handler om uforskammede unger helt ned i 5-6 års alder. Hvem har de lært av?

Enda mer til slutt… Ja, det finnes uforskammede voksne og…som tror de kan ture frem akkurat som de vil uten konsekvenser… De folka tror jeg ikke det finnes noen redning for….

#barn #ungdom #generasjon #drittunger #oppdragelse #foreldre #samfunn #forandret

..og for å vise at jeg ikke bare er seriøs: En mann og hårfjerning i intime soner