Kjemp mot kroppspress og overfladiskhet med alle midler.
Drit og dra med hele Vixen for denne gang. Det finnes viktigere ting her i verden enn en prisutdeling som fremstår mer rigget enn amerikansk wrestling og russisk valg tilsammen.
Skjønnhetstyranniet må kjempes mot med alle midler. Det er skremmende hvordan kropp har blitt en så stor kilde til følelsen av mislykkethet.
Som pappa til ungdommer, og som mannen til en lærer på barne- og ungdomsskole får jeg med meg hvor ille dette har blitt. Unge, spesielt jenter, sluker rått dette med kropp og hvordan man helst skal se ut som presenteres på blogg.
Ulrikke Falch og Kristin Gjeldsvik står for en motvekt til alle disse kvinnelige, såkalt vellykkede, bloggerne som tar botox her og silikon der, som slanker seg og lever på oppkok av hybelkaniner samt skvisede salatblader. Hadde det vært opp til meg så burde enkelte av de bloggerne disse to prøver å være motvekt til hatt alderssperre for å kunne bli lest.
Hvor i all verden er integriteten til desksjefer og redaktører når de for eksempel fronter en blogg der overskriften er «min neste operasjon»? Har de så lite gangsyn, og så stort pengejag, at de ikke ser at slike blogger ødelegger for unge jenters kroppssyn? Der sitter altså ei dame med opererte pupper og klager.. og samtidig sitter ei 13-14 år gammel jente med halvutviklet kropp og føler seg mislykket pga at puppene ikke er like store.
Jeg skjønner at mange av disse bloggene er kjempestas å få lesere til, men et snev av siling hadde vel ikke gjort noe. Det viser seg jo at mange av disse kropps-bloggerne har NULL gangsyn på å være sitt ansvar bevisst. Da bør kanskje allmennheten gjøre det for de.
Vi har kommet så gærent ut her i Norge nå at folk kvier seg for å dusje annet enn i ene-dusj. Livredde for å bli sett, få kommentarer, føle seg utsatt, etc. Det er jo ikke slik vi vil ha det.
Slutt med opphausing av kroppsinnlegg med mindre det handler om sunnhet og at man er bra nok som man er. Tenk om redaktører etc sendte en melding til alle disse som bruker kropp i innleggene sine for å få klikk og fortalte at de ikke vil være med på dette lenger. «Det er flott å lese at du skal på ferie, men vi trenger ikke se rompa di i en stringtruse for det»…
Attpåtil skrevet av en 47-åring med sans for sport, humor og generell oppdragelse?
Nok en gang opplever jeg at klikktall på bloggen bikker langt over det vanlige. Jeg skulle selvsagt håpe det var en Pulitzer-verdig tekst som gjorde det denne gang, men det var selvfølgelig ikke det, det var rett og slett dette: Åpent brev til Frode Øverli/Pondus. Dette omhandler, ehh.. vel, du får klikke deg inn og lese selv.
Det er ikke til å komme bort fra at det gir en viss god-følelse å se klikktallene på en blogg fyke i været, ikke like mye som SophieElise og alle andre av disse såkalte rosa- sminke- outfit og fitnessbloggerne selvsagt, men ganske så greit oppover skalaen. Det morsomme hadde jo vært om man klarte blande seg med topp 10 som den eneste ikke-Nettavisen-promoterte bloggen. Jeg klarte det nesten i går. Havnet på 13 plass.
Hvordan havnet jeg ved en tidligere anledning på topplisten? Jo, jeg skrev følgende innlegg: En mann forelsker seg ikke i kjønnsleppa di. Dette er et innlegg der jeg rett og slett prøver å fortelle jenter/damer/kvinner at det er ikke nødvendig å forandre på alt mulig ved kroppen. Les gjerne også : Gi mer faen damer! Les innleggene, del det om du er enig og vil at så mange som mulig av ungjenter i norges land skal få dette med seg. Til nå har 35 tusen mennesker lest dette. Jeg skulle ønske 350 tusen hadde lest. Hei Nettavisen, VG, Dagbladet og Aftenposten. Kjør artikkel!
Nåvel:
Innlegget nevnt over har fått mange kommentarer, takk så mye for det for det. Men, jeg er selvsagt ikke ferdig med å stå frem for for mannen. Rett og slett gi mannen et ansikt, ikke fjellet mannen da, den norske mann..
Er det noe en mann stort sett ikke vil så er det å gå til legen. Det lar vi være inntil vi blir jaget dit. Men, noen ganger må man bare, som jeg opplevde for noen år siden. Dette er kanskje den flaueste opplevelsen jeg noensinne har hatt; innlegget: En mann, En rompe, En lege!
For halvannet år siden tok jeg så steget og lot fruen få sjansen til å slutte med hormoner etc i kroppen. Jeg bestilte time hos en snipp-snipp-doktor. Steriliseringsprosessen ble selvsagt behørig blogget om: En mann, En pung, En skalpell!
For noen år siden leste jeg en nord-norsk sak om menn og bruk av hårfjerningskrem. Det er ikke noe hemmelighet at jeg lå i fosterstilling av latter etter å ha lest den saken. I ettertid av dette så tok jeg den teksten og bokmålifiserte den: En mann og hårfjerning i intime soner!
Den siste saken jeg vil dele med dere er en skikkelig mannemann-sak. Fikse ting sjæl sak. Nuff said: Når oppvaskmaskinen ikke vil starte!! (banna bein, denne har mange spart mye penger på)
Les og del gjerne.
…og om du mener du har lest noe jeg har skrevet før, kanskje det var denne: Skjære unge mennesker i dagens Norge.. Jeg er like forbanna på skjøtt, skjino og skjærlighet enda jeg…
Er det blitt slik at vi skal lære unger at man nærmest er daua-klein om man har litt snørr i nesa?
Skal barn være hjemme om de ser litt slitne og slappe ut en dag?
Driver ikke alle å gjør narr av menn med såkalt man-flu?
Driver ikke alle å gjør narr av menn som er pjuske?
Samtidig menes det altså at et barn snørra renner litt på skal lære at da er man hjemme?
Hvor er logikken?
Har man en av de vanlige sykdommene eller feber etc.. så er jo saken grei.
Men sliten?
Snørrete?
Forkjølet?
Hvor mange dager skal egentlig foreldre ha rett på fri fra jobb om det skal tas fri fra jobb hver gang et barn har en buse i nesa? Hvordan skal samfunnet vårt være i nærheten av å gå rundt om foreldre skal ha fri hver eneste gang et barn er litt blass i øya?
Hva lærer et barn av “stakkars deg” prat?
Hva lærer et barn av sykeliggjøring av alminnelige tilstander?
Skjerpings!
Man er ikke sjuk selv om snørra renner litt, man er forkjølet.
Man er ikke sjuk selv om man er sliten, man er sliten.
I elevundersøkelsen 2017 sier altså 6,6% av elever at de har blitt mobbet minst to til tre ganger i måneden. Tilsvarende tall fra året før var 6,3%. Nå kommer en ny “kost” inn fra Høyre og skal følge godt med på dette. Jan Tore Sanner skal reise rundt og besøke mange skoler det kommende året for å søke etter hva som virker mot mobbing etc. Ny mann med ny oppfinnelse av kruttet som vanlig etter en regjeringsrokering. “Det at vi nå ser en liten oppgang, er ikke veldig overraskende, men det er likevel uakseptabelt. Jeg vil ha resultater. Jeg vil ha en nedgang. Jeg vil at barn skal være trygge når de går på skolen” uttaler Jan Tore Sanner til Dagbladet.
Vel, Jan Tore Sanner: Det begynner ikke med ungene, det begynner med oss voksne. Det er vi som må gå foran. Inntil vi, for dette er alle sitt ansvar, klarer å forandre oss så kan klarer hvert fall ikke ungene det.
Om igjen og om igjen. Det avdekkes det ene tilfellet etter det andre. Tilfeller der stor- og lokalsamfunn har sett på uten å løfte en finger. Tilfeller der barn så tydelig viser at de ikke har det bra, men samfunnet reagerer ikke før det er for sent. Når det så er for sent, da kommer politikerne. Da skal det settes inn tiltak. Alltid etterpå. Det er tydeligvis aldri ressurser å hente i forkant, det må gå galt først. Det er typisk norsk politikk det å alltid skal inn å rydde opp i ettertid. Det er typisk norsk politikk å alltid skulle sette inn tiltak for sent. Hvor mange barn skal egentlig måtte bøte med livet eller få hele oppveksten ødelagt fordi voksne ikke vil i “krigen”.
Det er simpelthen ikke gangbart at det er viktigere å diskutere plattheter når det finnes liv som ødelegges rett rundt hjørnet. Hva i all verden betyr sjokoladepålegg i den store og hele sammenhengen?
Samfunnet vårt syder jo av mobbing og nedrakking på andres ideer og tanker. Og der er stortingspolitikerne helt i toppen. Jeg sier ikke at de mobber…men de gjør sitt ytterste for å rakke ned på og latterliggjøre hverandres politikk. Dette lærer vi jo av alle sammen, meg selv inkludert, og harselerer og tuller i vilden sky akkurat slik som stortingspolitikere. Nå er det jo slik at vi kan jo ikke bli et bomullsamfunn der alle er pakket beskyttet inn og svever bortover på en sky…men barn lærer av hva vi voksne sier… og sitter vi rundt middagsbordet og gjør narr av folk…hva skal da stoppe barn fra å gjøre det samme?
Vi trenger ikke bevege oss langt bort fra politikken før vi støter på neste opplæringsanstalt i dårlig oppførsel og mobbing. Realityshowene… Paradise Hotel, Farmen, Robinson… alle show der man går inn for å sverte de andre, snakke bak ryggen, lure de, etc.. De fleste av oss voksne håndterer jo dette…men skjønner barn det? Skjønner unge ungdommer at det spilles et spill eller går de ut i verden dagen etter å tenker at dette er helt gangbart og at det er nettopp sånn verden er. Blabla-blabla jada, barn skal ikke se på dette…men det ligger på nett..de søker seg frem.. TV-selskapene søker selvsagt etter kontroversdeltakere.. Det er det det blir tv av…
Vi er dessverre ikke noe veldig mye bedre i idretten enn i resten av samfunnet. Det slenges mye med leppa i idretten, ute på banen, i garderoben, etc.. Akkurat det får vi kanskje ikke stoppet….men det er hva du sier som teller. Det er så klart viktig å sette fokus på dette og…men mer viktig enn det er for trenere og lagledere, foreldre og foresatte å rett og slett følge med på om ungene er inkluderende for alle eller kom de driver å fryser ut enkelte individer basert på det ene eller andre kriteriet.
Det starter hjemme. Ingenting kan få meg til å forandre mening på det. Hvis vi som foreldre snakker høflig til hverandre og om hverandre så lærer barn helt fra de er små at det er ikke greit å fryse ut enkeltindivider. Det er simpelthen ikke greit å ødelegge oppveksten til andre mennesker bare fordi de ikke har råd til den og den jakka…den og den buksa.. At de ser slik og slik ut… Hvem sin jobb er det å sørge for at barn ikke er i stand til å tenke sånn…jo det er oss foreldre/voksne.
Jeg tenker fortsatt på den gangen min yngste skulle i bursdag til en i klassen i 1 klasse på barneskolen. Jeg visste ikke hvem det var da han sa det og så spurte jeg “å, er det han mørke?”… Da så han bare rart på meg….. “Hæ? Mørk?”… Det hadde han ikke lagt merke til… De bare lekte de..
Når det gjelder mobbing osv folkens… Dette er ikke noe “de andre” skal fikse… Det er ikke noe noen av oss kan tillate oss å ikke ta stilling til. Neste gang kan det være deg, barnet ditt eller barnebarnet ditt.. Vi må involvere oss alle sammen og tørre si i fra.
Blir du forbanna når du ser denne bokstaven? Kjenner du nakkehårene reise seg og føttene skrape i bakken som oksen i tyrefekterarenaen? Kommer sinnarynken fortere enn snerken legger seg på den brune sausen? Blir du rett og slett møkk irritert hver gang du ser denne bokstaven?
Da kan du f*** ta deg en bolle og dra til fastlegen din og sjekke alt fra krumme nesehår opp i hjernen til gnissesår i rompefestet på grunn av trusestrikken.
Vi har nå begynt å kjøre med vår eldste sønn. Han har tatt kurs, betalt for kurs, og fått papirer på at han har lov å øvelseskjøre med oss.
Men da må vi sette på den L’n bak på bilen.
Det vi da opplever er bilister som ser på vår bil som noe som nærmest må A) dyttes for å få den til å øke farten, og B) Kjøres forbi mer eller mindre uansett hvor vi er.
Vi er veldig på det å holde flyten i trafikken så sakte kjører han ikke. Det spiller forsåvidt ingen rolle heller, for glemmer vi ta av L’n så skal jaggu biler forbi da og. Vi opplever biler som er langt bak som kjører veldig for fort for å legge seg opp i ræva på vår bil og dytte.
Vis litt hensyn til biler med L på i trafikken for svarte! Det blir jo bare verre om det «dyttes» eller tutes i kryss etc, da kveles jo bilen og ting tar enda mer tid.
I etterkant av dette har det så vært en konkurranse om å få være arkitekten bak det nye bygget som skulle stå på samme tomta.
Mange har ment mye om bygget, jeg også selvsagt, og det er ikke til å unngå heller for dette bygger ligner på ingen måte på en tradisjonell kirke i det hele tatt sett utenfra. Inne har jeg ingen peiling på for jeg jobber hardt for å slippe å sette mine bein innenfor vegger der en selvpålagt dommedagsprofet skal fortelle meg og alle andre tilstede hvor jævlige mennesker vi er, selv i gledelige stunder.
Dette bygget er i min mening komplett skivebom som erstatning for kirken som stod der. Arkitekten må jo ha sett bilder av «Holmenkollen by night» da bygget ble tegnet. Bygget ser rett og slett ut som en hoppbakke, dog en litt vindskeiv en, men at en eller annen kommer til å stå på ski oppå der en vinter er uungåelig. Kanskje blir bakkerekorden uteserveringa på Hotell Ringerike?
Skaterampe er bygget også kalt. Ikke så rart det heller, og rykter sier at noen allerede har vært på taket med skateboard. Når det er sagt; Du kommer ikke til å se meg oppå der med skateboard utførende en 240 mcgrab med tvist-turn med det første. Vinterstid er det mulig du kan se en snowboarder oppå der utføre en 360 flippover med douchebaggrab så lett som bare det.
Kanskje burde man invitere Helene Olafsen til Hønefoss for å se henne kjøre litt på taket først og så danse litt inni bygget etterpå?
Nåvel..
Bygget er bygget. Det står der. Det vil ikke bli revet igjen. Oppfatningene er delt om utseendet på nye Hønefoss kirke.
Men:
En ting kommer man ikke bort fra; Dette ser ikke ut som en kirke. Basta. Du kan være kristen, glad-kristen, sur-kristen så mye du vil for meg. Du kan være tilhenger av bygget så mye du vil. Du kan syte i lokalavisen så mye du vil. Det vil ikke forandre min og veldig mange andres oppfatning av bygget..
Det ser ikke ut som en kirke. Det ser ut som en hoppbakke eller skaterampe.
Giskesaken bare eskalerer. Nå står varslerne frem og forteller hva han gjorde samt at advokater tilogmed internt i AP mener Giske muligens brøt loven da han #metoo trakasserte unge politikerspirer i eget parti. Giske er pr akkurat nå sykemeldt.
I kjent stil kommer jo nå andre, Tajik, på banen og er forferdet selvfølgelig, akkurat som om de ikke har visst dette lenge. Nå ser vi i ekte Arbeiderpartistil først uforbeholden støtte, og når man ser det ikke funker, kast offeret til ulvene.
Faktum er at Giske har driti på draget. Han er tatt med buksene nede viklet rundt anklene og jeg spår et renn av varslinger mot han nå i fra nåværende og tidligere Auf’ere.
Det som nå er interessant er:
A) Hvor mange toppledere og politikere, nåværende og tidligere, skjelver nå i buksene og bare venter på å bli varslet om at de er «anmeldt»?
B) Kommer selskaper/partier nå selv til å sette igang en massiv utrensking av folk «alle har visst om» for å slippe dårlig PR og heller prøve være på offensiven og «ta ansvar»?
C) Hvor mange jenter/damer sitter egentlig nå ute i Norges land og teller på knappene om de skal varsle?
Og..
D) Når kommer første #metoo varsel mot en kvinnelig leder/politiker?
Hvorfor står du da foran speilet og sier sånt til deg selv?
Kjære unge mennesker i dagens Norge: Vær så snill å ikke les mer av disse såkalte toppbloggernes “råd og tips” vedrørende kropp, mat og livsstil. De lever i et boble som er så håpløs hva gjelder reelt liv at det er vondt å se på. De spyr ut penger på den ene behandlingen etter den andre som liksom skal gjøre deg lykkelig. Det blir du ikke.
Jeg vet f*** meg ikke om noe lagidrett som medfører mer sutring enn landslagshåndball for kvinner.
Joda, det blir en del støy av herrelandslaget i fotball og…men sutrenivået når ikke håndballdamene opp til 2 stripa på Adidas-sokken engang.
Først er det sutring i forkant av mesterskap. Den ene etter den andre av damene sutrer over å ikke bli tatt ut, ene og alene virker det som bare på bakgrunn av at de har jo vært med før. Det spiller liksom ingen rolle hva de gjør nå eller hva landslagssjefen mener. Når det så roer seg littegranne så starter sutringen blant de som er tatt ut fordi den og den av damene som var med i fjor ikke er tatt ut dette året.
Så er det sutring i mesterskapet fordi det ikke arrangeres akkurat som handballdamene og landslagssjefen med haremet sitt ønsker og mener er optimalt. Det sutres over mat, hotell, buss, bane, ja det meste. Det sutres over reisetid til og fra kamp, det sutres over hviletid, det sutres tilogmed over taktikken til motstanderlaget.
Etter mesterskapet starter så spesielt sutringen innad i landslaget over A) Hvordan det gikk hvis de ikke vant, og B) hvordan opplegget i mesterskapet ødela for alle de brilliante planene norges tropp hadde lagt. Eneste som noensinne har vært verre å høre på i etterkant av noe er Per-Mathias Høgmo..
Så kommer media på banen og hjelper damene igang med enda mer sutring. Der sytes og klages det over lite spilletid, at den og den ikke var med, målvaktsvalg, taktikkvalg, totalopplegg etc. Bare sutring fra ende til annen. Jeg tror ikke jeg enda har lest en overskrift som sier noe i nærheten av “Vi vant sølv i VM” eller lignende. Media på sin side sutrer vel sikkert fordi de ha gull-overskriftene klare allerede i oktober og må finne på noe nytt.
At avisene skal være fulle av sutring og bortforklaringer i dagesvis etter et VM-sølv er rett og slett håpløst. Jada, målet er selvsagt å vinne, men når det ikke gikk så aksepter at denne gang var noen andre bedre og slutt med sutringen.
Juletiden er igjen her, og med juletiden kommer også tiden for ettertanke og et generelt blikk på egen tilværelse.
Slik er det vel for mange antar jeg?
Men er det slik at jeg skal være lei meg i julen på vegne av alle som ikke har det bra? Det virker slik om man tar inn alt av det som presenteres i media hvert eneste år før jul. Selv i rike flotte Norge er det jo ikke vanskelig å finne skjebner som ikke har det bra. Selv i trygge Norge er det ikke vanskelig å finne tragiske tilfeller som gjør at noen og enhver kanskje vil sette ribba i halsen om man velger/ikke klarer å håndtere inntrykk.
Jeg må ærlig innrømme at terror i Europa kontra i midt-østen fortsatt treffer meg på en helt annen måte på tross av at jeg lovet meg selv noe annet. Jeg må også innrømme at jeg etter hvert bare rynker litt på nesa av alle skytingene i USA, helt galt selvsagt, men hva kan vi gjøre med det all den tid de har valgt en komplett idiot til president der borte som ikke vil se på lovgivningen engang. Jeg innrømmer også at jeg nærmest er glad for at man endelig har tatt rotta på den norske helligheten hva gjelder doping og balansekunst helt på grensa av hva som er lovlig bruk av medikamenter. Jeg må også helt ærlig innrømme at det godter meg at den ene etter andre ryker med i #metoo kampanjen når det er fortjent, samtidig som det “gleder meg” at den skinnhellige troen på ærlige ordentlige nordmenn i alle ledd i arbeidslivet endelig får på pukkelen.
Det er så mye man egentlig skal være lei seg for at skulle man være solidarisk så hadde man ikke tid til annet.
Men; Er det riktig å gjøre dette i julen?
Er ikke julen en tid da man skal kose seg med familien sin?
Jeg tenker jo det. Det er da jeg prøver roe ned og være med min familie. Blir noen andres liv noe bedre av at jeg sitter hjemme og er lei meg på vegne av andres triste skjebner? Medfølelse, ja selvsagt, men å nærmest kutte ut julen, hjelper det noen?
Jeg er faktisk litt lei av alle som snakker julekosen ned, det være seg politikere, miljøværnere, besserwissere eller treningsguruer. For de aller fleste nordmenn så er julen en tid da vi unner oss litt ekstra, tilogmed vi som egentlig ikke har noe spesielt ekstra i hverdagen. Skal ikke det være lov fordi det finnes mennesker som ikke har det like bra? Eller skal vi gjøre det beste ut av det og så håpe at andre sakte men sikkert også får det bedre?
Julen for meg er rolige dager. Fri fra jobb. Pinnekjøtt, kalkun, ribbe.. Juleøl og et glass rødt. Juletre og julepyntet stue. Late morgener og sene kvelder. Glede i ansiktet på kone og barn. Leker som tyter på gulvet noen dager. Katter som leker med julepapir. Barnåler på gulvet. Clementiner og nøtter i skåler. Snoking på kjøkkenet etter litt bacon fra kalkunen, svor fra ribba eller et teststykke pinnekjøtt. Koking og mosing av kållabien. Grøt med mandel. Poteter og verdens beste brune saus laget fra bunnen av (helt sant, ikke fra pose). Barn som koser seg med sitt og dukker opp en gang imellom etter forsyninger.
Så; tilbake til overskriften….
Nei.. Jeg skal ikke være lei meg i julen. Det vil jeg ikke.
