Stå til høyre, gå til venstre.. Hvor vanskelig kan det være???
Vi har alle vært på disse rulletrappene. Enten de er bratte, slake eller flate…vel, da heter de jo strengt tatt rullefortau, men regelen for bruk er den samme. Man skulle jo tro dette var like lett selv for den minst globetråtteraktige innavlede fjonballe fra dalstroka innafor, som for hipster-dufusene opp-puppa på kaffe latte og croissanter med sjokoladefyll til 200 kroner stykket på Aker brygge… men neida;
Hva skjer, jo vi blir stående bak hva jeg kaller rulletrappterrorister som noen åndsamøber inntil vi drister oss til et lite kremt eller unnskyld. Er man heldig så får man et smil og de flytter seg. Er man uheldig blir man sett på som noe fra jura-tiden da alle egentlig skulle stå stille og bevare krefter ifall det kom et digert rovdyr og man måtte løpe for livet.
Hva slags mennesker støter vi så på i disse rullende latsekkoppfinnelsene.
Jo vi har ungdomsgjenger som henger og slenger over hele bredden. Som ikke viser antydning til å flytte seg med mindre du truer med juling, samt å dra opp saggebuksa så nøttene klunker så hardt sammen at du tror julemusikken er startet. Noe av samme ulla er to eller flere venninner som står og snakker på vei opp eller ned. De flytter seg ikke en millimeter med mindre det er en eller annen hot dude som kommer travende. Til alle andre himler de med øynene og ser teitere ut enn blondinene inne på Paradise Hotel hvis du bare så mye som ymter frempå at du gjerne vil snike deg forbi tightsen, struttepuppene og burberryveska stappa med skruff.
Les også : Kinobøller!
Noe av det verre er barnefamilier der de voksne har mindre IQ tilsammen enn det som strengt tatt er påkrevd av en person for å få lov å kjøre bil. Mor og far står gjerne ved siden av hverandre og lar ungene klatre på rekkverkene med de farer det medfører i seg selv, og da du kremter eller sier unnskyld så begynner de å krangle på om det er nødvendig å gå på rullefortauet, samtidig sier de høyt til ungene at “den sure mannen skal fort frem så nå må dere passe på unger”.
At to og to gamlinger står sammen i bredden og tviholder seg fast for ikke å falle og dermed ikke flytter på seg skal jeg vel strengt tatt klare å leve med.
Men; At en gruppe ungdommer/voksne med hard-bodies på vei til treningssenteret i 3 etasje ikke klarer å gå rulletrappene, men heller står å henger på rekkverkene hele veien opp og ikke slipper noen forbi; Det er hjerteinfarktfremkallende oppførsel.
Det at noen drister seg til å stå på rullefortauet på flyplassen er nå greit nok, men da må du da for faen klare å sette kofferten foran deg og ikke ved siden av sånn at det er kul i helvete umulig å komme forbi. Det å komme bak en gruppe folk på flyplassen der halvparten står på rullefortauet med kofferter og bager hulter til bulter, samtidig som andre halvparten går og vagger bortover der det ikke er rullefortau er like hjerteskærende som å lese at Trygve Slagsvold Vedum kan bli statsminister i Norge.
Les også : Bussbøller
De siste jeg har lyst å nevne i forbifarten er helgepappafedre på bytur med ungene sine. Det er lov å be den lille snørrungen du har ansvaret for annenhver helg om å stå stille på høyre side. Du blir ikke no kulere pappa om du lar ungen din løpe i rulletrappene.
Det som faktisk er en større mulighet enn at du blir kul er at du må levere tilbake en fingerløs liten unge til exen din samtidig med “søknaden” om å få slippe å se din egen unge mer.
Pass på unga i rulletrappene!
Stå til høyre, gå til venstre!
Og til slutt: Er det virkelig så vanskelig dette med folkeskikk?
